6. Eiendomsforvaltning
I proposisjonen pekes det på at godt vedlikehold er økonomisk lønnsomt over tid. Det betyr at en økning av kommunenes innsats knyttet til vedlikehold ikke bare bidrar til bedre forhold for brukerne av lokalene, men at det også kan frigjøre midler som kan brukes til bedre tjenesteyting i kommunene over tid. Å prioritere bort vedlikehold og langsiktige forebyggende tiltak innenfor eiendomsforvaltningen vil gi dårligere velferdstjenester og svakere kommuneøkonomi over tid.
Fra og med 2009 vil kommunesektoren få bedre styringsinformasjon i form av nøkkeltall om eiendomsforvaltning i KOSTRA. Kontoplanen i KOSTRA er fra og med 2008 i hovedsak tilpasset NS3454, og det arbeides med å etablere rapportering av data om bygningsareal og tilstanden til bygningene.
Andre tiltak som er iverksatt er utarbeidelse av veileder om husleieordninger i kommunesektoren. Veilederen skal beskrive (1) hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for at husleieordninger vil fungere, (2) modell og metoder for innføring av husleie og (3) prosess for innføring og oppfølging av husleieordninger. Det tas sikte på å sende ut veilederen våren 2008.
En av de store utfordringene i kommunesektoren har vært mangel på kunnskap og kompetanse om eiendomsforvaltning. God kompetanse er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne realisere formålet med å eie og drive sine bygninger og eiendomsforvaltning på en effektiv måte. Regjeringen vil derfor fortsatt støtte opp om arbeidet i KoBE (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning).
Det er behov for å tilrettelegge for forskning i et noe mer langsiktig perspektiv. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor støttet NTNU-programmet om utvikling og forvaltning av offentlige bygninger i et livsløpsperspektiv med 1,5 mill. kroner for 2008.
Komiteen mener det er positivt at eiendomsforvaltningen er omtalt i proposisjonen, og støtter Regjeringens konklusjon om at det er nødvendig for de fleste kommuner å høyne statusen på eiendomsforvaltning og prioritere ressurser på kort sikt med tanke på godt og verdibevarende vedlikehold.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at kommunene fortsatt skal ha ansvaret for å eie, leie, forvalte, drifte, vedlikeholde og utvikle sine bygninger ut fra de behov innbyggerne til enhver tid har.
Flertallet vil vise til behandlingen i Stortinget av et representantforslag om infrastrukturen for vann og avløp, jf. Innst. S. nr. 181 (2006–2007). Her ble bestemt at det skal lovfestes at all infrastruktur for drikkevannforsyning skal være i offentlig eie eller eies av et forbrukereid ikke-kommersielt selskap. Samtidig ble det vist til et stort investeringsbehov til utbygging og vedlikehold også på denne sektoren. Flertallet mener det er viktig at kommunene fastsetter kommunale avgifter slik at de gir plass for økt vedlikehold og oppgradering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener konkurranseutsetting er et velegnet virkemiddel, og at kommuner kan spare mye penger på private løsninger innenfor for eksempel eiendomsforvaltning, drifts- og vedlikeholdstjenester og renholdstjenester. Disse medlemmer påpeker at kommunesektoren bør konsentrere seg om viktige samfunnsoppgaver som skole og eldreomsorg istedenfor å bygge opp egen kunnskap og kompetanse om eiendomsforvaltning.
Disse medlemmer mener vannkvaliteten ikke er avhengig av om det er privat eller offentlig eierskap, men av kravene som stilles og kontrollrutinene. Disse medlemmer er positiv til nyskapende løsninger som Public-Private-Partnership (PPP), der man har en langsiktig samarbeidsavtale mellom det offentlige og private aktører om leveranse av offentlige tjenester. Disse medlemmer gikk derfor imot Senterpartiforslaget om offentlig vann- og avløpsinfrastruktur i Innst. S. nr. 181 (2007–2008).
Komiteen er kjent med at det har bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep over en lengre tid når det gjelder kommunale bygninger og også annen infrastruktur. Komiteen mener dette åpenbart er et resultat av at kommunene har prioritert tjenestetilbudet i basistjenestene framfor både ordinært vedlikehold og større reparasjoner. Komiteen oppfatter det som positivt at KOSTRA-tall viser en økt innsats til vedlikehold med knapt 300 mill. kroner fra 2006 til 2007.
Komiteen viser til merknad i innstillingen til Kommuneproposisjonen for 2008, Innst. S. nr. 231 (2006–2007), der Regjeringen ble bedt om å vurdere ordninger som gir insentiv for fortsatt opprusting av skolebygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) gikk inn for å forlenge ordningen med rentekompensasjon for skoler og kirkebygg ved å utvide rammen med henholdsvis 1 mrd. kroner for skolebygg og 150 mill. kroner for kirker.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at dette medlem i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) gikk inn for å forlenge ordningen med rentekompensasjon for skoler og kirkebygg ved å utvide rammen med henholdsvis 1 mrd. kroner for skolebygg og 500 mill. kroner for kirker.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlem i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) gikk inn for å forlenge ordningen med rentekompensasjon for skoler ved å utvide rammen med 2 mrd. kroner for skolebygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er skuffet over at regjeringspartiene hittil ikke har fulgt opp komitémerknaden i Innst. S. nr. 231 (2006–2007) der en samlet komité ba Regjeringen vurdere ordninger som gir insentiv for fortsatt opprustning av skolebygg i kommunene.