Vedlegg 1: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet til næringskomiteen, datert 8. mai 2008
Jeg viser til brev av 24. april 2008 hvor det bes om Nærings- og handelsdepartementets vurdering av forslaget i Dokument nr. 8:90 (2007-2008) om virksomheten i Sjøfartsdirektoratet.
Stortinget vedtok i 2003 å flytte Sjøfartsdirektoratets hovedkontor fra Oslo til Haugesund. Fra 1. november 2006 etablerte Sjøfartsdirektoratet sitt nye hovedkontor i Haugesund. I etterkant av flyttevedtaket ble det inngått egne avtaler med nøkkelpersonell som et virkemiddel for å sikre at sentrale medarbeidere ble i direktoratet i den kritiske fasen, og bidro til opplæring av nye medarbeidere. I tillegg ble det fra høsten 2004 tilsatt 20 nye medarbeidere i Haugesund. Dette var i tråd med St.meld.nr. 17 for 2002-2003 hvor det fremgikk at det skulle tilsettes tilsvarende antall nye medarbeidere for opplæring i 2005 og 2006.
Flyttingen av direktoratet til Haugesund har gitt store utfordringer med å finne tiltak for å sikre rekruttering og kompetanse slik at oppgavene kan løses på en god måte. Det har i tillegg oppstått en spesielt krevende situasjon på bakgrunn av stor skipsbyggingsaktivitet, noe som har ført til økt arbeidsmengde også i direktoratet. Videre innebærer det stramme arbeidsmarkedet økte utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde ansatte. For å avhjelpe situasjonen vil Sjøfartsdirektoratet kjøpe enkelte tjenester av klasseselskapene. Dette vil frigjøre ressurser og avlaste den totale arbeidsmengden.
Nærings- og handelsdepartementet har helt siden flyttevedtaket fulgt prosessen tett, og det ble bl.a. etablert hyppige kontaktmøter med direktoratet. I en fase av prosessen ble slike møter holdt ukentlig.
I forhold til mål i departementets tildelingsbrev ble disse i hovedsak oppnådd under hele flytteprosessen.
Statsråden informerte i brev til Stortinget 14. februar 2008 om situasjonen i direktoratet.
"På grunnlag av informasjon fra Sjøfartsdirektoratet er det departementets vurdering at personellsituasjonen per i dag ikke representerer en sikkerhetsrisiko. For å avhjelpe situasjonen vil Sjøfartsdirektoratet kjøpe enkelte tjenester av klasseselskapene. Dette vil frigjøre ressurser og avlaste den totale arbeidsmengden. Nærings- og handelsdepartementet har en løpende dialog med Sjøfartsdirektoratet og vurderer i samarbeid med direktoratet behovet for ytterligere tiltak."
I dok. nr. 8 forslaget er en artikkel i Dagbladet brukt for å illustrere hvor alvorlig situasjonen er i direktoratet. Sjøfartsdirektoratet har redegjort for saken i brev av 31. mars 2008 til departementet. I brevet fremgår det blant annet at direktoratets bruk av midlertidige sertifikater ikke svekker sikkerheten. Sjøfartsdirektoratet utsteder ikke sertifikater, permanente eller midlertidige, til skip som ikke er trygge for passasjerer og mannskap. Det understrekes at utstedelse av midlertidige sertifikater ikke har medført svekket sikkerhet for mannskap og passasjerer.
Sjøfartsdirektoratets flaggstatssertifisering av norske skip er underlagt løpende globalt og regionalt tilsyn. Fremmede stater gjennomfører kontroll av Sjøfartsdirektoratets flaggstatssertifisering ved gjennomføring av havnestatskontroll hjemlet i internasjonale konvensjoner, EU-direktiv om havnestatskontroll og regionale avtaler om gjennomføring av havnestatskontroll etter internasjonale konvensjoner, herunder Paris Memorandum of Understanding (Paris MOU). Norsk flagget flåte bestod i 2007 av totalt 3414 kontrollpliktige fartøy (2808 NOR/606 NIS). I 2007 ble det under Paris MOU gjennomført kontroller av 858 fartøy som var flaggstatssertifisert av Sjøfartsdirektoratet.
I henhold til EUs direktiv om havnestatskontroll og Paris MoU utgir disse regimene årlig liste som kategoriserer kontrollert flåte etter standarden på sertifiserte skip i svart, grå og hvitliste. Hvitlisten omfatter de beste skipene. I likhet med tidligere år lå norsk flåte på hvitlisten under Paris MoU i 2007.
Jeg gjør videre oppmerksom på at fra 1. juli 2008 vil undersøkelser av ulykker innen sjøtransport ligge under Statens havarikommisjon for transport, som er en faglig uavhengig undersøkelsesmyndighet. Formålet er å kartlegge forhold av betydning for å forebygge nye ulykker og alvorlige hendelser, og for å bedre sjøsikkerheten generelt.
Havnestatskontrollen av norske skip i utlandet og etablering av en uavhengig undersøkelsesmyndighet for undersøkelser av ulykker innen sjøtransport innebærer uavhengig kontroll av Sjøfartsdirektoratets virksomhet. I tillegg gjennomførte FNs sjøfartsorganisasjon IMO høsten 2007 en flaggstatsrevisjon (Flag State Audit) uten merknader til direktoratets virksomhet. Riksrevisjon har signalisert at de i løpet av 2008 vil starte opp en forvaltningsrevisjon av Sjøfartsdirektoratet. Etablering av ytterligere et tilsyn synes ikke å være formålstjenlig.
Jeg viser også til at opprettelse av denne type tilsyn heller ikke ble foreslått i St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn.
Nærings- og handelsdepartementet har en løpende dialog med Sjøfartsdirektoratet og vurderer i samarbeid med direktoratet behovet for ytterligere tiltak.