Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til at bakgrunnen for undersøkelsen er at IKT har vært et viktig virkemiddel til økt effektivitet og bedre samhandling i helsetjenesten og at det har vært nasjonale satsinger på IKT og helse siden 1997. Målet med undersøkelsen har vært å belyse bruken av IKT som virkemiddel til bedre samhandling og mer effektiv ressursutnyttelse i helsetjenesten.

Komiteen mener det er kritikkverdig at til tross for ti år med nasjonale satsinger på IKT og helse, er store deler av informasjonsflyten i helsetjenesten fortsatt papirbasert. Selv om det er fokus på den elektroniske samhandlinga mellom nivåene og mellom helsepersonell, mener komiteen at riksrevisjonsrapporten underbygger at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har ivaretatt sitt ansvar for å følge opp de nasjonale IKT-satsingene. Norsk helsevesen står med ett ben i den papirbaserte verden og ett ben i den elektroniske verden, noe som medfører doble rutiner og merarbeid mange steder.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens funn avdekker mangelfull utnyttelse av elektroniske pasientjournaler (EPJ) i helseforetakene. Innføring av EPJ er en forutsetning for elektronisk samhandling, både innen spesialisthelsetjenesten og mellom helseforetak og allmennleger. Mens allmennlegene har brukt EPJ i flere år, pågår det i helseforetakene en gradvis overgang fra papirjournal til elektronisk journal.

Undersøkelsen viser at alle helseforetak unntatt ett har innført EPJ, men den elektroniske journalen har ikke erstattet papiret. Komiteen er bekymret for om ledelsen i mange helseforetak er for lite opptatt av å legge til rette for en god utnyttelse av EPJ, og at arbeidet med å planlegge og realisere gevinster hittil ikke har fått nok oppmerksomhet i helseforetakene. Samtidig mener komiteen at både helseforetakene og de regionale helseforetakene har et ansvar for å sikre at EPJ-systemene som er innført, bidrar til at sykehusene kan løse sine oppgaver på en bedre måte. Komiteen mener Helse- og omsorgsdepartementet må forvisse seg om at dette blir høyere prioritert også hos de regionale helseforetakene.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonens funn avdekker at målene for elektronisk meldingsutveksling ikke er nådd. Henvisning og epikrise er de viktigste meldingstypene i samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Komiteen mener det er viktig at pasientinformasjonen utveksles på en rask og sikker måte – både for å sikre god oppfølging av pasientene og for å sikre en effektiv ressursutnyttelse i helsetjenesten – og viser til at det siden 1997 har vært et mål at henvisninger og epikriser skal utveksles elektronisk. Videre viser komiteen til at det i forbindelse med innføringen av sykehusreformen ble forutsatt at helseforetakene innen 2003 skulle sette i gang nødvendige forberedelser for å tilby elektroniske epikriser og motta elektroniske henvisninger. Riksrevisjonens undersøkelse viser at rundt halvparten av epikrisene fortsatt sendes bare på papir, og bare 8 prosent av henvisningene sendes elektronisk. Komiteen mener dette er kritikkverdig.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonens funn avdekker at det er behov for sterkere nasjonal styring. Organiseringen av helsetjenesten er kompleks med mange enheter og beslutningsnivåer, og nasjonal styring og koordinering er nødvendig for å sikre at IKT blir tatt i bruk som et effektivt virkemiddel til å realisere helsepolitiske mål. Undersøkelsen viser at det er bred enighet blant aktørene om behovet for sterkere og mer tydelig nasjonal styring dersom målene for elektronisk samhandling skal nås.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange av målene i disse satsingene ikke er nådd, og at helsetjenesten ikke godt nok utnytter de mulighetene IKT gir, noe komiteen er bekymret over. Etter Riksrevisjonens vurdering har Helse- og omsorgsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt sitt ansvar for å følge opp de nasjonale IKT-satsingene. Det samme gjelder å sikre at IKT utnyttes som et virkemiddel til å oppnå en bedre helsetjeneste og en mer effektiv utnyttelse av ressursene, noe komiteen mener må følges opp snarest på hensiktsmessig måte av Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet har hatt ansvaret for gjennomføringen av den nasjonale strategiplanen S@mspill 2007. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har reist spørsmål om manglende samsvar mellom ansvar og virkemidler har bidratt til svak måloppnåelse, og videre om Helse- og omsorgsdepartementet har stilt tydelige nok krav om hvordan de regionale helseforetakene skal bidra til å realisere målene i S@mspill 2007. Komiteen vil understreke at de regionale helseforetakene har en viktig rolle i arbeidet med den videre IKT-utviklingen i helsetjenesten. Det er Helse- og omsorgsdepartementets ansvar å følge opp de regionale helseforetakene, for å sikre at målene i S@mspill 2007 realiseres.

Et godt samarbeid mellom de ulike delene av helsetjenesten er viktig for å sikre pasientene god behandling, pleie og oppfølging. Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener IKT i for liten grad er tatt i bruk som et virkemiddel for å bedre samhandlingen mellom sykehus og kommunale pleie- og omsorgstjenester, og mellom sykehusene og allmennlegene. Komiteen er kjent med at pleie- og omsorgssektoren står for hoveddelen av kommunikasjonen med sykehusene ved inn- og utskriving av pasienter, og at Riksrevisjonen har reist spørsmål ved om virkemidler som kan fremme elektronisk samhandling mellom kommuner og sykehus, i tilstrekkelig grad er tatt i bruk. Komiteen mener det er helt nødvendig å ta i bruk flere virkemidler slik at målene om elektronisk samhandling mellom sykehus, kommuner og allmennleger kan realiseres. Komiteen mener Helse- og omsorgsdepartementet må ta et aktivt ansvar også gjennom finansieringssystemet, for å sikre dette arbeidets framdrift og standardiserte løsninger.

Komiteen er opptatt av at Helse- og omsorgsdepartementet har et særskilt ansvar for å sørge for bedre samhandling mellom kommuner og sykehus, noe som må bety tydeligere føringer om at sykehusene tar i bruk mer IKT og legger til rette for enda mer bruk av elektronisk samhandling med kommunene.

Komiteen understreker at satsingen på bedre informasjonsteknologi i helsetjenenesten er svært viktig for å sikre et bedre helsetilbud til pasientene og en bedre utnyttelse av ressursene i sektoren. Samtidig vil komiteen fremheve at hensynet til personvernet må ivaretas når nye IKT-baserte løsninger tas i bruk. Helseopplysninger er i sin natur av svært sensitiv og privat karakter, noe som tilsier at hensynet til personvernet må veie tungt i sammenheng med formidling av slik informasjon. Utvikling av elektroniske pasientjournaler vil både gi muligheter for bedre beskyttelse av taushetsbelagt informasjon, og samtidig reise nye problemstillinger eksempelvis knyttet til hvem som skal få tilgang til EPJ. Komiteen mener at Regjeringen må påse at personvernet blir ivaretatt på en best mulig måte i forbindelse med implementeringen av ny informasjonsteknologi.