Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Hill-Marta Solberg, Anette Trettebergstuen og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, vil understreke at det for Norge er viktig at den transatlantiske dialogen om forsvars- og sikkerhetspolitikk foregår internt i NATO-alliansen. Komiteen vil vise til at NATO er en politisk organisasjon i tillegg til en forsvarsallianse. Komiteen mener det er viktig at de allierte landene står samlet om at NATO er og må være det sentrale forumet for ivaretakelse av transatlantisk sikkerhet i vid forstand.

Komiteen vil vise til at NATO er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. NATO har en sterk forankring også fordi alliansen har maktet å tilpasse seg nye utfordringer. Ved siden av EU har NATO vært det stabiliserende elementet i de nye demokratiene i Øst- og Sentral-Europa. Komiteen har merket seg at det understrekes i meldingen at oppgaver og utfordringer står i kø, og at NATO må videreføre en nærmest kontinuerlig moderniseringsprosess for å tilpasse seg endrede rammevilkår.

Komiteen vil vise til at NATO i dag har over 50 000 tropper engasjert i fredsoppdrag på tre kontinenter, og dermed er blitt en hovedaktør i arbeidet for global sikkerhet. Komiteen vil samtidig understreke i tillegg at NATO i dag er en alleuropeisk forsvarsallianse og et viktig forum for transatlantisk sikkerhetsdialog.

Komiteen vil vise til at NATO i sitt arbeid bidrar til å sette demokratiske regjeringer i stand til å bygge opp effektive institusjoner, forhindre overgrep mot sivilbefolkningen, bekjempe organisert kriminalitet og legge til rette for økonomisk og sosial utvikling. Komiteen vil videre vise til at i dette arbeidet samarbeider NATO med FN, EU, OSSE, AU og andre organisasjoner, også for å sikre en balanse mellom politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler. Komiteen har også merket seg at NATO Response Force har vært brukt til å bistå i humanitære katastrofer.

Komiteen registrerer at den største operative utfordringen for NATO fortsatt vil være ISAF-operasjonen i Afghanistan, en operasjon alliansen overtok fra FN i august 2003. ISAF opererer med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Komiteen vil vise til at ISAF også er Norges viktigste internasjonale operasjon. Samtidig har Norge gått i bresjen for å styrke utviklingspolitikken i Afghanistan. Komiteen vil vise til den viktige koordineringsrollen ambassadør Kai Eide nå har når det gjelder bistand og sivil oppbygging. Komiteen vil understreke betydningen av at verdenssamfunnet setter inn de nødvendige ressurser til dette formålet. Komiteen vil vise til den kommende giverlandskonferansen i Paris.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre beklager at NATOs ambisjon om færrest mulig nasjonale begrensninger på bidragene i Afghanistan ennå ikke er realisert.

Komiteen registrerer at den andre store NATO-ledede operasjonen, KFOR, kan komme til å bli mer krevende som følge av at Kosovo erklærte seg uavhengig 17. januar i år. Komiteen vil slutte seg til Regjeringens vektlegging av at styrken blir videreført med gjeldende mandat og oppgaver.

Komiteen merker seg for øvrig at Norge fortsatt deltar i NATOs Operation Active Endeavour i Middelhavet. Norges bidrag har vært ubåter, fregatter, missiltorpedobåter og maritime overvåkningsfly.

Komiteen vil understreke at NATO spiller en viktig rolle i våpenkontroll, nedrustning og ikke-spredning. Komiteen vil vise til Norges rolle for å få til en sterkere innsats i nedrustningsspørsmål på NATO-toppmøtet i Bucuresti. Komiteen vil i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 237 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:61 (2007-2008).

Komiteen vil vise til at for Norge er vektleggingen av nordområdene og forholdet til Russland høyt prioritert, også i arbeidet i NATO. Komiteen har merket seg at Regjeringen i NATO-Russlandrådet (NRC) blant annet har lagt vekt på sivil beredskap, miljø- og oljevern og øvelser og trening, blant annet i søk og redning til sjøs. Komiteen har videre merket seg at Norge i november 2007 var vertskap for et NRC-seminar i Tromsø om tiltak mot oljesøl. Komiteen er enig med Regjeringen i at dialogen med Russland bør underbygges av et bredt praktisk samarbeid. Komiteen har ellers merket seg at kontakten mellom NATO og Russland i 2007 var preget av uenighet i flere sentrale sikkerhetspolitiske saker. Komiteen mener også på denne bakgrunn at NRC har en viktig funksjon som forum for politisk dialog og økt tillit.

Komiteen mener NATO bør følge opp SR-resolusjon 1325. Komiteen vil vise til at det dreier seg om viktige temaer som

• Vold mot kvinner i krig

• Kvinners deltakelse i fredsforhandlinger

• Behovet for at kvinner deltar i NATOs styrkebidrag

• Kvinners rolle i sikkerhetspolitiske fredsprosesser.

Komiteen vil, med hensyn til planene om et eventuelt fremtidig rakettforsvar i NATO-regi, vise til sine merknader i Innst. S. nr. 237 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:61 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at Norges interesser er best tjent med å opptre som brobygger internt i alliansen. I rakettskjoldsaken valgte Regjeringen motsatt strategi, noe som ikke hadde innvirkning på sluttresultatet, men som brakte Norge inn i et motsetningsforhold til flere allierte. Etter disse medlemmers mening avviker stortingsmeldingens omtale av saken delvis fra Regjeringens uttalelser til norsk presse. Disse medlemmer ser det som ønskelig at Norges videre engasjement i saken skal søke å bygge konsensus i alliansen og basere seg på slutterklæringen fra Bucuresti-toppmøtet.