Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Hill-Marta Solberg, Anette Trettebergstuen og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, vil understreke Europarådets betydning for å skape dialog og samarbeid for menneskerettigheter og demokratisk utvikling i hele Europa. Dette samarbeidet er bygd på felles og grunnleggende verdier som menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper.

Komiteen viser til at Europarådet har særlig kompetanse når det gjelder menneskerettigheter, demokratisering, lokaldemokrati og rettsstat, og kan gi rettledning til medlemslandene på disse områdene. Komiteen vil også peke på Europarådets arbeid for interkulturell og interreligiøs dialog.

Komiteen merker seg Regjeringens arbeid for å styrke Europarådet på dets kjerneområder og ikke spre seg for bredt. Regjeringens arbeid med å styrke samarbeidet mellom Europarådet og andre organisasjoner, slik som OSSE, EU og FN, er viktig i så måte. Komiteen støtter dette.

Komiteen støtter spesielt Regjeringens arbeid for at Russland som det siste landet skal ratifisere Protokoll 14 til Den europeiske menneskerettighetskommisjon, slik at den snarest råd kan tre i kraft og blant annet bidra til å effektivisere Domstolens arbeid. Ytterligere reformarbeid som kan avlaste Domstolens arbeid, mener komiteen bør støttes.

Med Montenegros inntreden i Europarådet er det bare Hviterussland blant europeiske stater som ikke er medlem. Det er store demokrati- og menneskerettighetsutfordringer i Hviterussland, som også medlemmer i Stortinget har engasjert seg i. Videre ser komiteen at de mange utfordringene i Øst-Europa og Kaukasus understreker at Europarådet er like aktuelt i dag som da det ble etablert.

Komiteen er godt fornøyd med at Norge gir støtte til blant annet fond for menneskerettigheter i samarbeid med Europarådets utviklingsbank (CEB) og til en database som gir informasjon om medlemslandenes etterlevelse av de enkelte sakene som har vært oppe i Domstolen. Åpenhet er en sentral verdi for å styrke både demokrati og menneskerettigheter. Lett tilgang til informasjon er en del av en slik åpenhet. Komiteen understreker at felles forståelse mellom folk, religioner og kulturer er avgjørende for å styrke det felles arbeidet for menneskerettigheter og demokrati. Etablering av Det europeiske ressurssenter for opplæring i demokrati, menneskerettigheter og interkulturell dialog i Norge, mener komiteen er et viktig bidrag.

Beskyttelse av menneskerettigheter og menneskeverd til sårbare grupper er grunnleggende for menneskerettighetene og bør stå sentralt i ethvert demokrati. Derfor ser komiteen det som positivt at Norge nå har ratifisert Konvensjonen om menneskehandel, som trådte i kraft 1. februar 2008, og som både har tiltak for forebygging, for å straffe bakmennene og for å overvåke oppfølging av Konvensjonen. Tilsvarende er komiteen godt fornøyd med at Konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuelt misbruk er vedtatt og undertegnet av Norge. Komiteen merker seg videre at det er i gang et arbeid for å vurdere om det skal utvikles internasjonale rettslige redskaper om overvåking og beskyttelse mot fremmedfiendtlighet, antisemittisme, rasisme og intoleranse.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen har støttet europakampanjene for sårbare grupper, inkludert kampanjen mot hverdagsvold, handlingsplanene for barns rettigheter og oppfølging av konvensjonene om tiltak mot menneskehandel, samt støtte til handlingsprogram for likestilling av funksjonshemmede. Spesielt er det viktig at slike verdier blir en del av barns og unges opplæring. Komiteen ser derfor positivt på at Regjeringen har støttet Europarådets ungdomskampanje.