Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ble opprettet 1. juli 2004 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for barnevernet. Reformen var blant annet begrunnet i varierende kvalitet på hjelpetilbudet til barn og unge i ulike deler av landet og mangelfull kontroll med private institusjoner.

Riksrevisjonens rapport underbygger på flere punkter tidligere funn. Rapporten slår fast at reformen ikke var realistisk budsjettert og det stilles spørsmål ved om reformen var godt nok forberedt. Planleggingen var mangelfull, og økonomiske og administrative konsekvenser av reformen burde vært bedre belyst i forkant. Undersøkelsen viser at utviklingen går i riktig retning, men at det fortsatt gjenstår meget.

Komiteen vil understreke departementets ansvar for en realistisk budsjettering. Dette forutsetter gode behovsanalyser og mulighet for å tilpasse tiltaksapparatet etter klienttilgangen.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen finner et betydelig forbedringspotensiale i dialogen mellom departementet og direktoratet. Videre er de årlige tildelingsbrev preget av mange og detaljerte mål, men har få faglige mål for Bufetat som helhet. Komiteen registrerer at departementet er enig i Riksrevisjonens påpeking av forbedringsområder og forutsetter at det tas tak i forholdene.

Barnevernet møter mange motstridende utfordringer. Hensyn til kontinuitet i tilbudet er viktig for barna, samtidig som krav om kontinuitet kan bidra til å forsinke omstilling i tiltaksapparatet. Komiteen vil peke på viktigheten av at man finner fram til en balanse mellom kortsiktige tiltak og løpende oppgaver og en videreutvikling av organisasjonen.

Riksrevisjonens rapport viser at resultatrapporteringen på barnevernsområdet bare i liten grad omfatter informasjon om ventetider og andre styringsparametere som belyser om tiltaksapparatet er tilpasset behovet og om det er tilstrekkelig differensiert. Slik rapportering er av stor betydning for muligheten for å planlegge framover og komiteen forutsetter at arbeidet med å videreutvikle styringsparameterne gis høy prioritet.

Det fremgår videre at Bufetat mangler egnede statlige institusjonsplasser for barn med sammensatte problemer. Dette er tilbud til de mest krevende barna og ungdommene hvor rusproblematikk og psykiske lidelser er en del av bildet. Komiteen vil understreke viktigheten av at disse gruppene sikres egnede tilbud. Behovet innen de enkelte regioner må klarlegges slik at man får institusjonstilbud som er tilpasset ulike barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i senere år har vært en stor nedbygging og avvikling av private barnevernstiltak. Dette gjelder også tiltak som har gode tilbud til ungdom med sammensatte utfordringer knyttet til rus, atferd og kriminell virksomhet. Avviklingen er et ledd i Regjeringens politikk hvor man har varslet en utfasing av privat barnevern. Disse medlemmer mener at Bufetat ikke ivaretar barns rett til et tilpasset barnevernstilbud etter barnevernloven, når en utfasing av privat barnevern skjer før man har etablert et tilstrekkelig og velfungerende offentlig barnevern.

Komiteen viser til at staten benytter seg av private aktører for å dekke barnevernets behov. Undersøkelsen viser at om lag halvparten av institusjonsplassene i 2007 ble kjøpt uten forutgående konkurranse.

Komiteen vil understreke at bruk av anbud ved kjøp av plasser fra kommersielle aktører må være hovedregelen. Dette for å sikre fornuftig bruk av midlene. I tilfeller hvor anbudsregelen avvikes på grunn av særlige forhold, skal dokumentasjon og begrunnelse for valg av anskaffelsesmåte foreligge i hvert enkelt tilfelle. Det er videre viktig at prosesser ved kjøp av plasser fra ideelle aktører lar seg dokumentere og etterprøve.

Komiteen viser videre til unntaksbestemmelsen i anskaffelsesregelverket som gir statlige og kommunale oppdragsgivere mulighet til å velge mellom å gå i forhandlinger med ideelle aktører eller å bruke anbudsordningen. Den generelle bakgrunnen for unntaksbestemmelsen var bl.a. risikoen for at kravet til åpen konkurranse ikke i tilstrekkelig grad ivaretok hensynet til et ønsket samfunnsmessig engasjement og samarbeid med veldedige/ideelle organisasjoner.

Komiteen vil understreke at denne unntaksbestemmelsen til lov om offentlige anskaffelser er helt i samsvar med uttalelsen fra en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomité ved behandlingen av stortingsmeldingen om konkurransepolitikken, jf. Innst. S. nr. 193 (2004-2005), der det uttales:

"Komiteen mener ideelle virksomheter uten et kommersielt formål utgjør et verdifullt supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen vil legge til rette for at disse fortsatt kan spille en viktig rolle som utøvere av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har på denne bakgrunn gjort unntak fra anskaffelsesreglementet når det gjelder kjøp av helse- og sosialtjenester fra slike organisasjoner, slik at stat og kommuner kan velge om de vil gjennomføre ordinær konkurranse eller forhandle direkte med ideelle organisasjoner."

Komiteen mener dette fortsatt bør være retningsgivende også for kjøp av barnevernstjenester.

Komiteen viser til at det er et uttalt mål at bruken av institusjonsplasser skal reduseres og at flere barn skal tilbys plass i fosterhjem. Undersøkelsen viser at Bufetat i 2006 har klart å vri klientstrømmen til økt bruk av fosterhjemsplasser og hjemmebaserte tjenester, men uten at man per i dag vet om dette er en varig tendens. Riksrevisjonens undersøkelse viser videre at 96 pst. av alle barn som hadde ventetid for å få slik plass etter at vedtak var fattet, fikk plass i fosterhjem innen seks uker per utgangen av januar 2007. Dette er en klar forbedring sammenliknet med 2005 og 2006, hvor tallene var henholdsvis 69 og 58 pst. På tross av denne sterke økningen av fosterhjem er det ennå ikke tilstrekkelig antall slike hjem. Komiteen har merket seg at arbeidet med å rekruttere fosterhjem pågår for fullt.

Komiteen konstaterer at det også har vært en klar økning i de hjemmebaserte tjenestene i tråd med Stortingets prioriteringer, men at Bufetat per i dag ikke har noen fullstendig oversikt over virksomheten.

Et viktig mål med statens overtakelse av barnevernet, var å sikre likeverdige tilbud til barn landet over. Komiteen har merket seg at det fortsatt er store ulikheter regionene imellom og at det vil ta tid før man har etablert et likeverdig tiltaksapparat. Komiteen forutsetter at forholdet gis høy prioritet.

Komiteen viser til Riksrevisjonens påpeking av særlige utviklingsområder. Her anbefales det blant annet økt satsing på gode behovsanalyser og tilstrekkelig kunnskap om behov for tiltak. Videre at det bør foretas en gjennomgang av innholdet i og kvaliteten på de hjemmebaserte tjenestene som tilbys.

Komiteen viser til at det for å sikre mest mulig kostnadseffektiv drift foreslås bedre kapasitetsutnyttelse i eget tiltaksapparat, bedre kvalitetssikring av prosesser ved kjøp fra ideelle aktører og bedre anbudsprosesser ved kjøp fra kommersielle aktører slik at det i større grad inngås avtaler tilpasset behovet for institusjonsplasser.

Komiteen har merket seg at departementet sier seg enig i denne vurderingen og at Riksrevisjonens anmerkninger vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at årsaken til en del av økningen i utgifter under Bufetat er dreiningen fra private til offentlige institusjonsplasser. Regjeringen har valgt å redusere bruken av private barnevernstjenester, for å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når statlige tilbud har høyere kostnader enn private. I tillegg er dette meningsløst så lenge private tilbud er like gode eller bedre enn de statlige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til skriftlig besvarelse fra barne- og likestillingsministeren på spørsmål nr. 493 (jf. Dokument nr. 15 (2007-2008)), som dokumenterer lavere døgnpriser i private tiltak. I den grad disse tiltakene gir egnet tilbud til det enkelte barn forutsetter disse medlemmer at private plasser blir benyttet til tross for Regjeringens overordnede mål om en utfasing av privat barnevern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Riksrevisjonens gjennomgang viser at det offentlige tilsynet med Bufetat og barnevernet ikke fungerer tilfredsstillende. Derfor mener disse medlemmer at det bør opprettes et fritt og uavhengig barnevernstilsyn, som kan sørge for at det føres tilsyn både med det lokale barnevernet og med det statlige barnevernet. Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.