8. Konsultasjonsordningen
Regjeringen legger vekt på en god dialog mellom staten og kommunesektoren om statlige rammebetingelser og måloppnåelse innen kommunal virksomhet. Konsultasjonsordningen er et sentralt element i denne dialogen. Hovedtema er kommuneopplegget i statsbudsjettet. Hovedformålet med ordningen er å komme til enighet om hva som kan oppnås innenfor kommunesektorens inntektsrammer.
Sentrale elementer i en videreutviklet og mer forpliktende konsultasjonsordning fra 2007 er innføring av rutiner for involvering av KS i arbeidet med kostnadsberegninger av reformer i kommunesektoren, og en videre utvikling og styrking av arbeidet med bilaterale samarbeidsavtaler mellom staten og KS innenfor enkeltsektorer.
I proposisjonen gis det også sammendrag av rapporten Bilaterale avtalers funksjon og muligheter i styringsdialogen mellom staten og kommunesektoren. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra departementene og KS, og gir en vurdering av bilaterale avtaler som virkemiddel.
Arbeidsgruppen mener bl.a. at det er behov for å ha et sterkere fokus på avtalene som et alternativt virkemiddel til øremerking og regelverk, slik at avtalene kommer istedenfor – og ikke som et tillegg til – ulike former for sterk statlig styring.
Komiteen har merket seg at hovedformålet med konsultasjonsordningen er å komme til enighet om hva som kan oppnås innafor kommunesektorens inntektsrammer. Komiteen vil påpeke at det også de senere år har vært betydelig uenighet mellom KS og staten om sentrale elementer i kostnadsutviklingen. Komiteen vil understreke det felles ansvaret for å komme fram til bedre prognoseverktøy blant annet ved å ha en rutinemessig evaluering av de viktigste kostnadselementene i Kommuneproposisjonen.
Komiteen vil peke på at bedre samhandling mellom stat og kommune når det gjelder helse- og omsorgstjenester nå framstår som presserende. Det er utvilsomt at samfunnet og innbyggerne vil være best tjent med at flere tjenester tilbys ved legesentra, sykehjem, distriktsmedisinske sentra og distriktspsykiatriske sentra. I det forebyggende arbeidet vil en bedre skolehelsetjeneste og en oppgradering av kommunelegefunksjonen være nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter fullt ut arbeidet med å redusere bruken av sterke statlige styringsvirkemidler. En tett og god dialog mellom KS og departementet er viktig i denne sammenhengen. Flertallet har merket seg at det i dag er inngått 11 bilaterale avtaler mellom departementet og KS, og at en arbeidsgruppe har vurdert effekten av slike avtaler som alternativ til øremerking og detaljert regelverk. Flertallet er enig i at omfang og innhold i slike avtaler må vurderes kritisk og begrenses til områder med politisk prioritet.
Flertallet mener det ikke er en god løsning å utvide statens ansvar for bedre lokal behandling. Løsningen må finnes i bedre finansiering av økte oppgaver for kommunene, som blant annet skal sikre økt forebygging og et optimalt behandlingsløp for pasienter med kroniske og sammensatte lidelser. Flertallet ber om at arbeidet med dette blir prioritert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ved behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2006 i Innst. S. nr. 245 (2004–2005) sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ba den daværende regjeringen ta initiativ overfor KS for å gjøre dagens konsultasjonsordning mer forpliktende slik at de totale ressursene innenfor offentlig sektor kan utnyttes bedre. Disse medlemmer vil allikevel påpeke at behovet for konsultasjoner hadde vært mindre hvis kommunene hadde hatt økt handlefrihet og var mindre avhengig av statlige overføringer, og vil i den forbindelse peke på disse medlemmers alternative system for finansiering av Kommune-Norge.