Konkurransekriminalitet, hvor bedrifter på ulike måter søker å begrense konkurransen, er svært alvorlig, fordi den fratar samfunnet de økonomiske og fordelingsmessige gevinstene ved konkurranse. Konkurransekriminalitet er også alvorlig fordi det er en spesielt bevisst og kalkulerende form for kriminalitet. Aktørene som er involvert, foretar en grundig og veloverveid vurdering av forventede gevinster ved lovbrudd og forventede kostnader ved å få en gitt straff. Konkurransekriminalitet er trolig en av de formene for forbrytelser hvor den preventive effekten av straffen er størst, og der det er avgjørende at straffen er tilstrekkelig avskrekkende for å motvirke lovbrudd.

Konkurransekriminalitet medfører i mange tilfeller bøter dersom man blir domfelt. Det er, etter alt å dømme, en hensiktsmessig sanksjonsform for mange av lovbruddene. Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling kan for eksempel være vanskelig å skille fra normale tilpasninger til virksom konkurranse. Dersom sanksjonene for overtredelser er for strenge, så kunne man risikert at bedriftene generelt la for sterke bånd på seg av frykt for å gjøre noe galt. Dermed kunne den normale og nødvendige konkurransen bedriftene imellom bli svekket.

Denne faren eksisterer ikke når det gjelder kartellvirksomhet eller konkurransebegrensende avtaler mellom foretak. Når store selskaper bevisst inngår avtaler seg imellom med sikte på å fastsette priser eller på andre måter begrense konkurransen i et marked, har det bare én hensikt, nemlig å tilrane seg ressurser på samfunnets og forbrukernes bekostning. Dette er den mest alvorlige formen for konkurransekriminalitet, og bør straffes deretter.

Internasjonal erfaring viser at kombinasjonen av trussel om fengselsstraff og muligheten for amnesti for varslere som bryter ut av karteller, er avgjørende for å avsløre kartellvirksomhet. Stadig flere land har innført fengselsstraff for kartellvirksomhet. Dette gjelder bl.a. Canada, Frankrike, Irland, Japan og Tyskland, i tillegg til Storbritannia og USA.

Den norske konkurranseloven åpner for fengselsstraff for kartellvirksomhet, men har en relativt begrenset strafferamme som innebærer bøter eller fengsel inntil 3 år (jf. konkurranseloven § 30). Hensynet til lovbruddets grove karakter og store samfunnsmessige kostnader, betydningen av lovens preventive virkning og muligheten for å avsløre karteller, tilsier at kartellvirksomhet er særlig straffverdig kriminalitet. Hensynet til harmonisering av lovverket tilsier at kartellvirksomhet bør straffes på linje med annen, grov økonomisk kriminalitet, som grovt bedrageri og grovt underslag. Forslagsstillerne ber derfor Stortinget anmode Regjeringen om å fremme forslag for Stortinget om at strafferammen for brudd på konkurranseloven § 10 om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak endres til fengsel inntil 6 år, slik at disse hensynene ivaretas.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at strafferammen for brudd på konkurranseloven § 10 om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak endres til fengsel inntil 6 år."