Vedlegg: Brev frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet til næringskomiteen, dagsett 28. mai 2008
Jeg viser til brev fra Næringskomiteen av 8. april om overnevnte forslag og mitt foreløpige svar i brev datert 23. april.
I Soria Moria-erklæringen går det frem at denne regjeringen vil "legge til rette for at frivillig sektor kan videreutvikle sin funksjon i å løse samfunnsoppgaver". La det derfor ikke være tvil om at vi vurderer forslaget med stort alvor.
Representantforslaget reiser imidlertid komplekse problemstillinger av både juridisk og faktisk karakter, og disse bør vi se nærmere på før vi tar stilling til saken.
Innkjøp av helse- og sosialtjenester er såkalte uprioriterte tjenester. De er ikke omfattet av anskaffelsesdirektivets detaljerte prosedyreregler. Det er kun tre av direktivbestemmelsene som gjelder for slike innkjøp: krav til likebehandling, nøytrale tekniske spesifikasjoner og krav til etterfølgende kunngjøring av kontrakttildelingen.
Det følger imidlertid av EØS-avtalen at også de EØS-rettslige prinsippene må følges ved kjøp av helse- og sosialtjenester, dersom slike innkjøp har grenseoverskridende interesse:
Prinsippet om gjennomsiktighet reiser spørsmål om hvordan oppdragsgivere kan sikre en passende grad av offentlighet omkring innkjøpene samtidig som det gjøres mulig å kontrollere at innkjøpsprosedyrene er upartiske. Prinsippet innebærer at en leverandør i en annen medlemsstat skal ha adgang til de nødvendige opplysninger og ha tilgang til å melde sin interesse før tildeling av kontrakt. I praksis leder dermed kravet til gjennomsiktighet lett til en form for konkurranse.
Prinsippet om likebehandling reiser spørsmål til hvordan man kan ivareta at alle aktuelle og potentielle leverandører behandles likt. Bl.a. skal leverandørene – uansett nasjonalitet – ha tilgang til de samme opplysninger, de må møtes med like krav og gis like forutsetninger for å avgi tilbud.
Grenseoverskridende interesse dreier seg om kontrakten i tilstrekkelig grad har innvirkning på det indre marked. Dette reiser spørsmål om det er mulig på generelt grunnlag å si om kontrakter om helse- og sosialtjenester har fellesskapsinteresse eller ei. Dersom dette ikke er mulig, reises det spørsmål om hvordan hver enkelt oppdragsgiver best kan gjøre denne vurderingen for hver enkelt kontrakt.
Dersom det gjøres et fullstendig unntak fra lovens krav til konkurranse for innkjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner, reises altså spørsmål til hvordan den enkelte innkjøper skal sørge for en korrekt vurdering av spørsmålet om kontrakter har grenseoverskridende interesse og hvordan de EØS-rettslige prinsippene kan overholdes.
Det må videre vurderes hvordan en kan sikre at det ikke oppstår ulovlig forskjellsbehandling mellom de ideelle organisasjonene og de kommersielle aktørene i samme marked.
I tillegg til de juridiske og praktiske utfordringene jeg har beskrevet over, bør det også vurderes hvilke tjenester som eventuelt skal unntas fra lovens krav til konkurranse. Det kan da være aktuelt å se nærmere på området barnevernstjenester. Det må vurderes i hvilken grad tjenestene faller inn under innkjøpsdirektivets bestemmelser om helse- og sosialtjenester eller om de faller inn under andre kategorier av uprioriterte eller prioriterte tjenester. Dette er av stor betydning, ettersom regelverket er ulikt for de forskjellige tjenestetypene.
Det er mange type tjenester som vil kunne bli berørt av den foreslåtte endringen, og flere departementer bør derfor involveres i arbeidet når vi skal se på rammevilkårene for ideelle organisasjoners bidrag. For å kunne gjøre en forsvarlig utredning av forslaget, trengs mer tid.
Jeg vil komme tilbake til Stortinget når en slik utredning er gjennomført.