Vedlegg: Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 15. mai 2008
I forslaget har representantene Korsberg, Asmyhr og Fostervold omtalt en rekke enkelthendelser og henvendelser de har mottatt om Mattilsynet. Representantene har konkludert med at det er behov for at Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat og for at Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen med et felles mattilsyn.
Før jeg gir departementets vurdering av de konkrete forslagene fra representantene, vil jeg gi noen kommentarer til de forholdene som trekkes fram som bakgrunn for representantforslaget. Svaret er utarbeidet i samråd med Fiskeri- og kystministeren og Helse- og omsorgsministeren.
Jeg er enig med representantene i at etableringen av ett felles mattilsyn for land- og sjøbasert matproduksjon med tilsynsansvar langs hele produksjonskjeden, var et riktig grep. Erfaring i det løpende arbeidet og fra flere enkelthendelser har vist at det er hensiktsmessig å ha et tilsynsorgan som har kunnskap om hele produksjonskjeden og som kan fordele ressurser og sette inn tiltak der det er mest effektivt for å nå de målene som er satt. Sammensatte saker som berører hele matproduksjonskjeden, kan håndteres mer effektivt og helhetlig.
Jeg er videre enig med representantene i at Mattilsynet er gitt sterke virkemidler til bruk i arbeidet for å bidra til at målene i lovgivningen blir nådd. Disse virkemidlene var det bred politisk tilslutning til ved Stortingets behandling av matloven.
Spørsmålet om Mattilsynet skal være en serviceetat er mer sammensatt. Et avgjørende element i godt tilsynsarbeid er å bidra til at de som det blir ført tilsyn med, har kunnskap om hva regelverket krever. God veiledning om kravene i regelverket er derfor et av virkemidlene tilsynet bruker for å få forbedringer, i tillegg til å kontrollere at regelverket blir fulgt. I St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Landbruks- og matdepartementet har de fagansvarlige departementene uttrykt en forventning om økning i både veilednings- og tilsynsaktiviteten i Mattilsynet.
Mattilsynet skal være en serviceetat i den forstand at de skal gi god veiledning om samfunnets krav slik det er fastsatt i regelverket. De fagansvarlige departementene forventer også at Mattilsynet innenfor rammene av de målene som er satt, skal arbeide på en måte som legger til rette for verdiskaping, jf St. prp. nr. 1 (2007-2008).
Den viktigste oppgaven for Mattilsynet er gjennom veiledning og tilsyn å bidra til at målene i den lovgivningen tilsynet forvalter, blir nådd. Disse målene omfatter blant annet trygg mat, god plante-, dyre- og fiskehelse, god dyre- og fiskevelferd samt ivaretakelse av forbrukerhensyn som kvalitet og redelighet. Mattilsynet skal primært påse at næringslivet opptrer på en slik måte at de samfunnsmålene som er satt i lovgivningen, blir ivaretatt. De tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre lovgivningens krav, vil kunne oppleves belastende for den enkelte virksomheten.
Mattilsynets hovedoppgave er å sikre trygg mat og ivareta andre viktige hensyn for befolkningen. Undersøkelser viser at befolkningen har høy tillit til Mattilsynet. Representantenes utsagn om at Mattilsynet er ment å tjene næringslivet innen matproduksjon blir derfor ikke fyllestgjørende.
Mattilsynet arbeider fortsatt med den utfordringen som ligger i å få et enhetlig tilsyn i en desentralisert organisasjon med myndighet på mer enn 60 distriktskontorer. Opplæring, erfaringsutveksling og utvikling av et felles elektronisk tilsynssystem er viktige virkemidler for å få en enhetlig praktisering av regelverket i Mattilsynet. Regelverket på matområdet gir i økende grad målrettede krav heller enn detaljerte krav til fysisk utforming, som for eksempel hvor høyt opp på veggen det må være flislagt. Dette innebærer større grad av skjønnsutøvelse både i virksomhetene og hos tilsynsmyndigheten. Jeg ser det som en stor fordel at den kompetansen Mattilsynet har, er nær virksomhetene i en distriktsbasert organisasjon. Jeg vil fortsatt ha oppmerksomhet på arbeidet for større grad av enhet i Mattilsynets tilsynsarbeid. Målrettet regelverk kan imidlertid oppfylles på ulike måter. Dette vil ofte være positivt for næringsutøverne fordi det åpner for fleksibilitet. En konsekvens er at tilsynet kan akseptere ulike løsninger for å fylle de målrettede kravene, noe som av enkeltaktører kan oppleves som forskjellsbehandling.
Regjeringen er opptatt av en åpen, brukerrettet og effektiv forvaltning. For en tilsynsetat som Mattilsynet, er det derfor viktig at brukerne får god informasjon om sine rettigheter og plikter etter det regelverket tilsynet forvalter. Denne informasjonen har Mattilsynet gjort tilgjengelig på sine nettsider. Mattilsynet opplyser at de legger ned betydelige ressurser i å gjøre denne informasjonen tilgjengelig på en mest mulig brukervennlig måte. Mattilsynet orienterer også om klageadgang og andre rettigheter i både tilsynsrapporter og annen korrespondanse med virksomhetene.
Mattilsynet opplyser at de årlig gjennomfører i størrelsesorden 50.000 tilsyn i enkeltvirksomheter, utover det kontinuerlige tilsynet som skjer i kjøttkontrollen. Mattilsynet er bevisst på at de skal utføre et profesjonelt tilsyn som oppleves som forutsigbart, skikkelig og tydelig av dem de fører tilsyn med. Departementene er også opptatt av at tilsynet oppleves konstruktivt og møter brukerne med en positiv grunnholdning. Mattilsynet opplever at de har stor oppmerksomhet mot å etterleve verdiene åpenhet, raushet, engasjement og redelighet i møte med virksomhetene. I følge Mattilsynet får de ikke mange tilbakemeldinger på at etaten oppleves som lite servicerettet.
Representantene trekker i sitt forslag fram en del enkeltsaker som hevdes å være uheldig behandlet av Mattilsynet.
Når det gjelder vedtak om sanering av fisk smittet med VHS-virus, er dette en sak der Fiskeri- og kystministeren som er fagansvarlig, mener Mattilsynet har handlet i samsvar med lover og forskrifter som gjelder på området, og i samsvar med våre forpliktelser etter EØS-avtalen.
Jeg er enig med representantene i at det er viktig at Mattilsynet sørger for en god intern ressursfordeling som gir mest mulig ressurser til det utadrettede arbeidet. Dette har også departementet lagt vekt på i styringsdialogen med Mattilsynet, jf St. prp. nr. 1 (2007-2008).
Når det gjelder småskala slakting, er dette også tillatt i Norge i samsvar med EØS-regelverket. Det finnes flere eksempler på vellykkede småskalaslakterier. Mattilsynet har blant annet gjennom et eget prosjekt hatt særlig oppmerksomhet på veiledningsarbeidet overfor små virksomheter.
Departementene og Mattilsynet har lagt vekt på oppfølging av de svakhetene ved Mattilsynets kontrollvirksomhet som ESA har påpekt. ESAs inspeksjoner gir et viktig grunnlag for forbedringsarbeidet i Mattilsynet.
Departementene mener at Mattilsynet har gjort en omfattende og god innsats for å bidra til å tilrettelegge for fortsatt eksport av norsk sjømat til Russland. I følge Mattilsynet er det fra næringen gitt uttrykk for at Mattilsynets samarbeid med russiske myndigheter har gitt Norge en konkurransefordel sammenliknet med andre land i det russiske markedet.
Når det gjelder dyretragedier, er hovedutfordringen å fange opp slike saker i tide ved å etablere og utnytte nettverk i landbruket. Dette er en problemstilling jeg følger opp i dialog med Mattilsynet og næringen.
Den alvorlige saken med smitte av E. coli fra spekemat har vært gjenstand for flere evalueringer, både av et regjeringsoppnevnt utvalg og av Det Norske Veritas på oppdrag fra Mattilsynet. Det er gjort tiltak både i og utenfor Mattilsynet for å gjøre evnen til å håndtere lignende saker bedre i fremtiden. Blant annet er samhandlingsrutinene med Nasjonalt Folkehelseinstitutt og andre etater forbedret.
I 2006 fikk Mattilsynet på eget initiativ gjennomført en ekstern gjennomgang av organisasjonen for å gjennomgå status på sentrale områder. Det ble i denne gjennomgangen pekt på flere utfordringer, særlig knyttet til organisering og styring/ledelse. Som oppfølging av denne organisasjonsgjennomgangen, har Mattilsynet iverksatt flere forbedringsprosjekter. Blant annet er ansvaret for hovedkontoroppgaver og fellesfunksjoner for etaten, som utføres både ved hovedkontoret og flere regionkontor, nå samlet under felles ledelse fra hovedkontoret. Mattilsynet har også gjort enkelte endringer på distriktskontorene, og tilsynet har arbeidet med ytterligere klargjøring av oppgaver og ansvar mellom forvaltningsnivåene i etaten. Det er videre gjennomført flere tiltak for å forbedre intern styring og ledelse.
Ut fra det som er anført ovenfor, mener jeg at det ikke er nødvendig å utarbeide en handlingsplan med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat. Mattilsynet skal primært medvirke til å ivareta de samfunnsinteressene som er nedfelt i lovgivningen på en god måte. Aktiv og god veiledning om regelverkets krav er et av flere viktige virkemidler. Virkemiddelbruken må til enhver tid samordnes og tilpasses forholdene.
Det synes å være bred enighet, også blant forslagsstillerne, om at det var riktig å etablere et felles mattilsyn med ansvar for hele produksjonskjeden fram til siste omsetningsledd av både landbasert mat og sjømat. Det er som anført ovenfor, allerede gjennomført to evalueringer av E. coli-saken. Disse evalueringene har gitt godt grunnlag for forbedringsarbeid både i Mattilsynet og i samarbeidende institusjoner. Det er også i Mattilsynets regi gjennomført en bred organisasjonsgjennomgang og iverksatt forbedringstiltak. Min oppfatning er at Mattilsynet har god oppmerksomhet mot læring, forbedring og videreutvikling.
I styringsdialogen med Mattilsynet er jeg sammen med de andre fagansvarlige departementene, opptatt av å få en grundig rapportering fra Mattilsynet som grunnlag for læring og videre oppfølging. Jeg vil fortsatt medvirke til at Mattilsynet utvikler seg videre i tråd med de målene som ble satt ved etableringen, og at etaten fortsetter forbedringsarbeidet i tråd med blant annet de styringssignalene som er gitt i budsjettproposisjonen.