Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, mener at forslagsstillerne berører mange temaer som blir viktige for norsk politi i årene som kommer. Ideen om en politistudie har vært lansert tidligere, bl.a. har en henvendelse til de politiske partiene kommet fra Politiets fellesforbund i etterkant av landsmøtet de hadde på Hamar sist høst. Forslagsstillerne har i sin bakgrunn for forslaget tatt opp noen av de sentrale utfordringer norsk politi står overfor. Komiteen vil særlig fremheve den store utfordringen man har på mannskapssiden i de nærmeste årene. Det er ikke tvil om at den lave utdanningstakten man har hatt i snitt ved Politihøyskolen de siste 10 årene, nå har ført til at man står i en svært utfordrende situasjon på mannskapssiden. Dette er også bakgrunnen for at Regjeringen i januar 2007 ga Politidirektoratet i oppgave å utrede politi- og lensmannsetatens utdannings- og bemanningsbehov fram mot 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den bredt sammensatte arbeidsgruppa, som siden har jobbet med flere av momentene som forslagsstillerne tar opp, skal levere sitt arbeid 1. juni i år. Regjeringen har også iverksatt flere andre prosjekter som berører temaer som forslagsstillerne tar opp. Man kan her nevne Seniorprosjektet i Hordaland politidistrikt som skal jobbe fram tiltak som kan bidra til at polititjenestemenn og -kvinner vil stå lenger i jobb og prosjektet "Grenseløs" som ser på informasjonsflyten mellom politidistriktene. Dette er bl.a. basert på erfaringene man har gjort seg med omreisende bander og "lommemannsaken". Det er også slik at Stortinget i sin behandling av St.meld. nr. 42 (2004–2005) Politiets rolle og oppgaver, pekte på flere utfordringer og tiltak som politiet nå har begynt å arbeide med. Her kan man peke på den økte bruken av sivilt tilsatte som ett viktig moment.

Flertallet mener at på bakgrunn av disse momentene vil det være klokt å avvente resultatene av de igangsatte prosjektene, før man tar stilling til om man ønsker å sette i gang enda et utredningsprosjekt. Det betyr ikke at flertallet er avvisende til bakgrunnen for forslagene, men siden mange av momentene som etterspørres allerede er under utredning, kan man bli mer presise når man har evaluert resultatene. Det er grunn til å tro at det er andre momenter enn dem forslagsstillerne tar opp, som man også bør se nærmere på. Dette kan være elementer fra evalueringen av politireform 2000, videreutvikling av det forebyggende arbeidet, utfordringene man får i forbindelse med Schengen og Frontex eller Prüm-samarbeidet. Det kan også komme frem flere momenter som man ennå ikke er klar over i det arbeidet som man nå holder på å sluttføre med bemanningsprosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at det er en klar forskjell i tilnærming mellom det pågående bemanningsprosjektet i Politidirektoratets regi og den foreslåtte politistudien, der andre sentrale samfunnsinstitusjoner og instanser som samarbeider med politiet, trekkes inn. Tidsaspektet er en annen vesentlig forskjell ettersom bemanningsprosjektet ikke strekker seg forbi 2015. Prosessen har dessuten vært preget av lukkethet sammenlignet med hvordan offentlige utvalg i Norge ellers arbeider.

Disse medlemmer mener det er gode grunner til å planlegge politiets slagkraft i et like langsiktig perspektiv som Langtidsplanen for Forsvaret. Trusselvurderinger basert på grundige analyser av kriminalitetsutviklingen og trender i samfunnet generelt, må danne bakteppe for fastsettelse av størrelsen på politistyrken, kompetansebehov og utstyrsstandard. I denne sammenheng er det også naturlig å studere utviklingen i våre naboland Sverige og Danmark, der det er flere politifolk per innbygger enn i Norge, til tross for at oppgavene der er færre. En politistudie forutsettes dessuten å foreta en særskilt gjennomgang av utviklingen og situasjonen for Oslo-politiet i lys av spesielle hovedstadsoppgaver og et mer utfordrende kriminalitetsbilde. Kapasiteten i Politiets sikkerhetstjeneste er en annen sentral faktor som bør vies større oppmerksomhet i kampen mot de alvorligste former for kriminalitet.

Disse medlemmer ønsker en bredest mulig tilnærming i arbeidet med oppgavedefinering og dimensjonering av fremtidig politistyrke, og mener dette kan bidra til å styrke politiets legitimitet. Det er et faktum at politiet alene ikke råder over alle nødvendige ressurser i enhver situasjon, og derfor må løse sine oppgaver i nært samspill med andre aktører, både offentlige og private. Disse medlemmer kan ikke se at dette samvirkeaspektet er ivaretatt i det pågående bemanningsprosjektet, og mener dette er en svakhet ved den igangsatte utredningen. Etter hva disse medlemmer kjenner til, har bemanningsprosjektet ikke vært gjenstand for tradisjonell høring hos aktuelle samarbeidspartnere eller kommunene som har ansvar for lokale beredskapsplaner ved ulykker og kriser, og som uansett har stor interesse av en velfungerende politi- og lensmannsetat. Disse medlemmer vil vise til at stadig flere lokalpolitikere engasjerer seg til fordel for et synlig og tilstedeværende politi som en vesentlig trygghetsskapende faktor i lokalmiljøet. Ved behandlingen av Politirollemeldingen gikk et samlet storting inn for etablering av politiråd i alle kommuner for å forbedre det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. I erkjennelsen av dette mener disse medlemmer at det i saker og spørsmål som berører landets fremtidige politistyrke og oppgaveportefølje, må være en selvfølge at sentrale myndigheter legger til rette for at kommunenivået involveres og slipper til med sine synspunkter.

Disse medlemmer har ellers merket seg opplistingen av bemanningstiltak i nuet, men vil understreke at hensikten med politistudien er å gi storting og regjering et mer solid fundament for langsiktige og helhetlige planer for videreutvikling av politi- og lensmannsetaten i Norge.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslagsstillernes begrunnelse og fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen igangsette en politistudie etter modell av forsvarsstudien. Det nedsettes et bredt sammensatt utvalg med representanter fra bl.a. Politi- og lensmannsetaten, Politihøgskolen, sentrale spesialenheter som PST og Kripos, Forsvaret og Sivilforsvaret, samt andre sentrale aktører med ansvar for, og kunnskap om, sikkerhet og beredskap.

II

Stortinget ber Regjeringen om at mandatet for politistudier skal være å foreta en grundig analyse av sentrale utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt frem mot 2030, og som påvirker det norske politiets oppgaver og mannskaps- og ressursbehov. Med bakgrunn i dette skal utvalget komme med anbefalinger om fremtidig størrelse på det norske politiet, hva som skal være politioppgaver, samt foreslå tiltak som skal sikre en mer effektiv ressursutnyttelse på tvers av etater.

III

Stortinget ber Regjeringen om at politistudien igangsettes denne våren og ferdigstilles høsten 2009."