Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetsutøvelse for reduksjon av NOx-utslipp som gir en fin faglig oversikt innenfor et komplisert område.

Komiteen merker seg at Norge i 1999 undertegnet Gøteborgprotokollen om reduksjon av gasser inkludert nitrogenoksider (NOx), som fører til forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at utslipp av nitrogendioksider utgjør et alvorlig forurensningsproblem som er viktig å løse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Flertallet viser til at Gøteborgprotokollen ble inngått i 1999, og at Norge ville vært i en bedre stilling med hensyn til å nå forpliktelsene dersom det hadde vært mer fortgang i arbeidet på et tidligere stadium.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonens undersøkelse konkluderer med at det er lite sannsynlig at Norge vil oppfylle forpliktelsen i Gøteborgprotokollen om reduksjon av NOx-utslipp ned til 156 000 tonn innen 2010. I perioden fra 2000 til 2006 ble utslippene redusert med 18 000 tonn, og for å kunne oppfylle forpliktelsen må utslippene som i 2006 var på 195 000 tonn, reduseres med ytterligere 39 000 tonn NOx. Komiteen er derfor enig i Riksrevisjonens kritiske spørsmål om Miljøverndepartementet har ivaretatt sitt overordnede ansvar for at Norge kan innfri sine NOx-forpliktelser på en hensiktsmessig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at målet om å innfri Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen står fast, og forutsetter at Regjeringen setter i verk virkemidler med sikte på å innfri utslippsforpliktelsene.

Flertallet viser til at NOx-avgiften kom på plass i 2007 og at det i Budsjettinnstillingen for 2007, Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), ble gitt adgang til avgiftsunntak for de bedriftene som inngår miljøavtaler med staten med konkrete tidfestede utslippsreduksjoner.

Flertallet deler Riksrevisjonens vurderinger med hensyn til at det ikke ble utarbeidet en helhetlig og dekkende utredning, hvor alle sider ved avgiften ble vurdert opp mot andre virkemidler som også er nødvendige for å nå utslippsmålet i 2010.

Flertallet mener det er grunn til å merke seg Miljøverndepartementets påpekning av at avgiften, som følge av de pågående forhandlingene om en miljøavtale, trolig heller ikke har hatt de virkninger på utslippene som ble anslått.

Flertallet mener likevel det er positivt med virkemidler som NOx-avgiften og den nylig inngåtte avtalen mellom Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner. Det overordnede målet med miljøavtalen er basert på at Norge kan oppfylle utslippsforpliktelsene i Gøteborgprotokollen. Basert på utslippsframskrivninger for 2010 innebærer dette en forpliktelse til å redusere NOx-utslippene med 30 000 tonn fordelt som tallfestede forpliktelser for 2008, 2009 og 2010. Utslippsreduksjonsforpliktelsen for 2010 skal i henhold til avtalen være fullt ut gjennomført innen utgangen av 2011.

Flertallet merker seg at Regjeringen nå vurderer hvilke ytterligere utslippsreduksjoner som kan gjennomføres på kilder som ikke omfattes av avtalen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknadene fra Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 132 (2007-2008) der det ble understreket at Norge per i dag er langt unna målet om 29 pst. reduksjon av NOx-utslipp innen 2010 i forhold til 1990-nivå, og det heter videre:

"Disse medlemmer er glad for den nylig fremforhandlede avtalen mellom staten og 14 næringsorganisasjoner om reduksjon av NOx. Tiden er imidlertid for kort til at avtalen vil redusere norske utslipp tilstrekkelig i tråd med Norges forpliktelser innen 2010.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen frem til i dag har satset alt på ett kort - en NOx-avgift som ikke virker - i stedet for å følge opp regjeringen Bondeviks strategi i St.meld. nr. 21 (2004-2005). I denne strategien ble styringseffektivitet lagt til grunn for å sikre at de valgte virkemidler oppfylte utslippsmålet innen 2010. Strategien la til grunn valg av de mest effektive tiltakene for å nå utslippsmålet, med tilrettelegging for fleksible løsninger og et mest mulig tverrsektorielt system med avgifter differensiert etter utslipp av NOx og/eller tredjepartsløsninger. Denne strategien åpnet også for direkte pålegg og krav finansiert ved hjelp av tredjepartsløsninger. …

… Disse medlemmer mener Regjeringen nå må satse mer på styringseffektive virkemidler for reduksjon av NOx-utslipp, som gjør at Norge innfrir forpliktelsene etter Gøteborgprotokollen."

Dette medlem vil peke på at dersom denne strategien med valg av de mest effektive virkemidlene var blitt fulgt opp av den nåværende regjering, ville vi i dag hatt et bedre utgangspunkt for å nå målene.

Komiteen har merket seg at undersøkelsen er grundig analysert og dokumentert med statistiske data fra SSB supplert med nødvendige dokumenter, møter og intervjuer. Det fremkommer at de viktigste utslippskildene i Norge er alle skip i norske farvann, offshore petroleumsvirksomhet, vegtrafikk og fastlandsindustri. Komiteen ser at skipstrafikken og offshorevirksomheten har vist økende utslippsmengder mens NOx-utslippene fra vegtrafikk og fastlandsindustri er avtagende.

Komiteen merker seg Riksrevisjonens konklusjoner som viser at det interdepartementale arbeidet under ledelse av Miljøverndepartementet som har ansvaret for å utrede de nødvendige virkemidler for å redusere NOx-utslippene, er blitt preget av manglende fremdrift og ikke minst resultater. Videre har komiteen merket seg Riksrevisjonens klare konklusjon som understreker mangel på virkemiddelbruk eller et helhetlig beslutningsgrunnlag for politiske valg og prioriteringer.

Komiteen registrerer undersøkelsen slik at virkemiddelbruken overfor de viktigste utslippskildene bare i begrenset grad har bidratt til reduksjoner i utslippene. Slik undersøkelsen fremlegges, ser komiteen at myndighetene ikke har benyttet den muligheten de har til å fastsette nasjonale utslippskrav til skip etter sjødyktighetsloven, samt at bruk av forurensningsloven i liten grad har bidratt til å redusere utslippene fra petroleumssektoren offshore og fastlandsindustrien. Komiteen ser at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om myndighetene ved behandlingen av planer for utbygging og drift av installasjoner på sokkelen, har utnyttet muligheten til å stille krav om bruk av lavNOx-teknologi på energianleggene.

Komiteen viser til det som fremkommer i undersøkelsen om at den vesentlige årsak til den store reduksjonen av NOx-utslippene i vegtrafikken, er forårsaket av de innførte Euro-krav i EU-direktivene for kjøretøyforskrifter som skjer hurtig ved fornyelse av bilparken i EU og EØS-landene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at figur 2 i Riksrevisjonenes undersøkelse fremstiller de totale NOx-utslipp i tonn og ikke i tonn/miles. Da skipsfarten i forhold til vegtrafikken transporterer volumvarer, vil NOx-utslipp relatert til tonn/miles vise at skipsfarten er mer NOx-utslippsvennlig pr. transportert tonn enn andre transportformer. Disse medlemmer ønsker også å fokusere på opplysninger mottatt fra en av verdens største produsenter av skipsmotorer som bekrefter at det er lite man kan gjøre for å redusere NOx-utslipp for eldre skipsmotorer uten nye store investeringer. Samtidlig må myndighetene ha i tankene at de NOx-reduserende tiltak i mange tilfeller forringer skipsmotorens virkningsgrad – som igjen betyr økt bunkersforbruk på 4–6 prosent med tilsvarende økt CO2-utslipp.

I forhold til bilens levealder har skip og spesielt passasjer- og tørrlasteskip, en levealder på opp til 30 til 40 år. Av denne årsak ser disse medlemmer at tregheten i fornyelsen av flåten har et annet tidsperspektiv enn bilparken, men NOx-effekten fra skip vil få større effekt i forbindelse med flåtefornyelsen i årene fremover, da de store internasjonale skipsmotorfabrikker har gjort et banebrytende arbeid med å redusere NOx-utslippene på de nye skipsmotorene som vil bli levert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti stiller spørsmål ved forskjellsbehandlingen mellom den norske fiskeflåten og kystfarten med blant annet hurtigruteskipene og den internasjonale skips-, cruise- og ferjetrafikk ut fra norske havner, som overhodet ikke blir belastet med NOx-avgift. Slik disse medlemmer oppfatter situasjonen, medfører dette en betydelig konkurransevridning hvor norske interesser og næringer blir skadelidende. Mens kystfart og fiske lider med økt avgiftsbelastning, slipper på den annen side de daglige og mange fergeavganger fra norske havner til Tyskland og Danmark samt den sterkt økende cruisetrafikken i norske farvann disse økonomiske belastninger – et forhold som disse medlemmer håper kan rettes opp idet NOx-avgiftene i seg selv ikke reduserer utslippene, men utviklingen i teknologien og fornyelse av flåten.

Komiteen merker seg at offshore petroleumsvirksomhet står for drøye 30 pst. av de nasjonale utslippene, hvor energianleggene står for 90 pst. mens avbrenningen av gasser (fakling) bidrar til 10 pst. av utslippene. Bruk av lavNOx-teknologi offshore er det mest effektive av tiltakene, og komiteen registrerer myndighetenes godkjenning av operatørenes plan for utbygging og drift (PUD) som et sentralt virkemiddel for å regulere NOx-utslippene fra offshoresektoren.

På samme måte som skipsmotorer har komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merket seg at en reduksjon av NOx-utslippene offshore, automatisk vil medføre et økt utslipp av CO2.

Komiteen viser til at det etter fremlegging av Riksrevisjonens rapport er etablert et NOx-fond for næringslivet. Komiteen viser til at etter at Stortinget i desember 2006 gjorde vedtak om å etablere en fondsordning, tok det lang tid å få etablert et mandat for forhandlingene, og at dette ikke kom på plass før høsten 2007. Etter at enighet ble oppnådd i januar 2008 om hovedpunktene i en avtale, har Miljøverndepartementet brukt lang tid på å få ferdig notifikasjonen til ESA, slik at avtalen kunne undertegnes først 14. mai d.å. Komiteen viser til at det på grunn av disse forhold ikke har vært mulig for Riksrevisjonen å vurdere virkningen av en slik ordning. Komiteen har grunn til å tro at denne ordningen vil virke positivt på reduksjonen av norske NOx-utslipp.

På denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti antyde at den foreslåtte prøvetiden for NOx-fondordningen er noe kort.

Disse medlemmer stiller også, som Riksrevisjonen, spørsmål ved om Norge fortsatt kan påberope seg å være et foregangsland innen arbeidet med å begrense langtransportert luftforurensning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser fram til at Regjeringen legger fram nye framskrivninger av NOx-utslippene høsten 2008 og at Riksrevisjonen følger denne saken videre.