10. Oppgavefordeling og regelverk – endringer på fagdepartementenes områder
- 10.1 Kommunal- og regionaldepartementet
- 10.2 Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 10.3 Barne- og likestillingsdepartementet
- 10.4 Finansdepartementet
- 10.5 Fiskeri- og kystdepartementet
- 10.6 Fornyings- og administrasjonsdepartementet
- 10.7 Helse- og omsorgsdepartementet
- 10.8 Justisdepartementet
- 10.9 Kultur- og kirkedepartementet
- 10.10 Kunnskapsdepartementet
- 10.11 Miljøverndepartementet
- 10.12 Nærings- og handelsdepartementet
- 10.13 Olje- og energidepartementet
- 10.14 Samferdselsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet har lagt fram Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen). I Kommuneproposisjonen redegjøres det kort for endringer som gjelder kommunal saksbehandling og krav til universell utforming av bygg og anlegg.
Det er satt av inntil 5 mill. kroner til prosjektering av heis i eksisterende boligbygg.
Regjeringen vurderer en utviding av bostøtten i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2009.
Departementet vil komme tilbake med vurdering av toppfinansieringsordningen for brukere over 67 år i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.
Komiteen imøteser departementets vurdering av toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester spesielt med tanke på brukere over 67 år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at gjennomføringen av ny plan- og bygningslov vil innebære både forenklinger og nye oppgaver for kommunene som planmyndighet og byggesaksbehandler. Kommunenes tilsyn skal forsterkes, og kommunene gis større anledning til å forfølge ulovligheter. Flertallet innser at innføringsperioden kan bli krevende i mange kommuner.
Flertallet er tilfreds med departementets oppfølging av Stortingets vedtak ved behandling av statsbudsjettet for 2008 om å etablere en tilskuddsordning for å ettermontere heis i eksisterende boligblokker.
Flertallet ser det som viktig at det tilrettelegges for heiser, da heimebasert omsorg gir store innsparinger sammenligna med institusjonsplass, og gir den enkelte frihet til å bo lenger heime.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at departementet varsler en utviding av bostøtteordningen i statsbudsjettet for 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Regjeringen heller ikke i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 har villet prioritere å øke bostøtteordningen for fattige i Norge. Bostøtteordningen er den mest målrettede ordningen for å sikre personer med dårlig økonomi en trygg base i en god bolig. I dagens ordning finnes det en rekke regler som sperrer for at personer som trenger hjelp, får denne. Disse medlemmer viser til at de i sine respektive statsbudsjetter har foreslått en rekke forbedringer i bostøtteordningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med en opptrappingsplan for forbedringer i den statlige bostøtteordningen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Riksrevisjonens rapport om botilbudet til vanskeligstilte, som reiser spørsmål både ved Husbankens rolle som bank og om den har den nødvendige boligsosiale kompetanse å bistå kommunene med. Dette er et alvorlig politisk signal om at vi ikke når fram til dem som trenger det mest. I tillegg vet vi at bare om lag halvparten av kommunene har en boligsosial handlingsplan. Disse medlemmer viser også til en nylig framlagt rapport fra NIBR, som viser at det er behov for en gjennomgang av både bostøtten, boligtilskuddet og ordningen med startlån.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres alternative statsbudsjett for 2008 har foreslått å øke bostøtten. Dette medlem vil videre oppfordre til en umiddelbar gjennomgang av vilkåret for startlån, slik at det også kan benyttes til depositum for dem som kan betjene månedlige leieutgifter, men ikke har kapital å reise til et høyt depositum. Dette medlem vil også henlede oppmerksomheten til Trondheim kommune, som nylig har nedlagt bygge- og deleforbud på en utbyggingstomt eid av staten. Dette er et drastisk tiltak, men også et signal om at lokal myndighet føler at de ikke oppnår dialog om lokal utvikling på andre enn statens premisser. Staten, ved store eiendomsbesittere som Statsbygg, Entra og Rom Eiendom AS, må opptre på lag med lokal myndighet og har et ansvar for å bidra til en variert, integrert og også sosial boligbygging.
Det redegjøres for departementets forslag om å regelfeste kommunal medfinansiering for personer som benytter arbeidsmarkedstiltaket (VTA), slik at deltakernes hjemstedskommune plikter å betale minst 25 pst. av statstilskuddet.
Det redegjøres for etableringen av NAV-kontor i kommunene.
Merutgiftene for kommunene i 2009 er anslått til om lag 70 mill. kroner. Midlene tildeles over rammetilskuddet og fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil sammen med KS gjennomføre en undersøkelse blant kommunene som etablerte NAV-kontor i 2007 for å kartlegge de faktiske utgiftene kommunene hadde ved etablering av NAV-kontor.
Handlingsplanen mot fattigdom ble videreført og styrket i 2008. Regjeringen vil gjennom konsultasjonsordningen videreføre det tette samarbeidet mellom staten og kommunesektoren for å nå nasjonale mål i fattigdomsbekjempelsen.
Kommunenes plikt til å tilby kvalifiseringsprogram for utsatte grupper og den tilhørende kvalifiseringsstønaden trådte i kraft november 2007. Det redegjøres i proposisjonen for den statlige finansieringen av ordningen.
Sosial- og helsedirektoratet har i brev til kommunene i mars 2008 opplyst om beregnet fordeling av tilskudd til kommunene til kvalifiseringsprogrammet, og knyttet dette til forventninger om antall deltakere i den enkelte kommune.
Veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold vurderes nå av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Formålet er å få en bedre oversikt over hvordan de statlige retningslinjene påvirker kommunenes praksis ved utmåling av stønad etter sosialtjenesteloven § 5-1.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet forbereder et lovforslag om tilsyn med kommunenes forvaltning av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad.
Kommunene er sentrale aktører i bosetting og integrering av nyankomne innvandrere. Gjennom handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen har Regjeringen derfor styrket integreringstilskuddet til kommuner som bosetter flyktninger og deres familie, og har satt fokus på å styrke introduksjonsordningen og norskopplæring som kommunene tilbyr nyankomne innvandrere.
Prognoser fra Utlendingsdirektoratet viser en stor økning i tilstrømningen av asylsøkere til Norge i 2008 og 2009. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ser nærmere på rammevilkårene for kommunene og vurderer iverksettelse av tiltak som kan fremme bosettingsarbeidet.
I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 foreslås det å styrke ordningen med kompensasjon for merkostnader til kommuner som har asylmottak ytterligere med 18,5 mill. kroner med virkning fra 1. juli 2008. Helårsvirkningen for 2009 er 37 mill. kroner. Vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til administrasjon, tolk, helse og barnevern vil med dette bli kompensert fullt ut.
Komiteen har merket seg at kommunene er viktige medaktører med medfinansieringsansvar i mange av de statlige satsingene under dette departementet. Det gjelder NAV-reformen, tiltaksplasser, handlingsplanen for fattigdom, handlingsplanen for bedre integrering og inkludering av innvandrere, økt bosetting av flyktninger, etablering av nye asylmottak. Komiteen er tilfreds med at kommuner med asylmottak ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2008 får kompensert sine kostnader bedre enn tidligere ved at vertskommune-tilskuddet økes, slik Stortinget ba om ved behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har støttet innføringen av NAV (Ny arbeids- og velferdsforvaltning) og ser frem til å se resultatene av undersøkelsen om de faktiske utgiftene kommunene har hatt ved etableringen av NAV. Disse medlemmer er imidlertid også opptatt av om reformen fører til et forbedret tilbud til brukerne slik intensjonen var da Stortinget behandlet reformen, og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 55 (2005–2006). Disse medlemmer mottar stadig meldinger fra brukere som mener det er blitt vanskeligere å forholde seg til systemet etter NAV-reformen. De melder om lange ventetider, for mange saksbehandlere å forholde seg til og vanskeligheter med å få ytelser de mener seg berettiget til. Disse medlemmer ser frem til en evaluering av reformen og ber om at det blir lagt spesiell vekt på forholdet til brukerne når reformen skal evalueres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen har gjort for lite for å redusere fattigdomsproblematikken i Norge og vil peke på at det rapporteres om en økning i antallet personer som regnes som fattige det siste året. Særlig når det gjelder arbeidet med å tilbakeføre yrkeshemmede til yrkesaktivitet mener disse medlemmer at tiltakene har vært utilstrekkelige.
Disse medlemmer viser til kvalifiseringsprogrammet som ble innført i november 2007 og regner med at kommunene har sørget for at flertallet av langtids sosialhjelpsmottakere nå er innlemmet i programmet. Disse medlemmer må gå ut fra at kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp er sterkt redusert etter innføringen av kvalifiseringsprogram og -stønad. Disse medlemmer vil be Regjeringen, i egnet form, legge frem en rapport om utviklingen og omfanget av kvalifiseringsprogrammet og utviklingen i kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp pr. 1. mai 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, på egnet måte, legge frem en rapport om omfanget og utviklingen når det gjelder antall brukere, tiltak og aktivitet i kvalifiseringsprogrammet og utviklingen i kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp pr. 1. mai 2008."
Disse medlemmer viser til at enkelte av de statlige fattigdomsmidlene nå skal fases ut. Dette vil føre til at tilbud legges ned og at nye tilbud ikke etableres. Tiltak som for eksempel Frelsesarmeens "Jobben"-prosjekt som er et "lavterskeltilbud" for deres brukere, vil etter dette ikke kunne opprettholdes, med de konsekvensene dette har for de brukerne som i dag har stor glede av tilbudet. Disse medlemmer mener utfasingen bør revurderes, slik at viktige lavterskeltilbud som i dag er viktige og inkluderende fattigdomstiltak, kan videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2007–2008) der det står:
"Det ble i 2005 bevilget 10 mill. kroner for å styrke og utvikle ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskluderte. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg mer arbeidsrettede tiltak. Det ble i 2005 gitt tilskudd til 19 ulike tiltak. De fleste av tiltakene har en treårig prosjektperiode En underveisevaluering fra årsskiftet 2006-2007 gir positive vurderinger av tiltaket. Tilskuddet til formålet videreføres i 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den økte asyltilstrømmingen til Norge er skremmende, og viser til sine merknader om dette i innstillingens kapittel 3.2.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er få kommuner som i dag driver asylmottak. Drift av asylmottak er på alle vis en krevende oppgave, og det er viktig at det kommunale tjenesteapparatet har kompetanse og er stort nok til å håndtere det. Beregninger fra flere kommuner har vist at vertskommunetilskuddet er altfor lavt i forhold til behovet og de kommunale utgiftene. Dette medlem registrerer at Regjeringen nå øker tilskuddet. Dette medlem viser til den økte tilstrømmen av asylsøkere og er bekymret for at tilskuddet fremdeles ikke er tilstrekkelig for å stimulere flere kommuner til å ta ansvar for å åpne nye asylmottak.
Det foreslås en aktivitets- og rapporteringsplikt for offentlige myndigheter, offentlige og private arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og i den eksisterende diskrimineringsloven.
Kommunene får refundert utgifter til forsterkninger av fosterhjem utover egenandelssatsen. I 2008 ble hele prisøkningen på posten lagt på kommunenes egenandel for institusjon, ut fra et ønske om å stimulere til vridning bort fra institusjon. For å stimulere til en ytterligere vridning foreslås det derfor at hele prisjusteringen av inntektene av kommunale egenandeler (kap. 3855 post 60) legges på institusjonsopphold også for 2009.
Komiteen viser til at når det fattes politiske beslutninger om at barn og unge med særlige utfordringer i langt større grad skal plasseres i fosterhjem, må man som politisk ansvarlig myndighet sikre seg at de fosterhjem som skal benyttes, har det nødvendige tiltaksapparat rundt seg. Dette er viktig for å sikre at slik plassering representerer et minst like godt alternativ som institusjonsplassering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er gitt signaler fra både Fosterhjemsforeningen og fra Barnevernsbarnas interesseorganisasjon om at så ikke er tilfellet i dag. Det hevdes også fra de samme interesseorganisasjonene at fosterhjemsplassering skal brukes med omhu, og at det i dag er meget gode institusjonstilbud for den gruppen av barn og unge vi her snakker om.
Bortfallet av likningskontoret som egen forvaltningsenhet fra 1. januar 2008 nødvendiggjorde en omlegging av strukturen for skatteutvalgene. Skattebetalingsloven ble derfor endret, slik at Finansdepartementet kan gi forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene. Det legges opp til at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2009.
Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet et forslag til revisjon av havne- og farvannsloven av 1984 som legges fram våren 2008.
Salg av offentlig eiendom til næringsdrivende er en aktuell problemstilling i mange kommuner. Slike salg må være i tråd med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. I kapittel 3.2 i Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte, kan man lese mer om hvilke konkrete vilkår som må være oppfylt for å kunne utelukke at det gis offentlig støtte til kjøper.
Det kan være i strid med reglene om offentlig støtte dersom en kommune velger å videreselge sin konsesjonskraft under markedspris til en enkelt bedrift, for å sikre seg at bedriften etablerer seg i kommunen. Det vises i denne forbindelse til Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte.
ESA har varslet at de også ønsker å se nærmere på flere kommuners salg av konsesjonskraft i løpet av 2008 og 2009 med tanke på forbudet mot offentlig støtte.
Etablering av en felles offentlig eID på mellomhøyt sikkerhetsnivå medfører at innbyggerne skal kunne bruke denne eIDen til de fleste elektroniske tjenester fra offentlig sektor, inkludert kommunale tjenester. For å lette tilretteleggingen for bruk av slik eID, er det besluttet å opprette en felles tjeneste i DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) som offentlige virksomheter kan koble seg til for å få verifisert den felles eIDen. Kommunens kostnader ved bruk av tjenesten vil vurderes nærmere i forbindelse med at en gjennomføringsplan for arbeidet legges frem av DIFI i juni 2008.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet utarbeider en referansekatalog med en oversikt over forvaltningsstandarder som skal eller bør legges til grunn for offentlige IT-systemer. Det er igangsatt et forskriftsarbeid med henblikk på etter hvert å kunne pålegge kommuner så vel som statsetater å følge bestemmelsene i referansekatalogen. Departementet og KS har etablert egne standardiseringsråd som vurderer mulige retningslinjer for bruk av åpne standarder. Disse to utvalgene har også kontakt seg imellom.
I 2006 ble den tidligere øremerkede statlige støtteordningen til lokale folkevalgte grupper innlemmet i de frie inntektene (totalt 27 mill. kroner), slik at kommunene selv kunne vurdere størrelsen og innretningen på denne støtten.
Departementet påpeker at kommunestyrene og fylkestingene bør passe på å vedta støtteordninger som er rause nok til at også de mindre gruppene gis rimelige kår.
Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak og løfter fram fire store prosjekter:
10 000 nye personellårsverk.
Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene ut fra nivået i 2004 med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009.
12 000 nye omsorgsplasser.
Det er i statsbudsjettet for 2008 lagt til grunn en målsetting om at det skal gis tilskudd til 12 000 omsorgsplasser i perioden 2008–2015. For 2008 er det gitt tilsagnsramme på 500 mill. kroner, tilsvarende 1 000 enheter.
Kompetanseløftet 2015.
Kompetanseløftet skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene.
Demensplan 2015.
Demensplan 2015 har tre hovedsaker: økt dagaktivitetstilbud, flere tilpassede botilbud, og økt kunnskap og kompetanse.
Gjennomføringen av Omsorgsplan 2015 må ses i sammenheng med avtalen som er inngått mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omsorgsutfordringene berører mange samfunnssektorer og helse- og omsorgstjenestenes samspill med familie og lokalsamfunn. Det er derfor av stor betydning at planleggingen på dette området blir et viktig tema i det lokale kommune- og økonomiplanarbeidet og ikke begrenses til sektorplaner for omsorgstjenestene.
Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å øke kommunenes finansieringsansvar for fysioterapitjenesten i kommunene fra 2009.
Det ble i juni i 2007 inngått en nasjonal rammeavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Helse- og omsorgsdepartementet vil ta utgangspunkt i rammeavtalen og konsultasjonsordningen med KS i sitt arbeid med å forbedre samhandlingen og dialogen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, og mellom sentrale og lokale myndigheter.
Kommunal- og regionaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil se nærmere på hvordan en kan utrede modeller som passer der flere mindre kommuner samarbeider med opptil flere sykehus og helseforetak.
Kronisk syke og syke eldre er i særlig grad avhengige av helhetlige tilbud og god samhandling. Med bakgrunn i den kommende økningen i antall eldre er det derfor viktig å utvikle tilbud til disse pasientgruppene.
Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på å utvikle tilbudet ved lokalsykehusene, og lokalsykehusfunksjonen ved de store sykehusene, i større grad inn mot behovene i disse store og økende sykdomsgruppene.
For å understøtte samhandling arbeides det med å lage gode systemer for å beskrive aktiviteten i de regionale helseforetakene, herunder legge til rette for at ISF-ordningen (inntektsstyrt finansiering) kan omfatte desentralisert spesialisthelsetjeneste utenfor sykehus, som ambulante tjenester og tilbud ved distriktsmedisinske sentra.
Av de i alt 113 personene under 50 år som i 2006 var bosatt i alders- og sykehjem, var det syv personer som ønsket et annet botilbud og hvor det ikke forelå plan for utflytting. I tillegg var situasjonen uavklart for enkelte personer. Foreløpige tall for 2007 vil bli publisert i juni 2008. En kontaktgruppe følger utviklingen på dette området.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i Ot.prp. nr. 23 (2007-2008) Om lov om endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevernsloven å utvide pasientombudsordningen til å gjelde kommunale helse- og omsorgstjenester.
Opptrappingsplanen for rusfeltet vil løpe til og med 2010. En rekke av tiltakene i planen omfatter kommunesektoren. Kommunene oppfordres til en bedre samordnet innsats innen forebygging og hjelpetiltak gjennom å utforme kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Oppslutningen om alkoholpolitikken skal styrkes, blant annet gjennom en effektivisering og kvalitetsheving av kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.
I planperioden skal det satses på forskning og metode- og kvalitetsutvikling for å gi bedre og mer tilgjengelige tjenester. Tilskuddsordningen til kommunene for å videreutvikle kommunalt rusarbeid er styrket.
Saken om sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har vært på en omfattende høring. Høringen reiser viktige prinsipielle og praktiske spørsmål som må løses før et lovforslag kan fremmes for Stortinget.
Komiteen slutter seg til at samhandling på helse- og omsorgsområdet må være en hovedsak både for staten og kommunene. Departementets utsagn i proposisjonen om at "Fundamentet i helsetjenesten er en robust kommunal helse- og omsorgstjeneste som er tilstrekkelig dimensjonert, både med hensyn til kapasitet og kompetanse", må innebære en langsiktig plan for økonomisk styrking av kommunesektoren. Komiteen mener det vil være helt sentralt å finne fram til finansieringsordninger som stimulerer til å forebygge og til å tilby flere behandlingstilbud – for eksempel for kronikere – nærmere der pasientene bor der dette er faglig forsvarlig. Komiteen mener en slik strategi vil gi betydelige innsparinger for det offentlige, og bedre helse til befolkningen.
Komiteen har merket seg at det i juni 2007 ble inngått en nasjonal rammeavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om bedre samhandling, og at det inngås lokale avtaler mellom helseforetak og kommuner. Komiteen har merket seg at en rekke konkrete samhandlingstiltak som kan bli modeller for framtidas helsevesen er omtalt i proposisjonen, og at videre utvikling av tilbudene ved lokalsykehusene er omtalt også i Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Komiteen er tilfreds med at det arbeides med å tilpasse finansieringsordninger slik at det stimuleres til desentralisert behandling utenom sykehus med bistand fra spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over manglende samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er av den oppfatning at pengene må følge brukeren direkte fra folketrygdsystemet når det gjelder helse- og omsorgstjenester. På denne måten vil man kunne få en helhetlig tilnærming til samhandlingsproblematikken mellom de ulike forvaltningsnivåenes ansvarsområder innenfor helse, pleie- og omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partier i Innst. S. nr. 150 (2006–2007) gikk inn for en forpliktende opptrappingsplan for omsorgssektoren. Etter forslaget skulle planen inneholde konkrete måltall for statlige tilskudd, samt kapasitetsutvidelse i form av flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger, i tillegg til økt rekruttering av personell. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene ikke har vært villige til å sikre en forpliktende plan for å styrke tilbudet til mennesker i alle aldre som har behov for bistand i hverdagen. Dette er særlig bekymringsfullt i lys av de utfordringene kommunene står overfor som følge av at antallet eldre over 80 år vil fordobles i løpet av de neste 35 år.
Slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det, innebærer avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre overhodet ingen forpliktende målsettinger for en nødvendig styrking av sektoren. Disse medlemmer vil videre understreke at det er behov for et kvalitetsløft i omsorgssektoren, i form av et kunnskapsløft for å redusere antallet ufaglærte, tiltak for å øke rekrutteringen av leger og sykepleiere i tillegg til en økt satsing på forskning og fagutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i Høyres alternative budsjett for 2008 er det satt av 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag til disse kvalitetstiltakene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Omsorgsplan 2015 som ble lagt fram i 2006, ble utvidet og konkretisert gjennom en avtale som ble inngått på Stortinget høsten 2007 mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Avtalen legger opp til en årlig statusrapportering som del av Kommuneproposisjonen.
Flertallet viser til at Regjeringen har som mål å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 10 000 årsverk innen utgangen av 2009 ut fra nivået i 2004. Som del av Omsorgsplan 2015 er det anslått et behov på ytterligere 12 000 årsverk for perioden 2008–2015. I perioden 2008–2015 skal det gis tilskudd til 12 000 nye omsorgsplasser. Flertallet har merket seg at Regjeringen melder at man regner med å nå målet om økt bemanning, og at en bedret finansiering av fagskoletilbudet innen helse- og sosialfag vil bli presentert i statsbudsjettet for 2009. Flertallet er fornøyd med den rapportering som er lagt fram. Flertallet vil understreke avtalens punkt om at det må skaffes bedre offentlig statistikk på kommunenivå som gir grunnlag for å fastlegge behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester/sykeheimsplasser.
Flertallet viser til at avtalen om konkretisering av Omsorgsplan 2015 som ble inngått på Stortinget, skal sikre at alle kommuner gir et tilrettelagt dagaktivitetstilbud til demente innen 2015. Flertallet har merket seg at Regjeringen legger til grunn at de frie inntektene gir kommunene mulighet til å starte oppbyggingen av dagtilbud i 2009.
Flertallet viser til avtale mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om konkretiseringer av Omsorgsplan 2015, som ble inngått i desember 2007. Flertallet mener overføringer til kommunene må ta høyde for de store utfordringer som kommunene står overfor når det gjelder å håndtere på en god måte det økende antall eldre i årene fremover, og dermed behov for flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger, styrking av kompetanse og kunnskap i tjenestene, samt å sikre innhold i hverdagen for eldre mennesker. Allerede i dag opplever mange kommuner det svært krevende å dekke dementes behov for skjerming og tilpassede dagtilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at behovet for nye sykehjemsplasser allerede i dag er på 16 000, og at det derfor er defensivt å snakke om 12 000 nye omsorgsplasser innen 2015. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:83 (2006–2007), der Fremskrittspartiet fremmer et helhetlig dokument som beskriver hvordan utfordringene knyttet til både bemanning og sykehjems- og omsorgsplasser bør møtes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens bruk av tall for å beskrive veksten i antallet ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Det er tidligere presentert en sysselsettingsvekst for kommunalt ansatte på 9 400 fra 2005–2006. Av disse er 5 900 innenfor pleie og omsorgssektoren. Den 5. juli 2007 informerte KS på sine hjemmesider om at disse tallene antagelig er for høye, og at veksten innen pleie og omsorg ligger på 2 000–3 000 nye årsverk. I et svar på spørsmål om dette fra Høyres stortingsgruppe svarer Helse- og omsorgsdepartementet den 8. oktober følgende:
"(…) Det framkommer at departementet i utgangspunktet legger til grunn 5900 flere årsverk i 2006 slik SSB har rapportert, men erkjenner samtidig at det er usikkerhet om tallene, og at den reelle veksten kan ligge noe lavere (…)"
Disse medlemmer merker seg at Regjeringen presenterer tallene fra 2005 som en nedgang i bemanningen uten at Regjeringen samtidig gjør oppmerksom på at nedgangen skyldes en endring i beregningsmåte fra Statistisk sentralbyrås side og ikke – som Regjeringen indirekte forsøker å skape et inntrykk av – at høyre/sentrumsregjeringen nedprioriterte økt bemanning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at Regjeringen som tidligere varslet legger opp til at øremerkede tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsetilbud i hovedsak skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd fra 2009. Flertallet har tillit til at omleggingen ikke vil føre til dårligere tilbud til denne voksende brukergruppe og at man lettere kan bruke ressursene til å finne gode lokale løsninger. Flertallet vil understreke betydningen av bedre samhandling med helseforetakene også på dette område.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at øremerkede midler i forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri nå skal legges inn i rammetilskuddet. Disse medlemmer peker på de fortsatt uløste oppgavene innenfor psykiatrien, og at det derfor er behov for å videreføre opptrappingsplanen for psykisk helse, med øremerkede midler i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Venstres forslag i Dokument nr. 8:98 (2007–2008) om en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til at Sintef Helse på oppdrag fra Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført en analyse av tvangsbruk i psykisk helsevern. Det fremkommer av undersøkelsen at pasienter som utsettes for tvang, ofte har svært dårlige levekår i form av bostedsløshet, fattigdom og en dårlig helsetilstand. Disse medlemmer mener det er svært bekymringsfullt at pasienter med alvorlige psykiske lidelser også har svært dårlige levekår, og mener dette er en indikasjon på at opptrappingen i psykisk helsevern ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til bedre tilbud for pasienter med de mest alvorlige lidelsene. Disse medlemmer viser til at mange kommuner mangler tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å sikre at disse brukerne får et tilfredsstillende tilbud. På bakgrunn av dette fremmet representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsj.innst. S. nr. 11 (2006–2007) et forslag om å be Regjeringen foreta en nærmere undersøkelse av situasjonen for pasienter med svært alvorlige lidelser som mangler et adekvat bo- og behandlingstilbud, og fremlegge en handlingsplan for hvordan disse pasientenes behov kan ivaretas bedre. Disse medlemmer mener fortsatt at det er behov for en slik handlingsplan, for å sikre en bedre oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til merknad om tilskudd til psykisk helsearbeid under kapittel 2.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Venstres forslag om en ny ruspolitikk, herunder opptrappingsplan, i Dokument nr. 8:75 (2007–2008), og viser til Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. I forbindelse med fremleggelsen av planen uttalte representanter for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon følgende:
"Det forslaget som er presentert under overskriften Opptrappingsplan for rusfeltet er faktisk det nest minste beløpet øremerket til rusfeltet spesielt, som noen regjering har levert de siste 10 årene. Det eneste budsjettet som var mindre var det den sittende Regjering leverte for 2007."
Disse medlemmer viser til at den gjennomsnittlige ventetiden for rusbehandling har økt med 20 dager det siste året, ifølge nasjonale tall fra Norsk pasientregister. Til tross for dette avvikles 69 plasser i private rusinstitusjoner i Helse Sør-Øst. Disse medlemmer mener dette er en uholdbar utvikling, som rammer rusavhengige og deres pårørende hardt. Videre medfører økte ventetider og nedlegging av behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten et økt press på det kommunale tjenesteapparatet. Disse medlemmer viser til forslag fra representanter for Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 261 (2007–2008), jf. Dokument nr. 8:75 (2007–2008), der Regjeringen bes om å sikre at ledig kapasitet i private rusinstitusjoner utnyttes for å sikre raskere behandling. Videre bes Regjeringen om å forhindre at behandlingstilbud til rusavhengige legges ned, før alternative tilbud er etablert.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i kommuneøkonomiproposisjonene for 2006 varslet innføringen av en rett til brukerstyrt personlig assistanse for mennesker med omfattende bistandsbehov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen sikre fortgang i arbeidet med å fremlegge nødvendige lovforslag. I den forbindelse er det også viktig å sikre retten til valg av arbeidsgivermodell, slik at alle som ønsker det, kan benytte muligheten for bistand fra andeleslaget ULOBA.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om rett til brukerstyrt personlig assistanse tidlig høsten 2008, slik at loven kan gjøres gjeldende fra årsskiftet 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til proposisjonens pkt. 15.3.3, der det varsles endringer i finansieringsopplegget for fysioterapitjenesten. Disse medlemmer forutsetter at disse endringene forelegges Stortinget for vurdering, og legger til grunn at det ikke gjennomføres endringer i finansieringsopplegget som en del av takstforhandlingene i 2008.
Første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i Norge er i gang. Utbyggingen av selve radionettet pågår og medfører at kommuner i første utbyggingsområde i 2008 involveres gjennom nødvendig byggesaksbehandling knyttet til bygging av basestasjoner og annen infrastruktur.
I St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida foreslås det at alle kommuner som ønsker det kan få tildelt spillemidler direkte, dersom de er i stand til å sikre målene og prinsippene for Den kulturelle skolesekken. Forutsetningen er at kommunen blir enig med fylkeskommunen om hvordan ordningen skal gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at det lå en rekke forutsetninger i den nye fordelingen av tippenøkkel. Den viktigste forutsetningen var at kommunene selv skulle ha råderett over disse pengene. Disse medlemmer mener det er leit at forutsetningen ikke er oppfylt.
Lovfestet rett til barnehageplass foreslås å tre i kraft fra 2009, jf. Ot.prp. nr. 52 (2007-2008). Kommunen som barnehagemyndighet får ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass.
Kunnskapsdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om kvalitet i grunnopplæringen i juni 2008. Flere av tiltakene berører kommunesektoren. Stortingsmeldingen vil blant annet omhandle kompetanseutvikling for lærere og skoleledere og bedre oppfølging gjennom hele styringskjeden fra den enkelte elev til nasjonalt nivå.
I statsbudsjettet for 2006 ble kommunene tilført 400 mill. kroner i frie inntekter til å dekke kostnadene ved å skifte ut læremidlene i forbindelse med at Kunnskapsløftet ble innført. Det ble lagt til grunn at utskiftingen av læremidler ville være fullført i 2008, og det vil bli frigjort om lag 430 mill. kroner av kommunens inntekter i 2009. Regjeringen legger opp til at midlene fortsatt skal brukes til tiltak innen skolen. I meldingen om kvalitet i grunnopplæringen vil Regjeringen fremme forslag om tiltak for å øke ressursinnsatsen på lavere trinn i grunnskolen, innenfor en ramme på 430 mill. kroner høsten 2009. Tiltakene vil ha en helårseffekt på anslagsvis 1 mrd. kroner i 2010. Regjeringen vil legge inn midler til helårseffekten i forslag til statsbudsjett for 2010.
Fylkeskommunene fikk fra høsten 2007 ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I 2009 innføres ordningen for elever på Videregående trinn 1 (Vg1), og rammetilskuddet til fylkeskommunene vil da bli justert slik at kompensasjonen gjenspeiler elevtall og utgiftsnivå for læremidler på Vg1.
Kunnskapsdepartementet har våren 2008 fremmet en odelstingsproposisjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven, jf. Ot.prp. nr. 40 (2007–2008). Det er blant annet foreslått følgende endringer:
Innføring av rett til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring (fra 1. august 2008).
Utvidelse av retten til tegnspråkopplæring i grunnskolen (fra 1. august 2008).
Lovfesting av plikt for skoleeier til å gi elever gratis frukt og grønnsaker (fra 1. august 2008).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at overgangen fra øremerkede tilskudd til rammefinansiering av barnehagene er utsatt til 2011. Den lovfestede individuelle rett til barnehageplass foreslås å tre i kraft fra 2009, og kommunene får ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass. Flertallet viser til at Regjeringen med dette oppfyller de viktigste mål i barnehageforliket fra 2005 og fra Soria Moria-erklæringen. Flertallet vil understreke at det er viktig å komme til enighet om at Barnehagereformen er fullfinansiert før overgang til rammeoverføring skjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at overgangen fra øremerkede tilskudd til rammefinansiering av barnehagene er utsatt til 2011. Disse medlemmer mener at tilskuddet til barnehageplasser må gis øremerket direkte til barnehagene, da det er den beste måten å sikre reell likebehandling mellom private og offentlige barnehageplasser på. Forskjellsbehandling mellom kommunale og private plasser, samt forskjeller i hvordan kommuner regner ut tilskudd til private plasser, skaper usikkerhet blant de private barnehagene, og ulikhet i tilbudet til barna.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at loven om rett til barnehageplass ikke trer i kraft før full barnehagedekning er nådd, og viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 164 (2006–2007) hvor det heter:
"Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er samd i at når ein har nådd fram til målet om full barnehagedekning, skal det innførast ein rett til barnehageplass.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er en forutsetning at arbeidet med å skaffe full barnehagedekning ikke skal gå på bekostning av barnehagens kvalitet, og påpeker at arbeidet med å styrke barnehagens kvalitative innhold trappes opp.
Disse medlemmer mener kommunen har plikt til å dekke etterspørselen etter barnehager. Spørsmålet om en eventuell rett på foreldrenes hånd må vurderes i overgangen til full barnehagedekning."
Disse medlemmer viser til at det dermed var et samlet storting som gikk inn for at det skulle være full barnehagedekning før innføring av lovfestet rett.
Disse medlemmer er imidlertid bekymret for kvaliteten og innholdet i barnehagetilbudet og vil understreke at en lovfestet rett til barnehageplass må følges av en offensiv satsing på både rekruttering av førskolelærere og kompetanseheving av personalet. I dag mangler vi allerede 4 000 førskolelærere, og tallet er økende i takt med utbyggingen av nye barnehager.
Disse medlemmer er opptatt av at barn som går i private barnehager, skal få et like godt tilbud som de som går i kommunale barnehager. Dette medlem mener at vi derfor må ha et finansieringssystem som sikrer reell økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager.
Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene sørger for et mangfold i barnehagetilbudet, både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig profil og åpningstider.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det i statsbudsjettet for 2009 vil bli lagt inn midler til å øke ressursinnsatsen på de lågere trinn i grunnskolen fra høsten 2009. Årsvirkningen i 2010 av dette vil bli 1 mrd. kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke tilfreds med ressursinnsatsen i grunnopplæringen i dag. Disse medlemmer vil understreke at de ønsker en modell der staten overtar finansieringsansvaret for grunnopplæringen, slik at skolens ressurser ikke blir avgjort av en kommunes økonomi og politiske prioriteringer. Innenfor dagens system er disse medlemmer heller ikke fornøyd med ressursinnsatsen til grunnopplæringen, og viser til at mange kommuner kutter i skolens budsjetter, noe som spesielt går utover de aller svakeste siden mye av spesialundervisningen blir nedprioritert i dårlige økonomiske tider.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjennom flere år har foreslått øremerkede midler til grunnopplæringen. I dagens finansieringssystem er dette eneste måten å sikre at økte overføringer til kommunene går til de viktigste velferdsoppgavene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslaget om at minoritetsspråklige elever i videregående opplæring skal ha en egen rett til særskilt norskopplæring, men vil samtidig understreke at språkopplæringen må legges opp slik at de minoritetsspråklige raskest mulig skal integreres i den ordinære norskundervisningen.
Disse medlemmer viser til undersøkelser som avdekker at elever som har fulgt læreplanen i norsk som andrespråk, har kunnet gå 10 år på skolen uten å ha lært seg norsk godt nok til å kunne følge den ordinære norskundervisningen. På denne måten har læreplanen virket hemmende på minoritetsspråklige elever med ikke-vestlig bakgrunn, og bidratt til en segregering av minoritetsspråklige elever som er uakseptabel.
Disse medlemmer vil understreke at det påligger skolene et særskilt ansvar for å gi elever med minoritetsspråklig bakgrunn god undervisning i norsk, fordi norsk er et fag som danner grunnlaget for all annen læring og er avgjørende for en elevs muligheter senere i livet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har økt timetallet på småskoletrinnet med 5 uketimer. Disse medlemmer mener dette er feil prioritering og mener det er viktigere at ressursene brukes til å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på flere lærere. Disse medlemmer støtter ikke regjeringspartienes mål om å utvide timetallet for å kunne innføre heldagsskolen.
Disse medlemmer vil understreke at vi finner de største utfordringene på ungdomsskolen. Det er på det trinnet elever blir skoletrøtte, noe som fører til at hele én av tre ikke fullfører yrkesfaglig videregående opplæring. Undervisningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og uro, og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke prioriterer ungdomstrinnet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring vil omfatte alle årstrinn fra 2009. Flertallet støtter denne prioriteringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener grunnopplæringen skal være offentlig finansiert, og dette må også omfatte nødvendig undervisningsmateriell i videregående skole. Disse medlemmer vil vise til Dokument nr. 8:112 (2006–2007) om etablering av en ordning med fritt skolemateriell for elever i videregående opplæring som bok- og materialkort. Disse medlemmer mener en løsning med en form for boksjekk til alle elever uavhengig av foreldrenes økonomi, sikrer valgfrihet ved kjøp av undervisningsmateriell, og ikke minst sikrer det oppdatert informasjon til elevene.
Komiteen vil peke på at mange skolebygg ikke oppfyller kravene i elevenes arbeidsmiljølov, og at dette går utover læringsutbytte og trivsel for mange elever. Komiteen vil understreke at denne delen av læringsmiljøet må prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at etterslepet på vedlikehold på kommunale bygg er i milliardklassen. Disse medlemmer mener det er vanskelig å forstå at Regjeringen i denne situasjonen har kuttet ut den svært vellykkede rentekompensasjonsordningen for skolebygg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at ordningen med gratis frukt og grønt til elever i grunnskolen nå blir lovfestet. Det er i skolealderen at gode kostvaner etableres. Det er godt dokumentert at økt inntak av frukt og grønt har positiv helseeffekt. Flertallet vil vise til at en dansk studie konkluderer med at en kan oppnå en økning i folks gjennomsnittlige levealder med 1,5 år om mengden frukt og grønt øker fra 250 til 300 gram pr. dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot lovfesting av frukt og grønt for elever i grunnskolen. Disse medlemmer mener det er mulig å gjennomføre en ordning med et enkelt skolemåltid uten lovfesting og forutsetter at slike nye ordninger fullfinansieres av staten. Disse medlemmer viser til at ordningen regjeringspartiene har lovfestet, gjelder halve elevmassen og er et for dårlig ernæringstilskudd til at det vil ha særlig betydning for læringseffekten. Disse medlemmer mener en lovfesting av frukt og grønt kan ta fokus bort fra enda viktigere ting i skolen, som undervisningstid, lærerkompetanse, arbeidsmiljø og kunnskap. Disse medlemmer mener videre det er en gal prioritering å lovfeste retten til frukt og grønt i skolen, samtidig som det ikke lovfestes kvalitative minstekrav i skole eller pleie og omsorg. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen først og fremst driver symbolpolitikk, fremfor å løse de store kvalitetsutfordringene vi ser både i skolen og i omsorgssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er galt å pålegge kommunene å bruke flere hundre mill. kroner på epler til elevene fremfor å bedre læringsinnholdet i skolen. Flere undersøkelser har dokumentert at det er nødvendig med et større læringstrykk i den norske skolen, og i en slik situasjon er det uforståelig for disse medlemmer at Regjeringen tvinger norske kommuner til å bruke betydelige ressurser på en slik ordning. Det er dessverre et faktum at dagens regjering ikke evner å prioritere skolens viktigste oppgave, nemlig et godt undervisningstilbud. Regjeringen velger heller å bruke store økonomiske midler på en ordning som ikke har noen dokumentert effekt.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil prioritere å bruke ressursene på Kunnskapsløftet, på flere lærere, bedre skolemateriell, mer leksehjelp og andre kvalitative tiltak for å bedre læringsinnholdet for elevene.
Disse medlemmer viser til partiets forslag i Dokument nr. 8:6 (2007–2008) og Innst. S. nr. 134 (2007–2008) om styrket lærerkompetanse og rekruttering av nye lærere. Disse medlemmer mener at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 blant annet må forlenge "Kompetanse for utvikling".
Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave for skolene å gi god og riktig informasjon om kosthold, samt å legge forholdene til rette for at elever kan innta et godt måltid i løpet av skoledagen. Men disse medlemmer mener det fortsatt skal være foreldrenes og elevenes ansvar å sørge for maten som spises på skolen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti er positiv til at det er innført gratis frukt og grønt for elever i skolen og ønsker å videreføre ordningen. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak for at barn og unge skal utvikle gode kostholdsvaner, som igjen gir et godt grunnlag for læring. Disse medlemmer mener imidlertid at en lovfestet plikt vil innebære både en unødvendig og unaturlig detaljstyring av kommunenes økonomi.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at man heller burde prioritere å sikre gode og tilstrekkelig mange lærere enn å innføre frukt- og grøntordning på nåværende tidspunkt.
Ny lov om eiendomsregistrering vil tre i kraft våren 2009. Kommunene må fastsette gebyrer i henhold til ny lov innen den trer i kraft.
Ny plandel av plan- og bygningsloven forventes iverksatt 1. juli 2009. Loven viderefører gjennom nye bestemmelser og enkelte nye virkemidler i all hovedsak de oppgaver kommunene i dag har etter plan- og bygningsloven.
Bestemmelsene om regional planlegging er nye i forhold til dagens lov. Regional planstrategi er eneste obligatoriske planoppgave for fylkeskommunen. Den skal utarbeides i samarbeid med kommuner og regionale statsorganer og fastlegge hvordan regionale utfordringer skal følges opp gjennom regionale eller interkommunale planer. Planstrategien skal godkjennes av Regjeringen.
Stortinget har behandlet Dokument nr. 8:91 (2006-2007) om å lovfeste offentlig eierskap til infrastrukturen i vann- og avløpssektoren. Miljøverndepartementet vil komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak skal følges opp.
Som det ble varslet i St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, foreslås det å innføre forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Lov om eiendomsregistrering ble vedtatt av Stortinget etter forslag fra regjeringen Bondevik II, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004–2005). Disse medlemmer viser til Innst. O. nr.118 (2004–2005), der flertallet – i tråd med forslaget i Ot.prp. nr. 70 (2004–2005) – gikk inn for å skille mellom forvaltning og tjenesteproduksjon. Disse medlemmer viser videre til Ot.prp. nr. 57 (2006–2007) der regjeringen Stoltenberg II fremmet forslag om en lovendring slik at det ikke lenger skal være et skille mellom offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 98 (2006–2007), og er mot den vedtatte lovendring i Ot.prp. nr. 57 (2006–2007) på dette punktet. Disse medlemmer har merket seg at et enstemmig lovutvalg i NOU 1991:1 gikk inn for å dele arbeidet med eiendomsregistrering i en tjenestedel og en myndighetsdel. Disse medlemmer mener at dette ville ha vært den mest fornuftige løsningen.
Disse medlemmer viser videre til brev til energi- og miljøkomiteen fra Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening – datert 24. mai 2007. Tekna, som blant annet organiserer landmålere i Norges jordskiftekandidatforening, hadde sterke innvendinger til den vedtatte endring i Lov om eiendomsregistrering om at kommunene skal ha enerett på å utføre oppmålingsforretninger. Tekna viste til at lov om eiendomsregistrering innfører nye og komplekse sakstyper for oppmåling av: underjordiske anleggseiendommer, arealoverføring og registrering av jordsameier. Tekna skrev i forbindelse med dette blant annet følgende:
"Ot. prp. nr. 57 (…) understreker at kommunene må ha landmåler med tilfredsstillende utdannelse, men dette er ikke gjort bindende. Det er dermed ikke ugyldighetsgrunn om oppmålingsforretning utføres av person uten noen særlig faglig kompetanse. Vi frykter at kommunene ikke vil prioritere dette fagområdet. Mange kommuner vil heller ikke klare å rekruttere landmåler til å utføre oppmålingsforretninger med tilfredsstillende kvalitet og service til grunneiere. I et stort antall kommuner er antallet saker for lite til å ansette landmåler på heltid. Vi frykter at resultatet kan lede til mangelfull kvalitet på matrikkelen med tilhørende usikkerhet ved eiendomsomsetning, belåning og utbygging, og til økt antall rettssaker. Vi kjenner ikke til noe annet land der oppmåling av eiendommer utføres av kommunene uten lovforankret bindende krav til faglig dyktighet. I de aller fleste land er eiendomsoppmåling private tjenesteyting."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Innst. S. nr. 57 (2007–2008). Disse medlemmer mener at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge. Disse medlemmer vil derfor avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Større og mer robuste kommuner eller kommuner i samarbeid kan overta de fleste av dagens fylkeskommunale oppgaver. Disse medlemmer avviser nye regioner til erstatning for dagens fylkeskommuner. På denne bakgrunn vil ikke disse medlemmer styrke det regionale planarbeidet, langt mindre lovfeste dette. Disse medlemmer vil avvikle de lovfestede fylkesplanene, og går også imot eventuelle nye former for regionale planer.
Disse medlemmer mener at det kommunale selvstyret er best egnet til å ivareta arealforvaltning, og at dette sammen med frivillig interkommunalt plansamarbeid og statlig regulering kan erstatte fylkesplanene og annen regional arealplanlegging. En ny kommunestruktur med færre og større kommuner vil gjøre planarbeidet mer treffsikkert. Planbehov på tvers av administrative grenser bør løses gjennom interkommunalt samarbeid.
Disse medlemmer vil gi kommunene større selvråderett i plan- og arealsaker. Ut fra dette ser disse medlemmer ikke behov for en regional planstrategi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive merknader og forslag i Innst. S. nr. 181 (2008–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:78 (2006–2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende, Ivar Kristiansen og Peter Skovholt Gitmark, der det ble fremmet forslag om å be Regjeringen fremme forslag om et lovforbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 1. januar 2009. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk vil etterkomme dette forslaget, og innføre forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009.
Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) Om lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) skal etter planen behandles i vårsesjonen, og det tas sikte på ikrafttredelse 1. juli 2008. Etter forslaget skal bedriftseiere sende melding til fylkeskommunen ved planer om nedlegging av bedrifter med flere enn 30 ansatte. Fylkeskommunen skal behandle meldingen i løpet av en 30 dagers periode. Det forventes at årlige kostnader for fylkeskommunene ved å administrere ordningen vil ligge på omkring fire mill. kroner. De økte kostnadene for 2008 vil bli overført til fylkeskommunenes rammer i forbindelse med nysalderingen av 2008-budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en samlet opposisjon gikk imot Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) om meldeplikt ved nedlegging av næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til at forslaget etter alt å dømme først og fremst vil påføre bedriftene ekstrakostnader og virke mot intensjonen om å trygge arbeidsplassene rundt om i landet. Disse medlemmer understreker at slike ekstrakostnader er særlig tunge å bære for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser til sine respektive merknader i Innst. O. nr. 37 (2007–2008).
I bioenergistrategien, som ble lagt fram i april 2008, ble det varslet at det vil bli innført krav om at alle kommuner skal ha en energi- og klimaplan innen 1. januar 2010. Planen skal innarbeides i den ordinære planprosessen, i henhold til plan- og bygningsloven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til at alle kommuner skal ha en energi- og klimaplan innen 1. januar 2010. Planen skal innarbeides i den ordinære planprosessen, i henhold til plan- og bygningsloven. Klimaplanen bør etter flertallets mening ha en oversikt over hvor store utslipp man har i den enkelte kommune og hva man har tenkt å gjøre for å få dem ned. Flertallet mener at kommuner og fylker bør:
1. Stille strenge miljøkrav ved innkjøp av busser til kollektivtransport og lage en plan for rask utfasing av gamle busser som forurenser mye.
2. Stille strenge krav til miljøvennlig oppvarming når det bygges nye boliger og offentlige og private bygg ved å ta i bruk jordvarme, fjernvarme, bioenergi eller andre miljøvennlige oppvarmingskilder.
3. Gjøre det lett å resirkulere avfall – og at det avfallet som brennes, benyttes som en kilde til fjernvarme.
4. Satse på mer og bedre kollektivtrafikk og legge til rette for god fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende.
5. Ha en mest mulig miljøvennlig kommunal bilpark gjennom i størst mulig grad å ta i bruk el-biler, hybridbiler, gassdrevne biler, flexi-fuel biler og andre miljøvennlige kjøretøy.
I klimaforliket som ble inngått i Stortinget 16. januar 2008, er det enighet om at bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk skal dobles i statsbudsjettet for 2009. Dette forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk. Det heter videre at byområder som ønsker å utprøve vegprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak, skal prioriteres. Det understrekes at vegprising er et lokalt virkemiddel, som ikke vil bli innført uten lokal tilslutning. Det er bevilget 161,7 mill. kroner til belønningsordningen i statsbudsjettet for 2008. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken i forslaget til statsbudsjett for 2009.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til klimaforliket som ble inngått 16. januar 2008 mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) der det står følgende:
"Partene er enige om at belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk eller tilsvarende ordning, skal styrkes.
Partene er enige om at bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtrafikken dobles i statsbudsjettet for 2009, forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk.
Byområder som ønsker å utprøve veiprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak skal prioriteres. Veiprising er et lokalt virkemiddel. Det vil derfor ikke innføres veiprising uten lokal tilslutning.
Belønningsordningen skal premiere dokumenterte resultater, det vil si en påvist vekst i andelen kollektivtransport på bekostning av personbiltrafikken. I en fase hvor ordningen utvides og styrkes vil det også være nødvendig å basere tildeling på basis av planlagte og politisk vedtatte transporttiltak.
En forutsetning for tildeling av midler fra belønningsordningen er at det iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak, som virker begrensende på personbiltrafikken. Det er en lokal beslutning hvilke tiltak som iverksettes."
Flertallet mener det er viktig at klimaforliket blir fulgt opp på en god måte.