Svar fra Forsvarsdepartementet v/statsråden på spørsmål fra forsvarskomiteen, datert 20. mai 2008

St.prp. nr. 48 (2007-2008) - svar på spørsmål del I

1. Begrepet "balanse i Forsvaret", benyttes en rekke ganger i proposisjonen og i den offentlig debatten. Hvordan vil Forsvarsdepartementet definere dette begrepet?

Svar:

I hovedsak benyttes begrepet "balanse" for å beskrive forholdet mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang. Når det brukes formuleringer som "etablere balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang", menes det at proposisjonens anbefalte innretning av Forsvaret med tilhørende tiltak etablerer samsvar mellom de oppgavene som er beskrevet og hva strukturen er i stand til, samtidig som bevilgningsnivået er tilpasset de økonomiske forutsetningene og beregnede kostnader ved å drifte og videreutvikle den samme strukturen.

2. Det ble i statsrådens orientering til forsvarskomiteen den 8. mai redegjort for hvordan en budsjettøkning på 800 millioner skal disponeres. Samtidig er det opplyst at dette utgjør 20% av midlene som skal bidra til balanse. 80% skal dermed fremskaffe...

Svar:

Innledningsvis er det viktig å understreke at når det i oriententeringen den 8. mai ble redegjort for hva budsjettøkningen på 800 mill. kroner dekket, så var dette i forhold til forsvarssjefens anbefaling i Forsvarsstudie 2007. I denne anbefalingen var det allerede anvist tiltak for å tilpasse oppgaver og struktur til en planforutsetning om ett flatt videreført 2008-budsjett. I orienteringen ble det derfor redegjort for økonomiske konsekvenser av de tiltak og prioriteringer som er endret fra forsvarssjefens anbefaling og til det regjeringen har anbefalt i den fremlagte proposisjonen, og hvordan dette forholdt seg til den bevilgninsmessige styrkingen regjeringen har anbefalt.

I proposisjonen er det under kapittel 9.6.3 Intern ressursfrigjøring beskrevet hvilke hovedkategorier av tiltak som foreslås i den hensikt å omdisponere midler fra lavere prioritert virksomhet til høyere prioritert virksomhet. Denne ressursfrigjøringen er beskrevet relativt til hva det ville kostet å videreføre den vedtatte strukturen i inneværende langtidsplan over tid. Som det tidligere er orientert om, blant annet i St.prp. nr. 1 (2007-2008), og som det også ble redegjort for i orienteringen den 8. mai, er det en ubalanse mellom kostnadene knyttet til å implementere og videreføre den vedtatte strukturen og dagens bevilgningsnivå. Den interne ressurfrigjøringen, gjennom interneffektiviseringen, basestiltakene og reduksjonen knyttet til materiellinvesteringsnivået, bidrar sammen med økningen i bevilgningsnivået til å rette opp denne økonomiske ubalansen og til å dekke utgiftene til den videreutviklingen av forsvarsstrukturen som regjeringen har anbefalt.

Den styrkede økonomien skal disponeres til å skape bedre utholdenhet gjennom økt bemanning i avdelinger med stor belastning knyttet til operasjoner i utlandet. Dette gjelder spesielt Hæren og Forsvarets felles støtteavdelinger innen logistikk, sanitet og samband. Det tas også sikte på å styrke bemanningen i Luftforsvaret for å sikre evnen til å understøtte egne operasjoner med basesett og luftvern. Økt ressurstilgang er også nødvendig for å følge opp innfasingen av nytt materiell som fregatter, MTBer, fregatt- og kystvakthelikoptre. Det er også prioritert å sikre at Forsvarets avdelinger kan øves mer, både i forhold til å ivareta de løpende operasjoner og beredskapsoppgaver.

3. Et viktig poeng i FS 07 er at den særlige prisstigning som gjelder Forsvaret må kompenseres ved hvert års budsjett. Hvordan vil departementet håndtere dette spørsmålet?

Svar:

Departementet legger her til grunn, slik også forsvarssjefen gjorde i sin anbefaling, at den årlige lønns- og priskompensasjonen som tilføres forsvarsrammen dekker sektorens eksternt drevne prisvekst fra år til år, etter de samme prinsipper som for øvrige deler av statsbudsjettet.

4. Uansett hvilken balanse som vil bli skapt på lang sikt synes det som om Forsvaret vil møte betydelige problemer i neste 4 års planperiode. Jfr. at forsvarssjefen i et intervju med NTB 23 april 2008 sier: "Vi må kutte i øvelser, trening, forbruk av d...

Svar:

Det er riktig, slik det antydes i spørsmålet, at det vil ta tid før summen av de tiltakene som er foreslått i proposisjonen gir den forventede effekten, og det etableres en bedre balanse mellom tilgjengelige ressurser og strukturens behov. Dette innebærer at det vil kunne gå noe tid før ambisjoner og aktivitet vil ligge på det nivå som proposisjonen angir som den ønskede fremtidige situasjonen.

Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at selv om det tar tid før tiltakene som er foreslått i proposisjonen gir full virkning, er det like fullt gjennom disse tiltakene at de økonomiske utfordringene som i dag eksisterer håndteres på en varig måte. Regjeringen mener derfor det er viktig at implementeringen av tiltakene i langtidsplanen gis prioritet de nærmeste årene. Det vil således kunne være nødvendig å prioritere ned aktivitet og trening på enkelte områder for å sikre en effektiv og god implementering av tiltakene i proposisjonen. Regjeringen vil i denne sammenheng søke å skjerme høyt prioritert aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene, samt deltakelse i arbeidet for internasjonal fred og stabilitet, gjennom aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i utlandet.

De mer konkrete prioriteringer og konsekvenser vil regjeringen komme tilbake til, primært i forbindelse med fremleggelsen av de årlige budsjettene.

5. Er proposisjonens kapittel 9.7 å forstå slik at budsjettrammen på dagens budsjett + 800 millioner er statisk, slik at ethvert avvik fra forutsetningene vil bli møtt med nye tiltak knyttet til strukturen?

Svar:

I de økonomiske forutsetningene som proposisjonen bygger på, er det lagt til grunn at bevilgningsnivået i løpet av perioden 2009-2012 trappes opp med 800 mill. kroner. Denne bevilgningsøkningen kommer i tillegg til tiltakene knyttet til intern ressursfrigjøring, jf. kapittel 9.6.3 i proposisjonen. Bevilgningsøkningen og ressursfrigjøringen vil i sum bidra til at det etableres langsiktig økonomisk balanse i forsvarsstrukturen.

Hvordan et eventuelt negativt avvik fra disse forutsetningene vil bli møtt, vil avhenge av hva avviket faktisk innebærer, og må alltid ses i relasjon til helheten, herunder også eventuelle besparelser som måtte følge på andre områder. Skulle det på et tidspunkt i gjennomføringen være slik at eventuelle avvik fra forutsetningene vurderes å være av varig karakter, og dermed påvirker balansen slik at den økonomiske bærekraften i strukturen utfordres, vil regjeringen måtte komme tilbake og foreslå ytterligere strukturelle tiltak, også innenfor perioden 2009 – 2012.

Håndteringen av en slik eventuell situasjon må også ses i sammenheng med videreutvikling av langtidsplanleggingen, som beskrives i proposisjonens kapittel 10.6. Her legges det opp til at den fremtidige utviklingen av forsvarssektoren skal foregå gjennom et mer kontinuerlig og langsiktig utviklingsarbeid. Et viktig element i dette vil være en mer behovsdrevet tilnærming til helhetlig håndtering av endringer, enten dette skyldes avvik fra forutsetningene i gjeldende planer, eller nye behov.

6. Hvilke økonomiske implikasjoner vil det a) på lang sikt b) innenfor neste 4 års planperiode ha at avgjørelsen om fremtidig basestruktur for Luftforsvaret er utsatt?

Svar:

Kostnadene knyttet til drift og videreutvikling av den basestrukturen for Luftforsvaret som er angitt i proposisjonen, er også lagt inn som del av de totale kostnadene ved å videreføre den anbefalte strukturen, både innenfor perioden 2009-2012 og på noe lengre sikt. Dette innebærer således at de økonomiske implikasjonene av den basestrukturen som anbefales i proposisjonen er ivaretatt.

I proposisjonen orienteres det om at regjeringen legger opp til å vurdere fremtidig lokalisering av kampfly, luftvern og basesett i lys av prosessen knyttet til fremskaffelse av nye kampfly. Om regjeringen etter en slik vurdering skulle anbefale endringer i Luftforsvarets basestruktur, vil eventuelle anbefalte tiltak og de økonomiske konsekvensene av slike bli lagt frem for Stortinget på egnet måte.

7. Hvordan vil opptrappingen av budsjettnivået med 800 millioner kr foregå?

Svar

Regjeringen har i proposisjonen langt til grunn at forsvarsrammen trappes opp med 800 mill. kr. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med anbefalinger om hvordan denne opptrappingen skal foregå, som en del av budsjettfremleggelsen det enkelte år.

8. Investeringsnivået er foreslått redusert med 1,6 milliarder pr. år. Hvilke investeringer vil da falle ut - og hvilke vil fortsatt kunne gjennomføres? Komiteen ber om å få seg forelagt en helhetlig oversikt over konsekvensene av en slik beslutning.

Svar:

I den fremlagte proposisjonen er det lagt til grunn en reduksjon av materiellinvesteringsnivået til et årlig nivå som ligger 1,6 mrd. kroner lavere enn det som var forutsetningene i inneværende langtidsplan. Dette er et viktig element i det som totalt sett gir den langsiktige økonomiske balansen.

I forsvarssjefens anbefaling (Forsvarsstudie 2007) var det lagt til grunn en reduksjon av materiellinvesteringsnivået til et årlig nivå som lå ca. 1,7 mrd. kroner lavere enn det som ville være nødvendig ved en videreføring av strukturen beskrevet i inneværende langtidsplan. Regjeringens anbefaling om en noe endret og større operativ struktur, medfører dermed et noe økt materiellinvesteringsbehov utover forsvarssjefens anbefaling.

Det reduserte materiellinvesteringsnivået følger dels av de endringer som regjeringen har anbefalt for den operative strukturen og ambisjonsnivået knyttet til konkrete deler av strukturen, og dels en bevisst prioritering der det ikke planlegges med å ha det høyeste teknologisk nivå på alle områder. Denne prioriteringen er i tråd med hva forsvarssjefen la til grunn i sin anbefaling.

Under følger en oppsummerende liste som angir hovedtrekkene i reduksjonen:

• En noe endret innretning av Hæren gir grunnlag for et redusert investeringsbehov på sikt.

• En noe redusert heimevernsstruktur gir noe lavere investeringsbehov på sikt.

• Reduserte investeringer som følger av at ambisjonsnivået knyttet til dedikerte NATO-kapasiteter er redusert, herunder avvikling av ambisjonen om blant annet ISTAR-kapasitet på korpsnivå, jf. kapittel 6.9.4 i propososjonen og deployerbart kjemisk laboratorium, jf. kaptittel 6.9.4 i proposisjonen.

• Reduksjon av volumet på logistikkutrustningen ved at et antall større mobiliseringsbaserte enheter er redusert, jf kapittel 6.9.2 og omtalen av anbefalte endringer knyttet til fellesavdelinger og -kapasiteter.

• Redusert ambisjonsnivå for anskaffelse av ubemannede luftfarkoster ved at det ikke lenger legges opp til å anskaffe såkalte taktiske ubemannede luftfartkoster, men kun mindre farkoster med meget begrenset rekkevidde til bruk i Hæren.

• Et redusert ambisjonsnivå knyttet til fornyelsen av IKT-infrastrukturen.

Denne omprioriteringen medfører at det på enkelte områder ikke etableres kapasiteter med den samme ytelse som lå til grunn i forrige langtidsplan, eksempelvis hva gjelder mobilt kjemisk laboratorium og ubemannede luftfarkoster. Videre legges det til grunn en noe større utnyttelse av materiellarven og anskaffelse av et færre antall enheter enn hva som lå til grunn i forrige langtidsplan.

Dette medfører samlet at de grunnleggende og viktigste kapasiter innenfor de ulike investeringsområdene vil prioriteres høyest, mens tilleggskapasiteter som kan være ønskelig prioriteres lavere, samtidig som det legges opp til en større gjenbruk av materiell som allerede er anskaffet til strukturen. Samtidig vil det være viktig å sikre at alle investeringer som planlegges og gjennomføres baseres på en nøktern ”godt nok” tilnærming. Også alternative måter å fremskaffe materiell på, bl.a. gjennom flernasjonalt samarbeid, særlig om kjøp av hyllevareprodukter og/eller materiell som produseres i stor skala - vil måtte få økt oppmerksomhet.