5. Fornying i kommunal sektor
Hovedsatsingen i departementets arbeid med kvalitetsutvikling i kommunene er Kvalitetskommuneprogrammet, hvor kvalitet i møtet med innbyggeren og reduksjon av sykefravær i kommunal sektor står i sentrum.
Utover Kvalitetskommuneprogrammet bidrar departementet med å støtte omstillings- og utviklingsarbeid gjennom enkeltprosjekter, og bruk av prosjektskjønnet til fornying i regi av fylkesmannen.
De samlede utfordringene for kommunesektoren framover er store. Dette betyr at behovet for fortsatt omstilling og fornying vil være økende. Kommunesektoren har selv hovedansvaret for egen utvikling og omstilling, og har lang erfaring i dette. På bakgrunn av de utfordringene som sektoren står overfor, er det spesielt viktig at det arbeides med to forhold; systematisk arbeid med kvaliteten i tjenestene, og helhetlig styring og utvikling innenfor den enkelte kommune.
Styring og utvikling av kommunene må bygge på sunn økonomi og god økonomistyring, ha et klart innbyggerperspektiv, ha en høy etisk standard, miljøbevissthet og en offensiv arbeidsgiverpolitikk.
Høy kvalitet på de kommunale tjenestene og effektiv ressursbruk er avgjørende for sektorens omdømme og fortsatt oppslutning om velferdssamfunnet og fellesgodene. Videre vil et godt omdømme være avgjørende for om sektoren vil klare å rekruttere og beholde de menneskelige ressursene den er avhengig av for å møte utfordringene framover.
I proposisjonen vises til at kommunene synes å bli stadig mer bevisste betydningen av å påta seg en sentral rolle i det lokale utviklingsarbeidet. Offensiv lokalsamfunnsutvikling drives med hele lokalsamfunnet som oppdragsgiver, og med innbyggere, organisasjoner og næringsliv som partnere.
Regjeringen vil peke på at ny planlov vil kunne utgjøre et bedre redskap for kommunene enn tidligere lov når det gjelder å utvikle kommunen som samfunn, herunder muligheten til å fokusere på levekår, livskvalitet, folkehelse, kulturopplevelser, identitet, tilhørighet og frivillighet.
Komiteen vil understreke at de samlede utfordringene for kommunal sektor framover er store. Det trengs et kontinuerlig arbeid med fornying i alle deler av kommunal sektor. En avgjørende forutsetning for at slikt arbeid skal lykkes er at de økonomiske rammebetingelsene er tilpasset de oppgaver det forventes at hver kommune og fylkeskommune skal kunne løse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn at en bedre inntektsfordeling mellom kommunene og en fortsatt styrking av kommuneøkonomien, vil innebære at arbeidet med fornying og omstilling får ny kraft.
Komiteen er enig i at kommunene må prioritere god økonomistyring, effektiv bruk av ressurser og god forvaltning av verdier.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg det tas sikte på at 200 kommuner skal være med i Kvalitetskommuneprogrammet innen det avsluttes ved utgangen av 2009. Arbeidet konsentreres om kvalitetsforbedrende tiltak samt reduksjon av sykefraværet innen pleie og omsorg samt skole og barnehage. Flertallet anser at reduksjon i sykefraværet samt kvalitetsforbedringer som sikrer innbyggernes tillit til offentlig sektor som tjenesteyter, er helt grunnleggende viktig.
Komiteen vil peke på at innbyggernes forventninger og krav vil øke på alle tjenesteområder. Folk med god råd vil ønske å betale for å få de aller beste skole-, helse- og omsorgstilbud. Teknologiske endringer vil gi nye muligheter til at flere tjenester innen for eksempel helse og utdanning kan gis nærmere der folk bor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil påpeke at for å oppnå de store gevinstene for samfunnet og den enkelte ved å praktisere en forebyggende tankegang i vid forstand, vil det måtte tilføres økte ressurser til kommunehelsetjenesten, skolehelsetjenesten, kommunalt barnevern, ungdomsklubber og til samarbeid med frivillige. Det vil bli stilt nye krav til kompetansen i den kommunale arbeidsstokken. Samtidig er det trolig at konkurransen om de flinkeste vil øke, og at flere vil bytte bosted og arbeid ofte.
Komiteen vil peke på økt innvandring og økt pleie- og omsorgsbehov også i denne del av befolkningen som en særlig utfordring.
Komiteen anser at kommunenes utfordringer innafor pleie og omsorg er økende de nærmeste tiår. Det er en stor gevinst for samfunnet og den enkelte at folk får leve lenger. Det vil være en enda større gevinst om de som blir eldre også holder seg lenger friske. Å forbygge helseplager og derved redusere pleiebehov, sykemeldinger og trygdeutbetalinger ved hjelp av økt fysisk aktivitet og bedre kosthold, innebærer meget store gevinster.
Komiteen støtter Regjeringen i at det i landet og den enkelte kommune nå må stilles strenge krav til styring som baserer seg på godt kunnskapsgrunnlag om nåsituasjonen og om forventet utvikling. Dette er åpenbart et ansvar for den enkelte kommune, men også for kommunene i fellesskap og for staten.
Komiteen har merket seg at fylkesmennene i 2007 fordelte 97 mill. kroner til 370 utviklings- og omstillingsprosjekter, og at 90 pst. hadde kommunal egenfinansiering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, anser det som viktig at det stimuleres til omstilling med slike tilskudd, og at nyttige erfaringer også kommer andre til gode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens system til en tonivåmodell med kun stat og kommune vil bidra til effektivisering. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), om forvaltningsreformen.
Disse medlemmer er skuffet over at Kommuneproposisjonen ikke nevner utfordringsrett – et velegnet virkemiddel for konkurranseutsetting i kommunal sektor. Disse medlemmer viser til at kommunene fortsatt har mulighet til å innføre utfordringsrett lokalt, og ønsker at Regjeringen utarbeider klare planer for veiledning til de kommuner som ønsker å sette i gang slike tiltak. Disse medlemmer mener ikke at konkurranseutsetting er privatiseringsverktøy, men et virkemiddel for å optimalisere tilbudet til kommunenes innbyggere. For disse medlemmer er det likegyldig om et privat eller et offentlig selskap vinner en anbudsrunde, fordi det avgjørende er kvaliteten på og omfanget av tjenestene til brukerne. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene knyttet til utfordringsrett."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å innlemme kommunal revisjon i revisorloven, slik at det i fremtiden stilles like strenge krav til revisorers uavhengighet i kommunal sektor som man i dag stiller til revisorers uavhengighet i privat sektor. Kommunene kan i dag ansette egne revisorer, mens dette naturligvis ikke er lov i privat sektor. Disse medlemmer vil påpeke at det å gjøre kommuner og fylkeskommuner regnskapspliktige etter regnskapsloven, samtidig som kommunal revisjon tas inn i revisorloven, vil ha en rekke positive effekter utover skjerpede krav til revisorers uavhengighet i kommunal sektor. Avskrivningsregler vil for eksempel synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold. Disse medlemmer mener at harmonisering av regnskapsstandarder og revisjonsregler er et viktig verktøy for å modernisere Kommune-Norge, og viser i den forbindelse til sitt forslag om kommunal revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 131 (2006–2007). Disse medlemmer vil også vise til forslaget Fremskrittspartiet med støtte fra Høyre la frem i Innst. O. nr. 82 (1999–2000) og Innst. S. nr. 307 (2000–2001) om en omlegging av regnskapsprinsippene for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring.
Disse medlemmer ønsker at kommunal og statlig sektor skal drives på en kostnadseffektiv måte, slik at tilbudet til landets innbyggere blir best mulig. Disse medlemmer påpeker at et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk er et viktig element for å oppnå dette. Disse medlemmer ønsker å gjøre det lettere for kommunene å føre en markedsorientert politikk, og mener effekten av utfordringsrett, stykkpris og konkurranseutsetting blir størst når offentlige og private virksomheter må forholde seg til det samme regelverket, fordi tallstørrelser dermed vil bli direkte sammenlignbare. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag i Dokument nr. 8:84 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 71 (2007–2008), om å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at disse partier i Innst. S. nr. 71 (2007–2008) fremmet forslag om en ordning som nøytraliserer merverdiavgiftsbelastningen for helseforetakene og statsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er bekymret for at nødvendig effektivisering i kommunal sektor ser ut til å ha stagnert under dagens regjering. Sentralbanksjefen uttrykte stor bekymring for manglende effektivisering og omstilling i offentlig sektor i høring med finanskomiteen i Stortinget 22. mai 2008. Det er grunn til å understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. Én pst. effektvisering i denne sektoren vil frigjøre så mye som 2,8 mrd. kroner, hvilket tilsier at det er et stort ubrukt potensial her som det er viktig å ta ut til beste for innbyggerne. Disse medlemmer er også skuffet over at alle forsøk i kommunal sektor nå avvikles og det ikke er vilje til å starte nye. Kommunal sektor i Norge trenger forsøk, både for å effektivisere, optimalisere og ikke minst for å dokumentere.
Komiteens medlem fra Venstre mener at enhetsfylkesforsøket i Møre og Romsdal i så måte er ett av få eksempler på et relativt helhetlig forsøk og med grundig evaluering, fra flere institusjoner, underveis. Slike forsøk er med på å bringe fram kunnskap om kommunal sektor som er helt nødvendig for å drive en helhetlig styring og utvikling.