Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Ketil Solvik-Olsen og Hanne Dyveke Søttar, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk som omtaler viktige tiltak for energieffektivisering.
Komiteen er videre kjent med at FNs miljøprogram viser til energieffektivisering i bygg som et viktig klimatiltak. Også IPCC fremhever energieffektivisering som et viktig klimatiltak de neste 20–30 årene.
Komiteen er oppmerksom på potensialet som ligger i energisparing i bygg, energieffektiv belysning og lavt energiforbruk for elektriske apparater i stand-by-modus, og støtter intensjonen til forslagsstillerne. Det er nødvendig med gode og effektive tiltak også innen disse feltene for å nå Regjeringens mål om 30 TWh ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering innen 2016. Komiteen er kjent med at energieffektivisering vil bli et tema i den kommende energimeldingen.
Komiteen viser til vedlagte svarbrev av 26. mai 2008 til komiteen fra Olje- og energidepartementet, der statsråden blant annet omtaler departementets pågående arbeid på området.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Norge har et stort uutnyttet potensial for energisparing og energifrigjøring i husholdninger og næringsbygg. Energibruk er hovedårsaken til utslipp av klimagasser i atmosfæren. I arbeidet med å redusere Norges utslipp av klimagasser, vil det i årene som kommer være nødvendig å frigjøre store mengder energi fra husholdninger og næringsbygg og ta den i bruk til erstatning for fossil energi blant annet i transportsektoren. Dette krever iverksetting av mange store og små tiltak.
Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen lener seg på EU i det videre arbeidet med energieffektivisering og energifrigjøring i Norge. Disse medlemmer deler statsrådens positive syn på EUs pågående arbeid og målsettinger for energieffektivisering, men stiller seg spørrende til statsrådens vurdering av mulighetene til å innføre egne nasjonale standarder og energikrav. Nasjonale standarder vil ifølge statsråden i spesielle tilfeller kunne komme i konflikt med EØS-reglementet.
Disse medlemmer ønsker å påpeke at et mye brukt argument for å stå utenfor EU, som statsrådens eget parti for øvrig ofte har brukt, er muligheten til å gå foran og føre en selvstendig politikk blant annet innenfor energi- og miljøfeltet. Når sentrale EU-land som Italia, Tyskland, Nederland, Irland og Belgia alle har vedtatt eller uttrykt ønske om å innføre et forbud mot glødepærer, synes det rart at ikke Norge skal kunne gjøre det samme.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det derfor er svært skuffende at Regjeringen ikke benytter denne muligheten til å vedta en offensiv politikk for energifrigjøring gjennom utfasing av ineffektive lyskilder og stand-by-apparater.
Dette medlem tar opp forslag fremsatt i Dokument nr. 8:84 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til en ny rapport utarbeidet av Point Carbon på oppdrag fra EBL, som tar for seg konsekvensene av EUs fornybar-direktiv for Norge. Med samme beregningsgrunnlag som EU har lagt til grunn, ligger Norge i dag på ca. 62 pst. fornybar andel i sin energiforsyning. Dersom Norge skal følge EUs metode for beregning av økningen i Norge, så vil Norge få et krav om å øke fornybar-andelen med ca. 14 prosentpoeng opp til ca. 76 pst. Dette vil medføre et stort behov for å konvertere energibruken i Norge fra fossile til fornybare energikilder. Energieffektivisering og energifrigjøring vil være et svært viktig tiltak for å konvertere energibruk og realisere fornybar-andelen.
Komiteen viser til avtalen om klimameldingen, der det blant annet vektlegges en satsing på energieffektive bygg gjennom ENOVA, hyppigere revidering av energikravene i teknisk forskrift og lavenergiprogrammet, i tillegg til at det vurderes krav om passiv husstandard for alle nybygg innen 2020. Dette er blant annet fulgt opp gjennom den økte satsingen på ENOVA, senest gjennom statsbudsjettet for 2008, og senere revidert nasjonalbudsjett. Komiteen er kjent med fokuset på energieffektivitet i ENOVAs programmer for informasjon, energibruk i bolig, bygg og anlegg, og energibruk i industri.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at arbeidet for et mer effektivt energisystem må intensiveres på alle områder – både innen produksjon, distribusjon og på forbrukssiden. Disse medlemmer mener dette må være utgangspunktet når man gjennom den forestående energimeldingen skal ta stilling til veien videre i dette arbeidet. Disse medlemmer forventer en full gjennomgang av potensialet for energieffektivisering i alle sektorer, med utgangspunkt å få på plass ambisiøse mål for energisparing og konkrete handlingsplaner til å følge målene opp.
Disse medlemmer mener Regjeringens arbeid for å legge til rette for at den enkelte skal kunne redusere strømbruken, hittil har vært for passivt. Regjeringen har ikke vist den nødvendige viljen til å utløse det store potensialet for energisparing. Dette medlem viser til at Regjeringen blant annet har innført en ordning for støtte til elektrisitetsparing i husholdningene som kun støtter de dyreste løsningene. Dette innebærer at vi får mindre energisparing igjen for innsatsen.
Disse medlemmer savner også tiltak slik som toveis kommunikasjon. Toveis kommunikasjon er et tiltak som bidrar til å gjøre den enkelte mer bevisst på egen strømbruk, samtidig som det vil ha en viktig funksjon i forhold til å få markedet til å fungere mer effektivt.
Disse medlemmer viser også til avtalen St.meld. nr. 34 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008), hvor det heter at det skal arbeides videre med en ordning med tilbud om energisjekk av boligbygg for å bidra til å realisere enkle og effektive sparetiltak innen 2009. Disse medlemmer imøteser at en slik ordning blir lagt fram i samsvar med den angitte tidsplanen.
Komiteen er opptatt av at effektive lyskilder, kostnadseffektive armaturer og styringssystemer gir et stort sparepotensial i lys og belysning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, støtter en utfasing av ineffektive lyskilder, men er samtidig kjent med at EØS-avtalen kan legge begrensninger på hvilke utfasingsscenarier som er tilgjengelige. Flertallet støtter Regjeringens klare signaler om å bruke handlingsrommet innenfor EØS for å sikre et mest mulig offensivt løp for utfasing.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Regjeringens politikk for energisparing og energifrigjøring er preget av mye retorikk og lav gjennomføringsevne. 13. mai 2007 gikk Senterpartiets Ola Borten Moe og Sosialistisk Venstrepartis Heidi Sørensen ut i Dagbladet med forslag om å forby vanlige lyspærer innen 2012. Dette skulle være ett av flere tiltak i klimameldingen. Statssekretær Guri Størvold (fra Senterpartiet) i Olje- og energidepartementet uttalte 15. mars 2008 til VG at Regjeringen vil stille strenge krav til energieffektivitet for lyspærer, noe som i praksis skulle innebære en utfasing av glødepæren i løpet av få år. Regjeringspartienes handlemåte i denne saken viser med all tydelighet at veien fra ord til handling er svært lang.
Disse medlemmer viser til at en utfasing av glødepærer vil medføre behov for å legge bedre til rette for innsamling og retur av kvikksølvholdige sparepærer og lysstoffrør. Alle forhandlere er gjennom avfallsforskriften forpliktet til å ta imot EE-avfall vederlagsfritt, begrenset til tilsvarende produkter som forhandleren omsetter eller tidligere har omsatt. Forhandlere er også forpliktet til å informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, og at det tas imot vederlagsfritt. Dette skal det informeres om gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Det er lett å konstatere at forhandlernes praktisering av forpliktelsene i avfallsforskriften pr. i dag ikke god nok.
I forbindelse med en eventuell innføring av energikrav for lyskilder eller forbud mot glødepærer, mener disse medlemmer det er nødvendig å styrke kontrollen med forhandlernes oppfølging av avfallsforskriften. For å øke innsamlingsprosenten av sparepærer, bør det også vurderes å innføre en panteordning for kvikksølvholdige sparepærer og lysstoffrør.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere innføring av en panteordning for kvikksølvholdige sparepærer og lysstoffrør."
Komiteen påpeker at energisparing fra apparater som trekker strøm i stand-by-modus gjøres dels gjennom informasjonsvirksomhet – med det formål at slike apparater slås helt av – og dels gjennom strenge krav til energiforbruk i stand-by-modus. Komiteen viser til ENOVAs svartjeneste og holdningskampanjer.
Komiteen støtter Regjeringens arbeid opp mot EU-systemet for å sikre at man får en europeisk standard med strenge krav til energibruk i stand-by-modus, eventuelt krav om at apparater ikke bruker strøm når de er avslått. Komiteen støtter også tiltak som gjør det mulig for forbrukerne å velge produkter med et lavt stand-by-forbruk.