1. Regjeringens politikk overfor kommunene
Ett av Regjeringens fremste mål er å styrke velferdstjenestene. En sterk offentlig sektor og felles velferdsordninger er nødvendige forutsetninger for å forbedre levekårene til innbyggerne i hele landet.
Fra 2005 til 2008 har kommunesektoren hatt en reell inntektsvekst på 20,8 mrd. kroner, tilsvarende 8,3 pst. Dette har gitt kommunesektoren rom for styrking av tjenestene innen oppvekst, kunnskap og omsorg. Regjeringen har stor tillit til kommunene, og kommunene har svart på dette ved å bygge ut de kommunale tjenestene i høyt tempo i 2006 og 2007. Det er imidlertid fortsatt uløste oppgaver. Regjeringen legger derfor opp til fortsatt inntektsvekst i 2009, slik at forbedringen av det kommunale tjenestetilbudet kan fortsette.
Regjeringen har som mål å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet. Med kommunenes ansvar for grunnleggende velferdstjenester som skole og pleie og omsorg, der det er nødvendig med stabilitet i tilbudet over tid, er det også behov for reduserte svingninger og større forutsigbarhet i kommunenes inntekter.
I proposisjonen legges det fram forslag til vesentlige endringer i kommunenes inntektssystem. Det legges opp til en sterkere inntektsutjevning for å bedre forutsetningene for mer likeverdige tilbud til eldre, innen grunnskolen og helsetjenestene. Endringene vil også gi større stabilitet og dermed forutsigbarhet. Samtidig foreslås et nytt distriktspolitisk tilskudd der distriktskommuner i Sør-Norge får et nødvendig løft for å sikre lokalsamfunnene og bidra til at bosettingsmønsteret blir bevart.
Proposisjonen viser til at det er lokaldemokratiet i kommunene som kan utvikle de beste løsningene og sørge for at lokale forhold blir ivaretatt. Kommunene må kunne levere kvalitativt gode tjenester på en effektiv måte, være serviceorienterte og samtidig være en god arbeidsplass.
Videre påpekes at kommunene må møte innbyggerne på en slik måte at de føler seg verdsatt og respektert, samtidig som de får de tjenestene de har behov for. Særlig innen pleie og omsorg og skole er utfordringene, til tross for ressursene som settes inn, fortsatt store. Samtidig som tilbudet utvides, må det satses på kvalitative forbedringer. For å kunne lykkes må kommunene opprettholde finansiell balanse og en sunn økonomistyring, samtidig som det fortsatt satses på fornying og effektivisering. Arbeidstakerne og deres organisasjoner må involveres i dette arbeidet. For å oppnå resultater er det grunnleggende at kommunene, både ansatte og politikere, i alle saker opptrer slik at de oppnår tillit både som tjenestetilbyder, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena.
Innledningsvis i proposisjonen utdypes nærmere Regjeringens bistand til fornying i kommunesektoren og arbeidet med å bidra til høy etisk standard i kommunal virksomhet. Videre omtales også Regjeringens arbeid med klima- og miljøpolitikk i kommunene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til Regjeringens framlegg Kommuneproposisjonen 2009.
Komiteen viser til at det er bred oppslutning om kommunesektorens viktige roller som grunnmur i det norske velferdssamfunnet. Gode og forutsigbare rammevilkår for kommunesektoren er viktig for landets utvikling, for utviklingen i lokalsamfunnene og for den enkelte innbyggers livskvalitet. Tilbudet som gis i barnehage, skole, barnevern og lokalt helsevesen er basistjenester som skal kjennetegnes av god kvalitet. Et godt tilbud innafor omsorgen for eldre og andre hjelpetrengende er etter komiteens mening helt nødvendig i et moderne velferdssamfunn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at gode kommunale tjenester er særlig viktig om distriktskommuner med avstandsulemper skal kunne få vekst i stedet for nedgang i folketallet, og derved bidra til mindre sentralisering.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at den store tillit kommunesektoren har opparbeidet seg, forutsetter at samspillet med statlige myndigheter fungerer godt, og likeså samspillet med enkeltpersoner, frivillig sektor og med næringslivet.
Komiteen viser til at kommunesektoren er viktig i samfunnsøkonomien ved at 15 pst. av landets løpende timeverk utføres i kommunal sektor samtidig som sektorens inntekter utgjør 17 pst. av brutto nasjonalproduktet for Fastlands-Norge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at kommunesektoren har kunnet bygge ut de kommunale tjenestene i stort tempo i 2006 og 2007. Bemanningen i kommuner og fylkeskommuner er økt med 24 000 årsverk.
Komiteen vil peke på at det trengs ytterligere vekst i inntekter de nærmeste år av mange årsaker:
Levealderen øker. Antall over 67 år vil fordobles fram mot 2060.
Befolkningsveksten øker både pga. økt levealder, økt innvandring og høg fruktbarhet.
Innslaget av innvandrere i befolkningen og i arbeidslivet øker.
Et stramt arbeidsmarked gir lønnspress og konkurranse om kompetanse.
Nye oppgaver innafor klima, miljø.
Nye teknologiske muligheter for å desentralisere helsetjenester.
Etterslep på vedlikehold som må dekkes.
Innbyggernes krav til kvalitet på tjenester vil øke.
Helsevesenets utfordringer må løses ved økt kvalitet og kapasitet i primærhelsetjenesten og økt satsing på forebyggende folkehelsearbeid.
Økt konkurranse fra private tilbud innafor skole, pleie og omsorg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har lagt til grunn at den vil styrke det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning, og motarbeide kommersialisering av disse områdene.
Flertallet viser til at kommunesektoren med denne regjeringen har fått et betydelig økonomisk løft, og at dette har gitt seg utslag i flere og bedre tjenester enn før. Regjeringen har beregnet at sektoren fra 2005 til 2008 har hatt en reell inntektsvekst på 20,8 mrd. kroner, tilsvarende 8,3 pst. Av denne veksten i samlede inntekter anslås 3,7 mrd. kroner å komme i 2008. Det legges i denne proposisjonen opp til at aktivitetsveksten skal fortsette.
Flertallet har merket seg at kommunesektoren som helhet har forbedret sin økonomiske situasjon betydelig i denne perioden. For 2006 var netto driftsresultat 5,5 pst. av driftsinntektene – for 2007 2,8–2,9 pst. når man ser bort fra de såkalte Terra-kommunene. Oslo kommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 4,6 pst. Også det faktum at antall kommuner på Robek-lista har blitt redusert fra 118 i 2004 til 47 i april 2008 bekrefter at den økonomiske situasjonen er sterkt bedret.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er godt kjent med at den økonomiske situasjonen varierer svært mye mellom kommuner og fylker. Det har lenge vært et erkjent behov for å redusere disse ulikhetene ved endringer i inntektssystemet for kommunesektoren. Dette flertallet er fornøyd med at hoveddelen av dette arbeidet nå kan anses avsluttet ved de forslag som legges fram. Dette flertallet vil understreke behovet for langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder det økonomiske grunnlaget for sektoren. Ut fra dette bør hovedtrekkene i inntektssystemet ikke endres for ofte.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen uttrykker stor tillit til kommunesektoren både verbalt og ved å øke de frie inntektenes andel av totalinntektene. For årene 2006, 2007 og 2008 anslås reell vekst i de frie inntektene å utgjøre 10 mrd. kroner av en samla vekst på 20,8 mrd. kroner. I budsjettet for 2009 vil øremerkede midler på om lag 3,5 mrd. kroner bli overført til rammeoverføring, og i 2011 øremerkede tilskudd til barnehager som i 2008 utgjør over 21 mrd. kroner.
Flertallet konstaterer at kommunesektoren følger opp de viktigste sentrale føringene for bruk av økte inntekter. Av viktige tjenester som har øket i omfang i 2007, har flertallet særlig merket seg:
Det ble etablert 18 000 heltidsplasser med plass til 14 500 flere barn i barnehagen.
Antall elever pr. lærerårsverk i grunnskolen er redusert fra 11,1 i 2005 til 10,8 i 2007.
Andelen av lærertimer til spesialundervisning er økt fra 13,5 pst. i 2004 til 15,0 pst. i 2007.
Pleie og omsorg har økt sin andel netto driftsutgifter fra 32,7 pst. i 2005 til 35,1 pst. i 2007. Antall årsverk er økt med 9 400 siden 2005.
Andelen barnevernssaker med behandlingstid over 3 måneder er halvert på ett år.
Antall lærerårsverk i videregående skole er økt med 5 pst. fra 2005, og antall lærlinger med 25 pst. fra 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at disse medlemmer har et annet kommunalpolitisk utgangspunkt enn de andre partiene, og at kjernen i disse medlemmers kommunepolitikk er å øke enkeltmenneskets handlefrihet gjennom å begrense offentlige inngrep og restriksjoner. Det offentlige skal derfor ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter eller private kan løse like godt eller bedre.
Disse medlemmer vil fremheve at kommunenes og lokaldemokratiets rolle er å sikre enkeltmennesket valgfrihet og mulighet til å i størst mulig grad påvirke beslutninger som angår dem selv. Samtidig ser disse medlemmer at det på grunn av blant annet stordriftsfordeler er hensiktsmessig at en del klart avgrensede offentlige oppgaver løses og finansieres av staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at lokal selvbestemmelse sikrer nærhet til beslutningene, medbestemmelse for innbyggerne og et levende demokrati. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet og Høyre ved behandlingen av regionsreformen i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) til St.meld. nr. 12 (2006–2007) fremmet en rekke forslag om nye oppgaver til kommunene, samt forslag om overgang fra dagens trenivåmodell med stat, fylker og kommuner, til en mer effektiv forvaltningsmodell med de to nivåene stat og kommuner.
Disse medlemmer mener at kommunene bør ha den nødvendige friheten til å legge til rette for vekst og velstandsøkning, og tar avstand fra de delene av Regjeringens politikk som går ut på å hindre utvikling og økonomisk vekst. Disse medlemmer har sett fordelene av konkurranse innen en rekke andre områder, og ser et stort potensial hvis kommunene på samme måte konkurrerer om å tiltrekke næringsliv og dyktige samfunnsborgere.
Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til Regjeringens manglende tiltak for effektivisering og modernisering i kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig i at Regjeringen har bedret kommunenes økonomiske situasjon. Disse medlemmer viser til at kommunene fikk et betydelig økonomisk løft i 2006, men at det siden den gang har gått nedover. Disse medlemmer viser til at dette blant annet skyldes at Regjeringen ved hvert eneste statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett har bommet i sine anslag på kostnadsvekst og demografi. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sine alternative statsbudsjett i 2007 og 2008 gikk inn for henholdsvis 1,45 mrd. kroner og 0,6 mrd. kroner mer til kommunesektoren enn Regjeringen. Disse medlemmer vil også vise til at Fremskrittspartiet i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 og 2007 gikk inn for henholdsvis 2,2 mrd. kroner og 1 mrd. kroner mer enn Regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har skapt en forventningskrise i Kommune-Norge. Gjennom media og i den politiske debatten skapes det et inntrykk av at Kommune-Norge har fått 21 mrd. kroner til å forbedre tjenestetilbudet. Det er feil. Landstinget i KS vedtok i 2008 en resolusjon om dette temaet. Der heter det:
"Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er krevende. Inntektsøkningen de siste årene har i all hovedsak vært knyttet til nye oppgaver og samtidig har kostnadene økt gjennom renteøkninger, lønnsutviklingen og sterk vekst i byggekostnadene. I realiteten har kommunesektorens frie inntekter blitt redusert både i 2007 og 2008. Innbyggernes forventninger til dekningsgrader og kvalitet på tjenestene er økende. Derfor opplever kommunal sektor en ubalanse mellom innbyggernes forventinger, som i betydelig grad er skapt av sentrale myndigheter, og de lokale muligheter for å bygge ut tjenestetilbudet. Dette misforholdet utgjør et demokratisk problem."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til denne beskrivelsen. Den bekreftes også av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi som i sin rapport fra april 2008 sier:
"I perioden 2004–2006 ble netto driftsresultat vesentlig forbedret som følge av høy inntektsvekst og moderat vekst i sysselsetting og driftsutgifter, og i 2006 utgjorde netto driftsresultat 5,7 prosent av inntektene. I 2007 ble netto driftsresultat vesentlig redusert som følge av lav inntektsvekst og ytterliggere vekst i sysselsetting og driftutgifter. I tillegg har den generelle økning i rentenivået bidratt til å øke netto renteutgifter."
Tall fra Revidert nasjonalbudsjett 2008 viser at regjeringen Stoltenberg II har prioritert kommunesektoren lavere enn regjeringen Bondevik II. I 2002–2005 utgjorde inntektene i kommunesektoren i pst. av BNP for Fastlands-Norge hennholdsvis 17,1, 17,6, 17,2 og 17,1. Under regjeringen Stoltenberg II har andelen gått ned fra 17,3 i 2006 til 16,9 i 2007. Den største nedgangen i antall ROBEK-kommuner skjedde i 2005, mens utviklingen nå i 2008 har snudd og en ser igjen en økning i antall kommuner som kommer under økonomisk administrasjon. Driftsresultatet i 2007 som ligger under målsettingen og forutsetningen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2007, viser også at er inne i en negativ utvikling.
Disse medlemmer viser til at kommunesektoren har store utfordringer knyttet til kostnadsveksten. Den skyldes både mangelen på arbeidskraft og betydelige renteøkninger. Regjeringen har ikke vist evne til å ta inn over seg disse nye utfordringene som kommunesektoren står overfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sine alternative statsbudsjett har foreslått en lang rekke forslag som ville ha forbedret tilgangen på arbeidskraft og hatt et økonomisk opplegg som samlet sett ville ha lagt et lavere press på renteutviklingen. Samtidig har Høyre foreslått en økonomisk ramme for kommunesektoren i 2007 og 2008 som hadde gitt kommunene et økonomisk handlingsrom på linje med Regjeringens opplegg. Høyres alternativ innebærer at en større andel av inntektene hadde kommet ved at kommunene hadde fått beholdt en større andel av egne skatteinntekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Regjeringen i liten grad forholder seg til utgiftsveksten i kommunal sektor. Selv om inntektsveksten under dagens regjering har vært på 20,8 mrd. kroner i perioden, så har utgiftsveksten vært enda høyere og kan anslås til om lag 23 mrd. kroner. Hvis en bruker Revidert nasjonalbudsjett for 2007 (med ettergitte skatteinntekter på 2,2 mrd. kroner), som er mest vanlig, og korrigerer for pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren på 4,8 pst. i 2008, gir dette en realnedgang på 0,6 pst. fra 2007 til 2008. Fra 2006 til 2007 var det en realnedgang på 2,1 pst. Disse medlemmer vil også minne om at veksten i de frie inntektene i 2008 er på bare 0,8 pst. og ligger i nedre sjikt av det som ble varslet i Kommuneproposisjonen for 2008. Veksten i de frie inntektene er dessuten fordelt med 1 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. I realiteten vil mesteparten av veksten i de "frie" inntektene allerede være brukt opp til økte renteutgifter, som innebærer om lag 800 mill. kroner pr. prosent, økning for kommunesektoren. I 2007 ble renten hevet 9 ganger. Så langt i 2008 er den hevet 3 ganger. Sammen med en sterkt økende gjeld i kommunene, som er forventet å øke med over 1,5 mrd. kroner bare i 2008, utgjør dette en betydelig utgiftsvekt for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil også peke på at øremerkede tilskudd økes med 20 pst. fra 2007 til 2008. Dette er i tråd med denne regjeringens tidligere politikk, om å stramme inn på kommunenes frihet ved å redusere skattøret (trekke penger inn i statskassa) og sende pengene øremerket ut igjen. Skattøret til kommunene fra både personskatt og selskapsskatt er systematisk redusert under denne regjeringen. I sum betyr utgiftsvekst og mindre økonomisk frihet til kommunene at de i stadig større grad blir statsfilialer med stramt bokholderi.