Videre behandling av saken om Laksevåg og Holen skole samt huleboerne

Jeg viser til brev av 16. april 2007 fra arbeids- og sosialkomiteen der komiteen ber om departementets vurdering av forslag fremmet i Dokument nr. 8:64 (2006-2007) som lyder:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle søknader om krigspensjon etter 1999, fira personer som var tilstede på Laksevåg og Holen skole den 4. oktober 1944, blir tatt opp til ny vurdering."

Jeg viser også til mitt svarbrev av 2. mai 2007 og senere korrespondanse i denne saken, senest mitt brev av 29. april 2008.

Spørsmålet om krigspensjon til de såkalte huleboerne i Nord-Norge og til barna som ble utsatt for bombingen av Holen skole i oktober 1944, har vært tatt opp en rekke ganger. Blant annet har det vært reist påstander om at flere som tilhører disse gruppene ikke har fått krigspensjon fordi det har skjedd en innstramming av praksis de senere årene.

Regjeringen legger vekt på at personer og grupper som tar opp spørsmål om korrekt og rettferdig behandling av skader som følge av påkjenninger under krig, får sine saker grundig vurdert. Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk derfor i oktober 2006 i oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet å gjennomgå tidligere saker som gjaldt huleboere fra Finnmark og personer som opplevde bombingen av Laksevåg (Holen skole), og vurdere om det på bakgrunn av en objektiv dokumentasjon var mulig å si noe om praksisutviklingen. Videre ble direktoratet bedt om å gi en redegjørelse om gruppebehandling i krigspensjoneringen generelt og for tidligere huleboere og barn fra Holen skole spesielt. Departementet ba også om en vurdering av om de retningslinjene/anvisningene som nå brukes er tilfredsstillende.

I rapport av 15. september 2007 ga direktoratet en utførlig redegjørelse for lovene om krigspensjon og praktiseringen av regelverket. Direktoratet viste bl.a. til at utgangspunktet for praktiseringen av lovene om krigspensjon i denne type saker er de anvisninger som ble gitt av det såkalte "Eitinger-utvalget" i 1988. Dette utvalget lanserte en ordning basert på godkjennelse av psykiske lidelser ut fra presumsjon for årsakssammenheng. Utvalget konsentrerte seg først og fremst om å finne fram til grupper av krigsdeltakere der påkjenningene var så ekstreme at risikoen for senskader var til stede. Dette innebar likevel ikke at alle i en slik gruppe uten videre var berettiget til pensjon. Retten til pensjon skulle – som tidligere – avgjøres utfra en individuell og konkret vurdering av opplysningene i hver enkelt sak. Et avgjørende kriterium i denne sammenheng var om det forelå symptomer som inngikk i diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSD), Ordningen ble godkjent av daværende Sosialdepartementet i 1990.

Det fremgikk videre av rapporten at huleboerne og barna fra Holen skole i visse tilfeller omfattes av presumsjonsregelen i henhold til Eitinger-utvalgets innstilling, men ikke generelt som gruppe. Det vil si at de kunne få krigspensjon etter de ordinære reglene.

Når det gjelder spørsmålet om praksisutviklingen, konkluderte direktoratet med at det ikke kunne påvises tilfeller som indikerer at det fra myndighetenes side har skjedd noen innskjerping av praksis i denne type saker. Snarere har det skjedd en viss liberalisering de senere årene.

Gjeldende retningslinjer for behandlingen av disse sakene var etter direktoratets oppfatning tilfredsstillende, men det ble likevel påpekt at det kunne være grunnlag for å be om en oppdatert psykiatrisk ekspertvurdering om senskader av krigspåkjenninger hos barn. Dette fordi Eitinger-rapporten, som var den siste store utredningen om krigspåkjenninger, snart var 20 år gammel, og denne hadde heller ikke særskilt fokus på barn. Det kunne derfor være mulighet for at det i løpet av disse årene kan være generert ny kunnskap om hva slike påkjenninger eventuelt kan medføre av påkjenninger og senskader hos barn.

På denne bakgrunn bad Arbeids- og inkluderingsdepartementet direktoratet om å igangsette et arbeid med å fremskaffe en oppdatert, samlet psykiatrisk ekspertvurdering om senvirkninger av krigspåkjenninger hos barn.

Ekspertvurderingen "Varige psykiske skader etter krigshendelser i barndommen" ble avgitt i mars d.å. Kopi av rapporten følger vedlagt.

I rapporten gis det en grundig redegjørelse for påkjenninger barn i Norge ble utsatt for under den andre verdenskrig. Rapporten gir en beskrivelse og oppsummering av hvilke forutsetninger som må være til stede for at det kan oppstå senskader etter krigshendelser for dem som var barn under krigen. Ekspertgruppen har bestrebet seg på å finne fram til kriterier for en gruppevurdering i henhold til presumsjonsprinsippet når "krigshendelsen rammet en gruppe noenlunde likt i forhold til alvorlighetsgrad".

Ekspertgruppens anbefalinger i forhold til skolebarna på Holen skole og huleboerne er sammenfattet slik:

"Utvalget mener på grunnlag av det innsamlede datamaterialet at det er argumenter for at presumsjon som prinsipp for årsaksvurdering kan innføres der det dreier seg om spesielt alvorlige og enhetlige gruppepåkjenninger og de krigsrelaterte psykiske skadene er spesifikke. Konkret dreier dette seg om skolebarna på Holen skole som ble direkte rammet av bombingen og som i voksen alder har fått påvist en psykisk skade/lidelse forenlig med posttraumatisk stresslidelse eller innen det posttraumatiske stresspektrum. Med dette menes et symptombilde hovedsakelig eller delvis preget av posttraumatisk angst (altså der en full eller delvis PTSD er til stede). Andre barn i Laksevåg og i Norge for øvrig som ble direkte rammet av bombing på samme måte som barna på Holen skole, vil også kunne bedømmes etter en slik presumsjon.

Mht. huleboerbarna i Finnmark har ekspertgruppen kommet til at påkjenningene var for forskjellige til at en felles gruppebasert vurdering kan legges til grunn. For grupper av disse med spesielt alvorlige påkjenninger og med de påregnelige følgetilstandene, vil imidlertid et presumsjonsprinsipp kunne legges tilgrunn, I øvrig må det foretas en individuell vurdering av krigspåkjenningen og den eventuelt varige psykiske skade."

Etter min oppfatning bringer rapporten fra ekspertgruppen fram ny og viktig kunnskap om senvirkninger av krigspåkjenninger hos barn, og den utgjør et viktig supplement og en videreføring av Eitinger-utvalgets innstilling fra 1988.

På bakgrunn av ekspertvurderingen er det etter min vurdering grunnlag for å legge om praksis for de av barna fra Holen skole som ble direkte rammet av bombingen i 1944, og som har fått påvist psykisk skade forenlig med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette innebærer at barna på Holen skole kan gis krigspensjon på grunnlag av en vurdering basert på presumsjon. Tilsvarende omlegging av praksis gjøres også i forhold til andre barn i Norge som var utsatt for direkte bombing under krigen.

Når det gjelder huleboersakene, foretas det en ny gjennomgang av disse sakene med sikte på en vurdering av om noen vil kunne komme inn under de kriteriene som det legges opp til med hensyn til Holen skole-barna.

Praksisomleggingen gjøres gjeldende fra l. mars 2008, og gis virkning inntil 3 år tilbake i samsvar med vanlig praksis.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at etaten av eget tiltak vil gå gjennom alle avslagssaker vedrørende barn fra Holen skole og huleboersakene på nytt. De personene dette gjelder vil derfor ikke måtte sende inn ny søknad eller på annen måte ta eget initiativ for å få sin sak vurdert på nytt. Det legges opp til at denne gjennomgangen gjøres i løpet av 2008.

Jeg er fornøyd med at det nå foreligger en løsning på denne vanskelige saken som har berørt og engasjert så mange.