Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Vedlegg 4

Driftsinnsparingen og nåverdien som er angitt i pkt. 7.8.2.1 knytter seg til anbefalingen om å legge ned HV-07 og HV-08, og å opprette et nytt HV-distrikt med distriktsstab i Vatneleiren. Den bakenforliggende forutsetningen knyttet til størrelsen på HVs struktur er 45000 soldater og befal, i tråd med hva regjeringen også har anbefalt, jf. kapittel 6.8.2.

Regjeringens anbefaling i proposisjonen er basert på en HV-struktur på 45 000 soldater og befal. For styrkestrukturen til det foreslåtte distriktet som dekker Agder-fylkene og Rogaland er det lagt til grunn begrensede endringer, sammenlignet med styrkene som inngår i dagens HV-07 og HV-08. Det er lagt til grunn at hovedtrekkene i den eksisterende områdestrukturen videreføres, og at antallet soldater og befal i begrenset grad reduseres. Denne begrensede reduksjonen følger av forslaget om å endre HVs totale styrkestruktur til 45 000, og ikke av endringer i distriktsstrukturen.

HVs desentraliserte struktur, med geografisk forankrede innsatselementer i område- og avsnittsstrukturen, vil også i Agder-fylkene og i Rogaland videreføres hovedsakelig som i dag. Dette innebærer at det videreføres totalt sett en styrkestruktur som ivaretar og dekker Agder-fylkene og Rogaland på en god måte. Samtidig er det slik at HVs innsatsledelse ligger organisatorisk direkte under distriktsstabsnivået og er uavhengig av områdestrukturen. Innsatsen vil derfor ledes av innsatskommandoen og styrkene skal kunne settes sammen i hvert enkelt tilfelle for å løse de oppdrag og oppgaver som tildeles distriktet. I tillegg til å ha sin lokale forankring vil innsatsstyrkene på denne måten utgjøre en styrkebrønn som gjør det mulig å kraftsamle styrkene ved behov innenfor hele det nye distriktets ansvarsområde.

Den anbefalte løsningen innebærer at styrkestrukturen, avdelingslagre og lokalisering av årlig øving og trening i all hovedsak videreføres geografisk slik som i dag, men at ledelsen av innsatsen i utgangspunktet vil foregå sentralt fra den nye distriktsstaben.

Regjeringen mener at den anbefalte løsningen er en fleksibel og god løsning som vil ivareta behovene lokalt i alle de tre aktuelle fylkene, samtidig som det legges til rette for bedre å kunne kraftsamle innsats i en region med mange samfunnsviktige objekter og installasjoner.

I orienteringen det henvises til var det merkostnadene knyttet til regjeringens anbefaling i proposisjonen, sammenlignet med forsvarssjefens anbefaling i Forsvarsstudie 07, som ble presentert. Den budsjettstyrkingen på 200 mill. kroner som det henvises til er de årlige gjennomsnittlige merkostnadene knyttet til å drifte og videreføre den innretningen av Hæren som regjeringen har anbefalt i den fremlagte proposisjonen, sammenlignet med forsvarssjefens anbefaling om innretning av Hæren i Forsvarsstudie 07.

Regjeringens anbefaling innebærer en oppbygging av antall ansatte i Hæren til om lag 3 700 ansatte etter neste fire års periode, og opp mot 3800 i perioden etter. Dette er totalt sett en økning på ca. 450 ansatte i forhold til målsetningene for inneværende planperiode på ca. 3 350 ansatte. Hærens bemanning er pr. i dag ca. 3 150. Regjeringens anbefaling vil derfor over tid gi en reell styrking av Hæren med opp mot 650 ansatte, sammenlignet med dagens bemanning. Regjeringen har lagt til grunn at denne oppbyggingen særlig skal prioriteres mot de funksjoner og enheter som erfaringsmessig belastes mest i forbindelse med operasjoner i utlandet.

Basert på de forutsetningene som ligger til grunn estimeres det at Hærens driftskapittel – 1731 Hæren vil, når den anbefalte strukturen er ferdig bygd opp og implementert, være styrket med om lag 400 mill. kroner sammenlignet med 2008-nivået på dette kapitlet. I de samme beregningene er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall øvingsdøgn for avdelingene i Hæren økes fra dagens. I tillegg til dette kommer også deltagelse på større fellesoperative øvelser.

For den anbefalte hærstrukturen er også behovet for investeringer både i materiell og knyttet til eiendom, bygg og anlegg (EBA) vurdert. Utgiftene knyttet til slike investeringer inngår i de økonomiske hovedstørrelsene som er angitt i proposisjonens kapittel 9.6.1. Det er her planlagt med EBA-investeringer både i Østerdalen Garnison, på Setermoen, Bardufoss og Skjold, som følge av den nevnte oppbyggingen. Når det gjelder materiellinvesteringer er dette også vurdert ut fra behovet som følger ved å implementere og videreutvikle den anbefalte strukturen.

Totalt sett er materiellinvesteringsbehovet knyttet til den anbefalte hærstrukturen noe lavere enn den hærstrukturen som er vedtatt, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Denne forskjellen utgjør i gjennomsnitt nærmere 200 mill. kroner pr. år. Det vises her for øvrig til svar på spørsmål nr. 8 i komiteens spørsmål av 16. mai 2008. Behovet for investeringer i eiendom, bygg og anlegg økes totalt sett med om lag 650 mill. kr de nærmeste årene som følge av den personellmessige oppbyggingen, og den relokalisering av virksomhet i Hæren, som er foreslått i proposisjonen.

Forsvarets behov knyttet til flytransport dekkes i utgangspunktet både gjennom bruk av egne transportfly, gjennom chartring av sivile fly og gjennom bruk av sivile rutefly. I tillegg dekkes behovet for strategisk lufttransportkapasitet gjennom kjøp av flytimer på ”spot-markedet” samt gjennom medlemskapet i Strategic Airlift Interim Solution (SALIS). Dette medlemskapet sikrer deltagernasjonene tilgang på strategisk lufttransportkapasitet av typen Antonov 124. Tilgangen på strategisk lufttransportkapasitet planlegges også styrket gjennom deltagelse i NATOs C-17 initiativ, jf. proposisjonens kapittel 6.7.2 og 6.10.2, og forslag i St.prp. nr. 55 (2007-2008) om deltakelse C-17 initiativet.

Dagens C-130H fases nå ut av strukturen, jf. St.prp. nr. 55 (2007-2008). Dette er et ledd i forberedelsene med å innføre den nye flytypen, C-130J. For at Norge raskest mulig skal få en operativ taktisk transportflykapasitet basert på de nye flyene, er det nødvendig å fokusere på innføring av den nye flytypen. De nye transportflyene er planlagt levert fra oktober 2008 til høsten 2010. Utdanning av personell har startet og vil fortsette frem til juni 2010. Det planlegges å ha en initiell transportflykapasitet med C-130J i 2009, og innen utgangen av 2010 vil skvadronen kunne være fullt operativ.

I mellomperioden planlegges det med å videreføre eksisterende interimsløsninger, dvs. bruk av innleide sivile eller militære transportfly for å dekke det totale lufttransportbehovet. C-130H-flyene har operert med operative og taktiske restriksjoner siden mars 2005, og skvadronen ble satt på treningsstatus tidlig i 2007. En hurtig innfasing av C-130J, slik det nå legges opp til, vil legge til rette for at det raskt igjen etableres en taktisk transportflykapasitet, basert på egne norske fly.

En lang rekke av Forsvarets kapasiteter bidrar til å løse oppgaver knyttet til overvåkning av norske interesseområder, både hva gjelder maritim overvåkning og overvåkning av land- og luftterritoriet. Under episode- og krisehåndtering vil hele Forsvarets operative struktur bidra ved å sammenfatte, analysere og videreformidle informasjon.

I tillegg til de maritime overvåkningsflyene, bruk av satellitter, data fra kystradarkjeden og bruk av AIS-informasjon, spiller Kystvakten en viktig rolle hva gjelder maritim overvåkning. Evnen til sjøovervåkning vil styrkes med innfasingen av nye fregatter, MTBer, modernisering av Kystvaktens fartøyer og innfasing av nye NH-90 helikoptre.

Evnen til kontinuerlig å overvåke nasjonalt og tilstøtende luftrom opprettholdes gjennom en modernisering av sensorstrukturen. Den planlagte innføringen av NATOs enhetlige luftkommando- og kontrollsystem (ACCS) vil forbedre evnen til kommando og kontroll. I Hæren opprettholdes evne til overvåkning, primært mot grensen til Russland. Generelt styrkes evne til bildeoppbygging, etablering av situasjonsforståelse og effektiv kommando og kontroll.

Gjennom summen av de ovennevnte kapasitetene og videreutviklingen av disse, vil Forsvaret være i stand til å ivareta sine oppgaver knyttet til overvåkning på en tidsmessig og god måte.

Når det gjelder Forsvarets Orion P-3 C/N har disse nådd en alder hvor vedlikeholdet er omfattende og tidkrevende, noe som medfører at belastningen på de gjenværende tilgjengelige flymaskinene blir større. Tiden som benyttes til vedlikehold øker i takt med flyenes alder og antall flytimer.

Den langsiktige utbedringen av dette problemet, er blant annet å gjennomføre vedtatt prosjekt for strukturoppdatering av Orionflyene, ved utskifting av utslitte deler på vinger og bærende konstruksjoner. Dette prosjektet vil pågå de nærmeste fem årene.

Luftforsvaret utnytter de flytimene de har tilgjengelig på Orion i lys av den pågående oppgraderingen. En forbedring i status er forventet fra høsten 2008. Det arbeides kontinuerlig med å sikre en størst mulig tilgjengelighet på flyene i flåten, både på kort og lang sikt.

Både tilgjengelige flytimer og havgående kystvaktressurser prioriteres til nordområdene. I tillegg er det utviklet et samarbeid mellom kystverket og Forsvarets operative ledelse med hensyn til overvåking og deling av informasjon.

Forrige kapittel