Markedsreguleringssystemene har lenge vært et sentralt virkemiddel i den norske landbrukspolitikken, og vil fortsette å være det i overskuelig fremtid. Slike reguleringer bryter imidlertid med viktige markedsprinsipper om fri tilpasning av produksjon basert på pris og etterspørsel. Markedsordningene må derfor, etter forslagsstillernes mening, vurderes og moderniseres kontinuerlig i tråd med samfunnsutviklingen.

Avtalepartene i jordbruksoppgjøret understreket i protokoll av 13. mai 2005 at markedsreguleringssystemene er en grunnleggende del av virkemidlene i landbrukspolitikken, samtidig som partene ble enige om at fjørfekjøtt tas ut av reguleringssystemet når det gjelder avsetningstiltak.

Erfaringene med deregulering innenfor fjørfe tilsier at dette er et bra virkemiddel for å modernisere norsk jordbruk og bør vurderes også på andre måter. Utviklingen tilsier at en slik deregulering kan gjennomføres også for svin. En mer markedsbasert landbrukspolitikk vil være positivt for bønder som vil satse på fremtidsjordbruket og for norske forbrukere. Begrunnelsen for å fjerne markedsordningen for svin må imidlertid ikke være et behov for å subsidiere norsk landbruk mer.

WTO-avtalen er under reforhandling, og det er grunn til å tro at det vil komme endringer som betyr at den norske landbrukspolitikken må omlegges ytterligere. I et slikt perspektiv vil det være fremtidsrettet å ta grep nå, og spesielt for produksjon av svin, som er en produksjon der det ligger godt til rette for deregulering.

Forslagsstillerne mener at det er gode grunner for å oppheve markedsordningen for svin. For å få en overgang som ikke setter konkurransen i fare, er imidlertid overgangsordninger nødvendig.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen fjerne markedsordningen på svin."