Stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Linda C.Hofstad Helleland og André Oktay Dahl fremsatte 7. april 2008 følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen igangsette en politistudie etter modell av forsvarsstudien. Det nedsettes et bredt sammensatt utvalg med representanter fra bl.a. Politi- og lensmannsetaten, Politihøgskolen, sentrale spesialenheter som PST og Kripos, Forsvaret og Sivilforsvaret, samt andre sentrale aktører med ansvar for, og kunnskap om, sikkerhet og beredskap.

II

Stortinget ber Regjeringen om at mandatet for politistudier skal være å foreta en grundig analyse av sentrale utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt frem mot 2030, og som påvirker det norske politiets oppgaver og mannskaps- og ressursbehov. Med bakgrunn i dette skal utvalget komme med anbefalinger om fremtidig størrelse på det norske politiet, hva som skal være politioppgaver, samt foreslå tiltak som skal sikre en mer effektiv ressursutnyttelse på tvers av etater.

III

Stortinget ber Regjeringen om at politistudien igangsettes denne våren og ferdigstilles høsten 2009."

Forslagsstillerne viser til at trygghet og fravær av kriminalitet er et viktig samfunnsgode og en forutsetning for god livskvalitet. De senere årene har det blitt et stadig større gap mellom de oppgaver politiet er satt til å løse, de forventninger samfunnet har og de ressurser politi- og lensmannsetaten har til rådighet. Forslagsstillerne vil videre peke på de konsekvenser det får for etaten når en stadig større del av bevilgningene blir øremerket prosjekter eller ad-hoc-tiltak på spesielle områder innenfor kriminalitetsbekjempelse. Forslagsstillerne vil også advare mot den nedbyggingen av nærpolitiet som skjer under den sittende regjering.

Forslagsstillerne mener det er uakseptabelt med en utvikling der politimesteren i Oslo tvinges til å la et stort antall stillinger stå ubesatt, der restansene blir stadig større og politiet tvinges til å henlegge brudd på ligningsloven med skatteunndragelser på opptil flere millioner kroner. Oslo er Norges ansikt utad, og politiet må settes i stand til å gjøre det trygt å ferdes i hovedstaden.

Forslagsstillerne foreslår en politistudie som også må omfatte en gjennomgang av PSTs organisering, arbeidsoppgaver og ressurstildeling knyttet opp mot utviklingstrekkene på de områder PST har ansvar for.

Forslagsstillerne viser til at den private sikkerhetsindustrien utfører en mengde viktige samfunnsoppgaver som skaper økt trygghet for befolkningen, og som det er urealistisk å tro vil bli kunne bli overlatt til det offentlige alene. Forslagsstillerne mener den private sikkerhetsindustrien har sin berettigelse, og er derfor opptatt av at kontrollen med denne og deres ansatte må bedres i form av skjerpet regelverk og effektive kontrollrutiner.

Politiyrkets særegenheter har gitt denne gruppen lavere pensjonsalder. I en situasjon med knapphet på politifolk er det av stor betydning å motivere erfarne politifolk til å stå i jobben utover avtalt pensjonsalder. Forslagsstillerne mener det må utvikles en sentral seniorpolitikk for politiet med bruk av ulike virkemidler som økt lønn og/eller mer fritid, som gjør at det lønner seg å bli i etaten og ikke som i dag, at det bare er jobb i privat sektor, utenfor politiet, som er mulig uten å bli straffet for dette økonomisk.

Forslagsstillerne mener også at det må utvikles forpliktende strategier for økt bruk av sivilt ansattes kompetanse, hvor de ikke betraktes som et slags nødvendig onde, men heller et nødvendig gode som kan bidra til å gjøre norsk politi mer effektivt, service- og publikumsorientert.

Effektiv kriminalitetsbekjempelse forutsetter et kompetent politi som evner å organisere seg uavhengig av politidistriktgrenser når situasjonen krever det. Gjennom saker med stor medieoppmerksomhet mener forslagsstillerne vi har fått demonstrert betydelige utfordringer knyttet til manglende samhandling mellom de ulike politidistriktene og særorganene.

Forslagsstillerne vil påpeke den ulempe det er at Norge har valgt å stille seg på sidelinjen med hensyn til EU. Forslagsstillerne ser behov for økt norsk fokus på å utnytte relevante arenaer for enda tettere samhandling med våre europeiske naboland, og mener norsk medlemskap i EU er viktig for å møte krevende kriminalitetsutfordringer i en stadig mer globalisert verden. Effektiv bekjempelse av kriminalitet betinger mer internasjonalt samarbeid. På dette feltet fremstår EU i dag som en pådriver.

Samlet sett disponerer samfunnet betydelige ressurser for å ivareta samfunnssikkerhet og god beredskap. Situasjonen er likevel slik at politiet som er i front, ikke alltid disponerer det beste utstyr eller tilstrekkelig med mannskaper og utstyr til å løse oppgavene. Forslagsstillerne mener samarbeid med Sivilforsvaret, bruk av politireserven og tilgang også til relevant forsvarsmateriell er sentralt for at politiet skal kunne løse sine oppgaver på en effektiv og betryggende måte. Det er også samfunnsøkonomisk gode grunner til at man bør se slike ressurser i sammenheng. Forslagsstillerne mener en politistudie må sette fokus på hvordan dette samarbeidspotensialet kan realiseres til samfunnets beste.

Forslagsstillerne mener at situasjonsbeskrivelsen foran viser at det er et stort behov for en bred og grundig gjennomgang av politi- og lensmannsetatens fremtidige dimensjonering. De viser til at Politidirektoratet nå arbeider med en analyse gjennom et bemanningsprosjekt, som vil vise hvilket behov norsk politi vil ha frem til 2015 når det gjelder ressurser, utstyr og kompetanse. Forslagsstillerne mener imidlertid at en fremtidig dimensjonering av politistyrken må bygge på en grundig analyse av det trusselbildet samfunnet og politiet står overfor, både på kortere og lengre sikt, og ønsker derfor en mer omfattende politistudie etter mønster av forsvarsstudien.

En slik studie bør ha et 20–25 års perspektiv for å sikre god planlegging. Sentrale utviklingstrekk innen grenseoverskridende kriminalitet, terrortrusler i våre interesseområder, politiets oppgaver og sider ved kriminalitets- og samfunnsutviklingen i Norge vil legge viktige premisser for størrelsen på det norske politikorpset de neste tiårene og det totale ressursbehovet. Kunnskap og analyse i et langsiktig perspektiv er viktig både av hensyn til investeringer, metodeutvikling, organisering, mannskapssituasjonen og politiets evne til å løse pålagte oppgaver.