Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til forslaget fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om utarbeidelse av en handlingsplan for å gjøre Mattilsynet til en serviceetat. Komiteen viser til at forslagsstillerne ber Stortinget anmode Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat, og gjennomføre en evaluering av ordningen med et felles mattilsyn.

Komiteen merker seg at bakgrunnen for forslaget er at det bør gjennomføres en evaluering av de erfaringer man har opparbeidet seg etter at ordningen med et felles mattilsyn for land- og sjøbasert matproduksjon ble opprettet. Det gjelder spesielt hvordan Mattilsynet opptrer overfor næringslivet innen matproduksjon. Dette for at personer og næringsliv som har kontakt med og fremmer sine synspunkter overfor Mattilsynet ikke skal bli overkjørt, men føle at de blir tatt på alvor.

Komiteen mener i likhet med forslagsstillerne at ordningen med et felles mattilsyn for land- og sjøbasert matproduksjon er en riktig organisering. Slik vil sammensatte saker som berører hele matproduksjonskjeden, håndteres mer effektivt og helhetlig.

Komiteen viser til brev fra landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, mottatt 15. mai 2008 (vedlagt). Komiteen merker seg at Regjeringen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig at Mattilsynet sørger for en god intern ressursfordeling som gir mest mulig ressurser til det utadrettede arbeidet, noe det er lagt vekt på i styringsdialogen med Mattilsynet, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det fortsatt gjenstår utfordringer med å få et mer helhetlig tilsyn i Mattilsynet, som har mer enn 60 desentraliserte distriktskontor. Komiteen viser til at regelverket på matområdet i økende grad gir målrettede krav i motsetning til detaljstyring. Dette innebærer mer bruk av skjønn hos virksomhetene og tilsynsmyndighetene. Et resultat av dette er at man vil få noen variasjoner i utøvelsen av myndighet. Komiteen vil også vise til at det er stor variasjon i de bedriftene Mattilsynet fører tilsyn med, og da er det ofte til næringsdrivendes beste at det kan øves skjønn.

Komiteen mener at klare sentrale retningslinjer vil gi regionkontorene de føringene som skal til for å kunne utføre et helhetlig tilsyn som sikrer trygg mat og ivaretakelse av dyrs og menneskers velferd.

Komiteen viser til at det i svarbrevet fra landbruks- og matministeren fremgår at det er satt i verk tiltak for å forbedre Mattilsynet. Det er gjennomført to evalueringer av E. coli-saken, og det er i Mattilsynets regi gjennomført en bred organisasjonsgjennomgang og iverksatt generelle forbedringstiltak. Komiteen mener det bør være et mål for Mattilsynet, og andre offentlige institusjoner, å ha kontinuerlige interne evalueringer av organisasjonen. Dette vil medvirke til at de er i stand til å utføre de oppgaver som de er blitt pålagt.

Komiteen merker seg at Regjeringen er klar over problemstillingen rundt det å fange opp dyretragedier i tide. Dette er en problemstilling Regjeringen vil følge opp i dialog med Mattilsynet og næringen.

Komiteen viser til at i svarbrevet fra landbruks- og matministeren vil ministeren og de fagansvarlige departementene være opptatt av å få grundig rapportering fra Mattilsynet som grunnlag for videre drift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at enhver offentlig etat bør vurdere sin egen service, og ut fra dette ser ikke flertallet at det er nødvendig med en egen handlingsplan for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat. Videre mener flertallet at en evaluering av felles mattilsyn vurderes løpende og rapporteres årlig til Stortinget gjennom budsjettproposisjonen.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at alle offentlige etater bør utarbeide en serviceerklæring som er lett tilgjengelig på etatens nettsider, på samme måte som mange kommuner har overfor sine innbyggere. Disse medlemmer kan ikke se at Mattilsynet har en slik erklæring på sine nettsider. En serviceerklæring vil bidra til å synliggjøre at Mattilsynet er en serviceetat for de næringsdrivende, i tillegg til den kontrollfunksjon som etaten har. En serviceerklæring bør gi uttrykk for hvilke plikter Mattilsynet har som etat overfor samfunnet og de virksomheter som den skal tjene, men også hvilke rettigheter bedrifter og enkeltpersoner har overfor Mattilsynet.

Disse medlemmer viser til brev fra Sjømatbedriftenes Landsforening (NSL) til næringskomiteen, datert 7. april 2008, hvor det fremkommer mange svært nyttige opplysninger om hvordan Mattilsynet fungerer og hvilket forbedringspotensial Mattilsynet har på flere områder. Disse medlemmer mener det er viktig at Mattilsynet går i dialog med næringslivet slik at områder med forbedringspotensial kan forbedres. Det er viktig å merke seg at mange mener at Mattilsynet opptrer med en forskjellig praksis i de forskjellige regioner. Selv om det skal være muligheter for utøvelse av skjønn i Mattilsynets virksomhet, mener disse medlemmer at det er uheldig dersom det oppleves som om tilsynet har uensartet praksis. Disse medlemmer mener derfor at Mattilsynet må ta dette på alvor og legge mer ressurser inn på å få en mer ensartet forvaltningspraksis.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat.

II

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen med et felles mattilsyn."

Komiteens medlemmer fra Høyre har i likhet med forslagsstillerne mottatt henvendelser fra aktører i næringslivet som påpeker at det er stor forskjell på hvordan Mattilsynets forskjellige regionkontorer fungerer. Disse medlemmer er enige i at det er uheldig dersom Mattilsynets opptreden og praksis ikke oppleves som å være et enhetlig tilsyn i de forskjellige regionene. Disse medlemmer mener at Mattilsynet må ha en felles forvaltningsstandard, og at hovedkontoret må sørge for at regionkontorene følger denne i sin eksterne kontakt. Disse medlemmer mener at dette er nødvendig for at det ikke skal oppstå forskjellsbehandling og uforutsigbarhet. Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp Mattilsynet slik at det utformes gode og utfyllende sentrale retningslinjer, for å sikre en enhetlig praksis i organisasjonen.

Disse medlemmer viser videre til at billedbruk er et effektivt kommunikasjonsmiddel og at upresis bruk av billedmateriale kan skape et feilaktig og unødvendig negativt inntrykk. For å sikre en forsvarlig bruk av bilder i forbindelse med Mattilsynets aktiviteter, ber disse medlemmer Regjeringen sørge for at det etableres interne prosedyrer for en profesjonell håndtering av dette.