Vedlegg: Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 26. mai 2008
Det vises til brev av 24. april 2008 fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag 8:84 (2007-2008) fra representantene Line Henriette Holten Hjemdal, Bjørg Tørresdal og Ingebrigt S. Sørfonn om tiltak for energisparing i husholdninger og næringsbygg.
Energieffektivisering er et viktig område som også står høyt på dagsorden i departementet. Den mest miljøvennlige kilowattimen er den som ikke blir brukt. Det er et stort potensial for energieffektivisering i blant annet husholdninger, bygg og på transportområdet. Arbeidet med energieffektivisering handler blant annet om forskning, utvikling av nye produkter, informasjon til brukere, holdnings- og adferdsendring og utvikling av lov- og regelverk. Vi jobber med alle disse områdene.
Energieffektiv belysning og lavt energiforbruk for elektriske apparater i standbymodus er områder hvor det er potensial for energisparing, derfor er dette områder vi har fokus på.
Energiforbrukende produkter er internasjonale handelsvarer med sterk konkurranse. Det pågår omfattende prosesser internasjonalt som leder mot stadig strengere krav til energieffektivitet og miljøvennlig utforming av produkter. På europeisk nivå har dette stor fokus. EU har en rekke direktiver om merking av energiforbrukende utstyr. Det er også direktiver som setter standardkrav til elektriske apparater. Når det gjelder fastsettelse av standarder er det gode grunner til å være koordinert med utviklingen i andre land. Ved innføring av internasjonale standarder vil leverandørindustrien tilpasse seg. Dette gir den rimeligste overgangen til de nye teknologiene og god tilgang på produkter. I de senere årene har Norge gjennomført en rekke direktiver som har som formål å fremme energieffektivisering. Belysning og standbyforbruk er nå prioriterte områder for EU. Norge jobber aktivt opp mot EU for å få høyere standarder når det gjelder energibruk. I spesielle tilfeller kan Norge, hvis vi innfører nasjonale standarder som går lenger enn EU, kunne bli møtt med at dette er i strid med bestemmelsene om fri bevegelighet for varer i henhold til EØS-avtalen.
Regjeringen har et omfattende arbeid for å fremme energieffektivisering ut over de kravene som settes i EU-direktivene. Regjeringens viktigste redskap er Enova SF. Enova arbeider for at energieffektive og miljøriktige løsninger skal være tilgjengelige, og tas i bruk, både av private og offentlige aktører. Alle Enovas programmer vil kunne bidra til en langsiktig utvikling av markedet både for energieffektivisering og fornybar energi. Programmene for informasjon, energibruk i bolig, bygg og anlegg, og energibruk i industri har en sterk fokus på energieffektivitet. I stor grad må Enova aktivt oppsøke aktuelle prosjekter både i kommuner, industri og bygg. Den oppsøkende arbeidsformen bidrar i seg selv til markedsutvikling.
Enovas svartjeneste, og målrettede holdningskampanjer rettet mot barn og unge er viktig for å nå ut til et bredere publikum. Det nylig lanserte merket Enova anbefaler, skal gjøre det lettere å velge produkter med god energikvalitet. I dag omfatter merket lavenergivinduer, men i fremtiden vil merket kunne brukes for å anbefale de mest energieffektive produktene innenfor flere kategorier.
Enova arbeider målrettet for økt bruk av energieffektiv belysning. En kartlegging av utfordringene knyttet til utfasing av glødepæren er en del av dette arbeidet.
Etter rammedirektivet om energimerking (92/75/EØF) skal husholdningsapparater utstyres med et merke som gir opplysninger om apparatets forbruk av energi, på en skala fra A-G. Formålet med merkeordningen er at forbrukerne skal få større kjennskap til hvitevarers energibruk, og dermed kunne etterspørre de mest energieffektive husholdningsapparatene. Hvitevarer som er omfattet av energimerkeordningen er kjøle- og fryseapparater, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kombinerte vask-/tørkemaskiner, lyskilder og stekeovner.
Erfaringene man har gjort seg i forbindelse med energimerkedirektivene er svært positive. Merkeordningen har bidratt til å fremme mer energieffektive hvitevarer på det europeiske markedet, og apparater som er merket med lav energieffektivitet er sjelden å se i dag. Merkeordningen har åpenbart bidratt til økt bevissthet om husholdningsapparaters energibruk.
Norge har også gjennomført direktiver som setter krav til enkelte produkters energieffektivitet. I medhold av produktkontrolloven er det fastsatt forskrifter som setter krav til energieffektivitet for kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike og strømbegrensere for lysstoffrør.
EUs rammedirektiv om eco-design (2005/32/EF) har som formål å sikre fri flyt av miljøvennlige og energieffektive energiforbrukende produkter innen EU/EØS. Det vil dermed kun være de energiforbrukende produktene som tilfredsstiller visse minimumskrav, blant annet til energieffektivitet, som skal kunne omsettes i EU. Eco-designdirektivet ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak den 28. september 2007. Det arbeides nå med den konkrete gjennomføringen av direktivet i norsk rett.
Rammedirektivet skal følges opp med gjennomføringsdirektiv for utvalgte produktgrupper, herunder belysningsprodukter og elektriske apparaters standbyforbruk. Andre produktgrupper som vil omfattes av eco-designdirektivet er blant annet varmtvannsberedere, sentralvarmesystemer, tv-apparater og vaskemaskiner. I gjennomføringsdirektivene vil det bli fastsatt krav til blant annet produktenes energibruk, produksjon av avfall, vannforbruk og levetid.
Reguleringen som følger av eco-designdirektivet vil sikre en innfasing av mer miljøvennlige produkter i hele det europeiske markedet. Dette vil være en dynamisk regulering der det fastsettes krav til en produktgruppe, eksempelvis belysning, og ikke til en type teknologi (glødepæren). På denne måte vil man kunne sette høyere krav til energieffektivitet etter hvert som utviklingen går mot bedre og mer energieffektive produkter.
Norge deltar i EUs arbeid med utforming av gjennomføringsdirektiver for ulike produktgrupper. EU arbeider nå med direktiver med konkrete krav til energieffektivitet for belysningsprodukter og for produkter med standbyfunksjon. Vi kan vente oss direktiver med konkrete krav til energieffektivitet for belysning og standbyforbruk i løpet av de nærmeste årene.
I Norge bruker husholdninger årlig om lag 10 % av det totale energiforbruket til belysning. Sparepotensialet for denne energibruken er betydelig. Innenfor belysning finnes det i dag flere ulike teknologier, blant annet LED-pærer (lysemitterende dioder), lysrør, halogenpærer, sparepærer og glødepærer. Energibruk, levetid, pris, lyskvalitet og tilgjengelighet på markedet er forskjellig for de ulike belysningsteknologiene. Potensialet for energisparing ved en overgang til mer energisparende lyskilder vil variere avhengig av hvilke belysningsteknologier som overtar for glødepæren.
Lysdioder er i dag antatt å være fremtidens lyskilde. Teknologien er svært energieffektiv og produktene har lang levetid, men utviklingen har ikke kommet langt nok til at lysdioder er et fullgodt alternativ for alminnelig belysning. Teknologien er foreløpig svært kostbar. Sparepærer er energieffektive og har lang levetid, men har til nå ikke gitt like god lyskvalitet som en glødepære eller en halogenpære. Sparepærer og lysrør inneholder miljøgiften kvikksølv. Til tross for dagens obligatoriske returordning for lyskilder som inneholder miljøgifter, blir bare halvparten av alle omsatte sparepærer og lysrør returnert til gjenvinning etter bruk. Ett viktig punkt i en strategi for utfasing av glødepærer er dermed å få på plass gode returordninger.
I arbeidet med gjennomføringsdirektivet under eco-designdirektivet vurderes ulike utfasingsscenarier for glødelampen. Vi deltar aktivt i de fora hvor dette diskuteres. Dersom utfasingen skal bli vellykket må det gjøres grundige vurderinger av de miljømessige, markedsmessige og energimessige konsekvenser.
Glødepærer skal fases ut. Vi må vurdere utfasingsscenarioer ut fra norske forhold. For å oppnå en energisparende effekt raskt, er det nødvendig med et offensivt løp for utfasing av de minst energieffektive pærene i Norge. EØS-avtalen legger i utgangspunktet noen begrensninger på hva vi ensidig kan gjøre i Norge, men vårt utgangspunkt er at vi skal jobbe for å utnytte handlingsrommet. En konkret utfasingsbane vil vi komme tilbake til.
For standbyforbruk er forbruksmønsteret av stor betydning og det kan fjernes helt dersom alle apparater blir slått helt av når de ikke er i bruk. Ved å bruke en universalskinne, kan man for eksempel enkelt slå av flere enheter tilknyttet pc samtidig. Informasjon vil være et viktig virkemiddel her.
Antallet elektriske apparater med standbyforbruk har i de siste årene økt betydelig. Det samlede standbyforbruket i Norge er dermed ikke ubetydelig, selv om elektrisitetsforbruket per produkt er begrenset. Med fortsatt vekst i omsetningen av elektriske apparater, er standbyforbruk et av de områdene hvor elektrisitetsforbruket forventes å øke mest i de kommende årene. Det er derfor nødvendig med en gjennomtenkt og god regulering av dette energiforbruket. En reduksjon i energiforbruket fra apparater med standbyfunksjon vil kreve en målrettet innsats, ikke minst på europeisk nivå. Vi jobber aktivt opp mot EU-systemet for å sikre at man får en europeisk standard med strenge krav til energibruk i standbymodus, eventuelt krav om at apparater ikke bruker strøm når de er avslått.
Som eget tiltak i Norge vil vi vurdere merking av produkter, slik at forbrukerne enklere kan velge produkter med lavt standbyforbruk.