Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til Regjeringens forslag om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007 av 26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 852/2004, forordning (EF) nr. 853/2004, forordning (EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004 samt tilhørende rettsakter, om næringsmiddelhygiene og kontroll. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at innlemmelsen av de nevnte rettsakter innebærer at Norge slutter seg til Fellesskapets reviderte regler om næringsmiddelhygiene og om offentlig kontroll for å sikre at fórvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsen om dyrs helse og velferd overholdes. Komiteen er kjent med at de nye forordningene vil avløse en rekke tidligere direktiver om næringsmiddelhygiene og kontroll som løpende er innlemmet i EØS-avtalen.

Komiteen merker seg at de ulike forordningene som innlemmes vil gi regler som blant annet gjelder for alle i hele produksjonskjeden fram til sluttforbruker og at videreforedlende virksomheter også får nye tilleggsregler. Komiteen har også merket seg at hovedmålet med dette er å sikre forbrukerne trygg mat, noe komiteen ser positivt på.

Komiteen viser til at forordning (EF) nr. 852/2004 vil gi økte krav til dokumentasjon i primærproduksjonen, både til lands og til vanns. Videre vil forordning (EF) nr. 853/2004 gi bestemmelser om blant annet hygiene for virksomheter som framstiller ulike typer næringsmidler av animalsk opprinnelse. Komiteen merker seg videre at med denne forordningen vil bestemmelsene for nødslakt videreføres. Komiteen er oppmerksom på at forordning (EF) nr. 882/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 retter seg mot myndighetenes kontroll og stiller strengere krav til målrettet og effektiv kontroll og innebærer krav til organisering og finansiering av offentlig kontroll. Videre viser komiteen til at det nye regelverket medfører økte utgifter knyttet til tilsyn og registrering.

Komiteen viser til at det nye regelverket fastsetter muligheter til å gi nasjonale bestemmelser ved spesielle behov som kan oppstå ved tradisjonelle produksjonsformer eller geografiske vansker, noe komiteen ser positivt på. Komiteen legger til grunn at eksisterende praksis fortsetter som før blant annet når det gjelder gårdsslakteri og flåing og håndtering av vilt. Komiteen er fornøyd med at regelverket gir økt fleksibilitet i forhold til å velge hensiktsmessige løsninger for å oppfylle kravene, uten at kravene til mattrygghet reduseres. Komiteen har også merket seg at innføringen av de nye forordningene innebærer at nye markeder åpner seg for norske småskalaprodusenter i EØS-området.

Komiteen legger også til grunn at en bruker handlingsrommet som finnes for at eventuelle tilpasninger til de nye forordningene kan gå så smidig som mulig for småskalaprodusentene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det nye regelverket blant annet har som formål å gi fri bevegelse av næringsmidler over landegrensene. Disse medlemmer mener en slik utvikling er positivt både for norske forbrukere og matprodusenter. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å skape et forenklet og oversiktlig regelverk for næringen.