Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Tingenes tale. Universitetsmuseene

Dette dokument

Tilhører sak

Tingenes tale
Gå til saker

Alt om

Kulturvern
Universiteter
Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Departementet foreslår i meldingen ulike tiltak for å styrke forsknings- og formidlingsvirksomheten ved universitetsmuseene, bl.a. ved å etablere et digitalt universitetsmuseum. Fem museer sorterer i dag under departementets ansvarsområde:

  • Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo

  • Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo

  • Bergen Museum (BM), Universitetet i Bergen

  • Vitenskapsmuseet (VM), Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet

  • Tromsø Museum, Universitetsmuseet (TMU), Universitetet i Tromsø

Universitetsmuseenes situasjon er tidligere omtalt i NOU 2000:14 (Mjøsutvalget), jf. Innst. S. nr. 110 (1999–2000) om St.meld. nr. 39 (1998–1999) Forskning ved et tidsskille, og i Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen og sikringen ved fem statlige museer, jf. Dokument nr. 3:9 (2003–2004).

Videre har et offentlig utvalg oppnevnt i 2004 utredet universitetsmuseenes rolle i den nasjonale museumspolitikken, jf. NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet. Utvalget anbefalte at de kritikkverdige bevaringsforholdene som ble avdekket av Riksrevisjonen, måtte bedres gjennom tydeligere styringssignaler og en oppgradering av bygningsmessige forhold, herunder konservering og magasiner. Utvalget mente at det burde vurderes å innføre en finansieringsmodell som synliggjorde samlingsforvaltning og formidling, med vekt på bevaring, basisutstillinger og digitalisering. Videre anbefalte utvalget en konsentrasjon om kjerneområder ved museenes virksomhet; slik som samlinger, taksonomi, konservering, formidling, kulturminne- og naturforvaltning. Et knapt flertall av utvalgets medlemmer mente at universitetsmuseene ut fra organisatoriske hensyn burde løsrives fra universitetene, idet man mente disse museenes oppgaver og ansvar som samfunnsinstitusjoner ikke var avhengig av fortsatt tilknytning til universitetene. Utvalgets mindretall mente derimot at universitetsmuseene bør fortsette som aktive deltakere i det brede, tverrfaglige kunnskapsnettverket mellom universitetene.

Departementet går inn for at universitetsmuseene fortsatt skal være tilknyttet universitetene ut fra disse museenes avgjørende rolle i dokumentasjon av og forskning på naturarv og kulturarv. Universitetsmuseene har ellers både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale oppgaver. Departementets forslag til tiltak i meldingen er ment å styrke universitetsmuseene slik at de kan bli bedre i stand til å oppfylle sitt samfunnsansvar.

Departementet viser til at forskning og utvik­lingsarbeid (FoU) ligger til grunn for systematisk utvikling av de vitenskapelige samlingene. Det samme gjelder for universitetsmuseenes rolle som kunnskapsprodusenter og for den allmennrettede forskningsformidlingen. Universitetsmuseene har en sentral rolle i forskningen på kultur- og naturarv, og som kunnskapsleverandører til kulturminne- og naturforvaltningen. Departementet understreker at oppdatert kunnskap er nødvendig for å kunne utføre disse funksjonene.

Departementet ser at både universitetsmuseene og landets øvrige museer har et stort behov for nyrekruttering av fagfolk innenfor områdene forskning, forvaltning og formidling. For at museene skal være i stand til å skjøtte sitt samfunnsansvar, er det en forutsetning at høyskoler og universiteter, inklusiv universitetsmuseene, er i forkant når det gjelder utdanningen av folk til faglige stillinger og nøkkelposisjoner i disse institusjonene.

Departementet mener at universitetsmuseene i større grad må inngå i universitetenes strategiske forskningsplaner. Universitetsmuseene må på sin side utarbeide klare planer og faglige programmer for sin forskning som kan inngå i universitetenes planer. Men universitetsmuseene må også gi klarere retningslinjer for forvaltningsgenererte oppgaver. Departementet mener styrket forskningsvirksomhet og forskningsledelse ved universitetsmuseene vil være nødvendig for å lykkes med dette.

For å styrke forskningen vil departementet be Norges forskningsråd om å utarbeide en nasjonal FoU-satsing rettet inn mot universitetsmuseene og Arkeologisk museum i Stavanger. Departementet vil stimulere til økt satsing på digitaliserte fellesløsninger.

Meldingen viser at universitetsmuseenes samlinger danner utgangspunktet for tverrfaglig forsknings- og formidlingsvirksomhet. Samlingene er under kontinuerlig utvikling og utgjør ingen statisk kunnskapsbank. Departementet mener det må legges til rette for at samlingene blir tilstrekkelig ivaretatt, dokumentert og gjort tilgjengelig for både forsknings- og formidlingsformål.

Tilveksten til samlingene påvirkes av en rekke eksterne forhold. Innlemming av stadig nye objekter i samlingene medfører et langsiktig ansvar for konservering, sikring og tilgjengeliggjøring. Departementet mener derfor at det må utvikles samlingsplaner ved universitetsmuseene. Disse må ses i sammenheng med universitetsmuseenes prioriterte områder for forskning, forvaltning og formidling.

Departementet viser til at Riksrevisjonen har påpekt at samlingene må sikres bedre. Departementet har allerede satt i gang tiltak for å bedre forholdene og vil følge opp gjennom økt fokusering på sikring og bevaring. Det er fastslått at det er et underskudd på konserveringskompetanse i Norge.

Departementet vil derfor vurdere å øke kapasiteten ved konservatorstudiet og om det skal omfatte flere spesialiteter, i så fall gjennom et samarbeid mellom nordiske og andre land.

Meldingen omtaler hvordan universitetsmuseenes samlinger er primærkilder innenfor en rekke fagområder innen humaniora og naturvitenskap og for natur- og kulturminneforvaltning. Samlingene må derfor være lett tilgjengelige for forskningen og forvaltningen.

Departementet mener at universitetsmuseene, i tillegg til forskning og støtte til forvaltningen, har en viktig oppgave i formidling overfor barn og unge spesielt, og for allmennheten generelt. Samlingene må derfor aktualiseres og gjøres tilgjengelige. Departementet mener at universitetsmuseene må styrke sin formidlingskompetanse og ta i bruk nye formidlingsformer, blant annet for å styrke formidlingen inn mot skolen og å øke interessen for realfag. Samarbeid med Den kulturelle skolesekken skal stimuleres. Departementet understreker også betydningen av dialog og samarbeid med vitensentrene.

Departementet mener videre at universitetsmuseene må fornye sine basisutstillinger og ha planer for en løpende oppdatering av disse. Det skal legges til rette for støtte til vandreutstillinger. Universitetene bør bruke museene mer i sin formidling av forsk­ningsresultater og som utstillingsvinduer for sin virksomhet. Departementet vil innføre nye økonomiske virkemidler som fremmer formidling, spesielt overfor skolen.

Departementet ser digitalisering av samlingene som en del av universitetsmuseenes infrastruktur. Digitaliseringen skal fremme forskning, forvaltning og formidling gjennom å gjøre samlingene bedre tilgjengelige. Materialet må også bearbeides og tilrettelegges for ulike målgrupper. Valg av databaser, tekniske løsninger og standarder må derfor være tilpasset disse formålene. Dette gjelder både i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Departementet mener universitetsmuseene er kommet langt med digitalisering av samlingene gjennom prosjekter som MusPro (Museumsprosjektet) og videreføringen MUSIT (Universitetsmuseenes IT-organisasjon). Departementet mener imidlertid at dette arbeidet må forsterkes, og at det må settes i gang utviklingsarbeid for å øke tilgangen til det digitaliserte materialet. Departementet mener videre at materialet må legges bedre til rette for flere brukergrupper.

Departementet går derfor inn for å etablere et nasjonalt digitalt universitetsmuseum (NDU), et internettbasert museum med digitalt materiale fra museer underlagt universitetene og Arkeologisk museum i Stavanger. Brukernes behov skal være styrende i oppbyggingen og utviklingen av dette museet. Departementet vil oppnevne et utvalg til å utrede hvordan NDU best kan utvikles.

Departementet legger til grunn at universitetsmuseenes digitaliseringsarbeid vil være godt samordnet med det øvrige arbeidet som tar sikte på å gi digital tilgang til omfattende og varierte samlinger innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Det gjelder i første rekke aktivitetene i de øvrige museene og kulturminneforvaltningen, men også det arbeidet som Nasjonalbiblioteket og Arkivverket utfører. Departementet understreker spesielt viktigheten av å etablere felles standarder på et overordnet nivå for datainnhold, dataformat og datautveksling.

Departementet viser for øvrig til at Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om digitalisering av kulturarv i løpet av 2008.

Departementet mener universitetsmuseene fortsatt skal være tilknyttet universitetene. Universitetsmuseene gir grunnlag for og utfører oppgaver for kultur- og naturvernforvaltningen. Universitetene og universitetsmuseene har også forpliktelser overfor øvrige museer. Etter departementets syn tilsier dette en tettere koordinering på myndighetsnivå og mellom Kunnskapsdepartementet, universitetene og universitetsmuseene.

Departementet vil derfor ta initiativ til årlige møter med berørte departementer og myndigheter for et tettere og mer forpliktende samarbeid. Departementet vil videre ha møter med universitetene og universitetsmuseene for å få til et nærmere samarbeid og en bedre arbeidsfordeling. Styrket forskningsledelse ved universitetsmuseene er nødvendig. Departementet vil klargjøre samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetsmuseene i en egen forskrift til universitets- og høyskoleloven. Universitetenes spesielle ansvar overfor sine museer, og samarbeidet dem imellom, vil også bli tydeliggjort i den løpende styringsdialogen.

Departementet mener at universitetsmuseene ut fra sitt samfunnsansvar bør ha en bred ekstern representasjon i sine styrer.

Departementet viser til at de fleste universitetsmuseene holder til i bygninger som ble reist i annen halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, og som er lite egnet til å dekke de behovene moderne museer har med hensyn til forskning, forvaltning og formidling. Kvaliteten på lagringsforholdene er varierende. Mange av samlingene lagres spredt. Det er gitt øremerkede bevilgninger til samlingsforvaltning og sikring. Dette avhjelper situasjonen noe. Men departementet mener det er nødvendig med nybygg og en større oppgradering av bygningsmassen for at universitetsmuseene skal bli i stand til å ivareta sitt samfunnsansvar på en fullgod måte.

Departementet har derfor tatt initiativ overfor universitetene for å få fram planer for nybygg og oppgradering av eksisterende bygninger.

Departementet mener de ulike tiltakene vil ha økonomiske konsekvenser som må gjennomføres på en balansert måte over tid. Departementet satser på å bruke etablerte strukturer for å gjennomføre tiltakene. De administrative konsekvensene vurderes som små.

Departementet vil, sammen med Kultur- og kirkedepartementet, komme tilbake til Stortinget dersom tilknytningsformen for Arkeologisk museum i Stavanger skal endres.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til at universitetsmuseenes situasjon lenge har vært et aktuelt politisk tema, jf. bl.a. NOU 2000:14 Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge, Innst. S. nr. 110 (1999–2000) og Innst. S. nr. 46 (2000–2001). Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:9 (2003–2004) Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen og sikringen ved fem statlige museer pekte på at mange av samlingene ved universitetsmuseene ikke ble oppbevart under tilstrekkelig gode forhold, og at styringen av universitetsmuseene ikke var god nok. Blant annet som en følge av dette satte det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet høsten 2004 ned et utvalg under ledelse av Bjarne Rogan som skulle utrede universitetsmuseenes rolle i den nasjonale museumspolitikken, noe som resulterte i en rekke konkrete anbefalinger i NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet.

Komiteen er tilfreds med at departementet nå har lagt frem en stortingsmelding om universitetsmuseene og på denne måten følger opp Rogan-utvalgets arbeid etter at utredningen har vært på høring. Komiteen deler departementets syn mht. universitetsmuseenes samfunnsansvar, og vil understreke at universitetsmuseene er avgjørende viktig i et allmenndanningsperspektiv. Komiteen har videre merket seg at de bygningsmessige og magasinmessige forholdene ved museene er ett av flere viktige områder som omtales i meldingen, og etter  komiteens mening er dette det mest kritiske i forbindelse med universitetsmuseenes nåværende situasjon.

Komiteen mener universitetsmuseene har et særskilt ansvar for å bidra til å sikre samfunnets behov for kunnskap om vår natur og kulturarv. Komiteen viser i den sammenheng til at de naturhistoriske samlingene spiller en avgjørende rolle i Regjeringens oppfølging av FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Disse samlingene er ikke bare en viktig nasjonal kilde, men også en internasjonal kunnskapskilde om biodiversitet.

Komiteen har merket seg omtalen av Arkeologisk museum i Stavanger vedrørende nytt universitetsmuseum. For å få en god prosess for den framtidige utvikling av Arkeologisk museum i Stavanger, må Universitetet i Stavanger i samråd med museet avklare mål og ansvar.

Komiteen vil understreke at forskning og ut­vik­lingsarbeid (FoU) er helt sentralt og grunnleggende for universitetsmuseenes samfunnsansvar, virksomhet og funksjoner.

Komiteen mener det er viktig å styrke samarbeidet mellom fagmiljøene ved museene og fagmiljøene ved universitetene, og mener at museene i større grad må integreres i universitetenes strategier og prioriteringer for forskning, samt at museene selv må være bevisst på å utvikle egne faglige programmer for sin forskning. Komiteen merker seg at det er behov for en samlet styrking av forskningsaktiviteten ved museene, herunder også mht. rekruttering, og mener det er viktig at Norges forskningsråd utarbeider en nasjonal FoU-satsing rettet inn mot universitetsmuseene og Arkeologisk museum i Stavanger. Komiteen støtter også at det utarbeides fellesløsninger/databaser som gjør det mulig å utnytte det samlede datatilfanget ved museene.

Komiteen mener at FoU-satsingen rettet inn mot universitetsmuseene og Arkeologisk museum med fordel kan sees i sammenheng med behovet for å styrke FoU-aktiviteter ved museer tilknyttet andre departementer.

Komiteen vil understreke at samlingene danner utgangspunktet for både formidling og forskning. Det er derfor av avgjørende betydning at det enkelte museum utarbeider retningslinjer og en helhetlig samlingspolitikk som er knyttet til museenes prioriterte områder for formidling og forskning. Det understrekes at slike retningslinjer ikke skal gjøres gjeldende i de tilfellene hvor museene har plikt til å motta materiale.

Komiteen mener at det er svært viktig med tilfredsstillende konserveringskompetanse når det gjelder samlingsforvaltningen. Komiteen er positiv til økt samarbeid med andre land – både i og utenfor Norden – for å dekke flere spesialiteter, men mener også at den overordnede rekrutteringspolitikken fra statlig hold må hensynta dette aspektet.

Komiteen vil understreke at det er en avgjørende forutsetning for en god samlingsforvaltning at bygnings- og magasinforholdene ved museene er tilfredsstillende.

Komiteen merker seg at universitetsmuseene har et omfattende formidlingsansvar bl.a. når det gjelder forskningen, forvaltningen, skolen og allmenn­heten.

Komiteen merker seg videre at Rogan-utvalget har påpekt at utstillingene ved museene har for dårlige besøkstall, og at formidlingsaspektet må forbedres bl.a. gjennom en oppgradering av basisutstillingene. Komiteen mener det er svært viktig at basisutstillingene ved museene er oppdaterte og relevante for publikum.

I denne sammenheng mener komiteen at brukerundersøkelser kan være et nyttig verktøy for å øke kunnskapen om de besøkendes ønsker og behov.

Komiteen vil også understreke viktigheten av tilfredsstillende publikums- og ansattefasiliteter ved museene, da dette henger tett sammen med bl.a. formidlingsaspektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kostnadene knyttet til fornying av basisutstillingene ikke bare skal belastes det interne finansieringssystemet, men at institusjonene må tilføres en betydelig andel friske midler til dette formål.

Komiteen vil samtidig understreke at det svært ofte er en avgjørende forutsetning for attraktive basisutstillinger at bygnings- og magasinforholdene ved museene er tilfredsstillende.

Komiteen viser videre til behandlingen av St.meld. nr. 8 (2007–2008) om Den kulturelle skolesekken, og vil understreke at det er viktig at samarbeidet mellom opplæringssektoren, universitetsmuseene og Den kulturelle skolesekken videreutvikles. Tilsvarende gjelder også samarbeidet mellom universitetsmuseene og vitensentrene.

Når det gjelder formidlingskompetanse, viser komiteen til at dette ikke bare er det enkelte museums ansvar, men at det også har relevans for den overordnede rekrutteringspolitikken fra statlig hold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det som meget positivt at det legges opp til samarbeid mellom vitensentrene og universitetsmuseene om formidling tilpasset læreplanene i skolen og mot allmennheten. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til at det skal stilles et absolutt krav til vitensentrene om å etablere et slikt samarbeid som en forutsetning for tildeling. Vitensentrene har vesentlig betydning når det gjelder rekruttering til realfag og teknologi, og mange av dem er godt besøkt av skolene. Etter disse medlemmers oppfatning bør et samarbeid initieres ut fra felles interesser og ikke gjennom pålegg. Disse medlemmer ser det som positivt at det innføres økonomiske virkemidler som fremmer formidling overfor skolen.

Komiteen viser til at digitalisering av samlingene ved universitetsmuseene er en del av museenes infrastruktur. Digitalisering av samlingene skal fremme både forskning, forvaltning og formidling, og er en av de viktigste oppgavene for museene i tiden som kommer. Komiteen merker seg planene knyttet til Nasjonal digitalt universitetsmuseum (NDU) og støtter at det nedsettes et utvalg som skal utrede dette prosjektet ytterligere.

Komiteen er kjent med etableringen av DigForsk AS, nasjonalt senter for digitalisering av vitenskapelige og kulturhistoriske samlinger og arkiv med relevans for forskning, utdanning, forvaltning og allmennheten. Virksomheten er et samarbeid mellom universitetene, NAV, fylkeskommuner og åtte kommuner i Nordland og Finnmark. Digforsk AS er heleid av Universitetet i Oslo og organisert som et datterselskap under Unirand. Selve digitaliseringsarbeidet skjer desentralisert på ulike steder i Nord-Norge, mens hovedkontoret og den faglige ledelsen er i Oslo. Komiteen synes dette er et interessant tiltak, og viser til at det i statsbudsjettet for 2008 er vedtatt å bidra til finansieringen med kr 2 000 000.

Komiteen legger til grunn at den videre utredningen av NDU sees i relasjon til eksisterende strukturer, herunder arbeidet som utføres av for eksempel Artsdatabanken.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen går inn for at universitetsmuseene fortsatt organiseres som enheter under universitetene, og merker seg at det foreslås flere tiltak som skal styrke styring, samarbeid og ledelse i tilknytning til universitetsmuseene.

Komiteen vil i denne forbindelse særlig understreke betydningen av interdepartemental samordning av den nasjonale museums- og kulturminnepolitikken.

Komiteen vil ytterligere understreke at de bygningsmessige og magasinmessige forholdene ved museene er det mest kritiske i forbindelse med universitetsmuseenes nåværende situasjon. Både Riksrevisjonens gjennomgang i Dokument nr. 3:9 (2002–2003) og Rogan-utvalgets utredning i NOU 2006:8 vektlegger behovet for en oppgradering av bygningsmassen. Komiteen tar departementets gjennomgang av den bygningsmessige situasjonen ved universitetsmuseene til etterretning, og vil fastslå at egnede bygg er en vesentlig forutsetning for forsk­ning, undervisning og formidling ved museene. Det bør således være en svært høyt prioritert oppgave for departementet å sørge for tilstrekkelige bevilgninger slik at man kan oppgradere bygningsmassen til hensiktsmessig og tilfredsstillende standard.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet har gitt øremerkede bevilgninger til samlingsforvaltning og sikring for å avhjelpe den bygningsmessige situasjonen. Flertallet vil videre påpeke at departementet har tatt initiativ overfor universitetene for å få frem planer for nybygg og oppgradering av eksisterende bygninger.

Komiteen er kjent med planene om et veksthus/nybygg for levende materiale ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo – herunder også forelesnings- og publikumsfasiliteter – og at det foreligger lovnader om betydelige private donasjoner i tilknytning til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er viktig at planene blir realisert, og at departementet bidrar til dette. Målet må være at bygget skal stå klart i forbindelse med 200-årsjubileet for opprettelsen av universitetet i 2011.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har videre merket seg planene om nytt bygg for Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, og vil understreke viktigheten av å få satt av tilstrekkelige tomtearealer i Bjørvika til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg Universitetet i Oslo sine planer om nytt bygg for kulturhistorisk museum. Disse medlemmer vil bemerke at organiseringen av sektoren ikke må være til hinder for at kulturminner kan stilles ut for publikum nær sitt funnsted. Disse medlemmer viser til at det har vært planer om å flytte vikingskipene fra Bygdøy til Bjørvika. Hvis en slik flytting er faglig forsvarlig, må det være et likeverdig alternativ å vurdere flytting til de regioner hvor skipene ble funnet.

Komiteen merker seg departementets vektlegging av at tiltakene som skisseres i meldingen "vil ha økonomiske konsekvenser og må gjennomføres på en balansert måte over tid".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen snarest mulig må komme tilbake til Stortinget med en konkret opptrappingsplan når det gjelder styrkingen av universitetsmuseene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, med en konkret finansiell opptrappingsplan for styrking av universitetsmuseene, med særlig henblikk på bygnings- og magasinmessige forhold."

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, med en konkret finansiell opptrappingsplan for styrking av universitetsmuseene, med særlig henblikk på bygnings- og magasinmessige forhold.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

St.meld. nr. 15 (2007–2008) – om Tingenes tale. Universitetsmuseene – vedlegges protokollen.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 22. mai 2008

Ine Marie Eriksen Søreide

Odd Einar Dørum

leder

ordfører

Første kapittel