Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at varslere spiller en viktig demokratisk rolle i dagens samfunn ved å avdekke kritikkverdige og ulovlige forhold i en virksomhet. Forholdene må derfor legges best mulig til rette for at kritikkverdige forhold kan komme frem og bringes til opphør. Med kritikkverdige forhold menes ikke bare kriminelle (dvs. straffesanksjonerte) forhold, men også mislighold av andre lovbestemte påbud eller forbud, brudd med virksomhetens etiske retningslinjer samt alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet.

Komiteen viser videre til at nye varslerbestemmelser i arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2007. I likhet med forslagsstillerne mener komiteen det er svært positivt at de lovendringer Stortinget vedtok har gitt et bedre varslervern og at dette var et godt skritt i riktig retning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til arbeids- og inkluderingsministerens svarbrev til komiteen av 3. april 2008 hvor det fremgår at spørsmål om opprettelsen av et håndhevingsorgan for varslersaker har vært behandlet av arbeidsgruppen som leverte rapporten "Ansattes ytringsfrihet" 21. desember 2005. Gruppen konkluderte med at det ikke var hensiktsmessig verken å legge håndheving av varslingsregelverket til et eksisterende organ eller å opprette et nytt håndhevingsorgan. Arbeidstilsynet har blant annet til oppgave å veilede om arbeidsmiljølovens regelverk og vil innenfor dagens rammer kunne fylle behovet for veiledning om regelverket vedrørende varslersaker.

Flertallet vil også vise til at varslers vern i henhold til arbeidsmiljølovens § 2-5 vil beskytte varsler uavhengig av sakens utfall dersom varsler er i god tro ved varslingstidspunktet.

Flertallet viser videre til at Arbeidstilsynet sammen med andre høringsinstanser i forbindelse med arbeidet med Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) tok til orde for at eventuelle nye regler om ansattes ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven bør evalueres noen år etter at de har trådt i kraft og viser til Innst. O. nr. 6 (2006–2007) der det heter:

"Flertallet har merket seg at Arbeidstilsynet sammen med andre høringsinstanser tar til orde for at eventuelle nye regler om ansattes ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven bør evalueres noen år etter at de har trådt i kraft. Flertallet støtter dette."

Flertallet mener at det ikke er riktig tidspunkt for evaluering og viser også til statsrådens svarbrev av 3. april 2008 der det heter:

"Regelverket om varsling trådte i kraft 1. januar 2007 og har således ikke vært gjeldende rett lenger enn et drøyt år. Når varslingsregelverket har vært i bruk i en periode vil det kunne være grunn til å foreta en evaluering for å fremskaffe systematiske kunnskaper om forekomsten av varsling, erfaringene med reglene og hvordan veiledning og håndheving har fungert."

Flertallet viser for øvrig til arbeids- og inkluderingsministerens konklusjon i svarbrevet til komiteen og støtter denne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser imidlertid at de nye lovbestemmelsene i arbeidsmiljøloven ikke gir varslerne et tilstrekkelig rettsvern og at dagens lovparagrafer er for lite informative overfor potensielle varslere.

Disse medlemmer viser til merknader i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling), jf. Innst. O. nr. 6 (2006–2007) hvor det ble påpekt at begrensningene i varslingsretten i størst mulig grad bør angis presist og fremgå av lovteksten. Forslagsstillerne mener at dagens lov ikke skaper et tilstrekkelig klart rettsvern og trygghet for varslere. Disse medlemmer deler denne vurderingen. Lovbestemmelsen gir beskyttelse i ettertid, etter at man eventuelt har blitt utsatt for gjengjeldelser på grunnlag av varslet.

Disse medlemmer mener det vil være ønskelig å gi de ulike partene i en varslingssak større klarhet og forutberegnelighet enn i dag når det gjelder ytringsfrihetens grenser. Høringsrunden som fant sted i forkant av Stortingets behandling av de nye varslerparagrafene i arbeidsmiljølovenn viste at lovforslaget, slik det ble formulert, vil kunne gi inntrykk av en for snever ytringsfrihet. I Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) pekte også Regjeringen selv på at bestemmelsen ville kunne virke mot sin hensikt og ikke gi den veiledning og forutberegnelighet som etterstrebes. Imidlertid konkluderte Regjeringen med at det var vanskelig å komme fram til en alternativ lovtekst som er mer dekkende enn høringsforslaget, og fremmet derfor ikke noe forslag om regulering av ansattes ytringer generelt.

Disse medlemmer vil peke på at faktorer som ser ut til å begrense mulighetene for å varsle, er de ansattes frykt for gjengjeldelse fra arbeidsgiver, ledelse eller kolleger samt faktiske krav, forventninger eller oppfatninger om arbeidstakernes lojalitet til sin arbeidsgiver. Disse lojalitetskravene går ofte langt lenger enn de kravene som følger av den rettslige lojalitetsplikten. En del arbeidstakere vet heller ikke når de kan eller skal si ifra, eller til hvem.

Basert på en rekke konkrete eksempler som er omtalt i pressen eller som disse medlemmer på annen måte er blitt kjent med, er det ofte en betydelig personlig belastning å varsle om kritikkverdige eller ulovlige forhold på arbeidsplassen. Virksomheter som har blitt konfrontert med et ubehagelig budskap fra en varsler, velger ofte å reagere mot varsleren i stedet for å rydde opp i problemene. Ved å sikre den som sier ifra tilstrekkelig beskyttelse, kan samfunnet høste store gevinster både menneskelig, moralsk, rettslig, økonomisk og sikkerhetsmessig.

Forslagsstillerne skriver i sitt forslag at de som vurderer å varsle om kritikkverdige forhold, trenger praktisk og juridisk veiledning som dagens arbeidsmiljølov ikke åpner for. Disse medlemmer viser til Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) hvor det blant annet står:

"et hovedformål med forslaget er å signalisere at varslingen er både lovlig og ønskelig."

Videre står det i samme proposisjon:

"jo større interesse ytringen har for allmennheten eller jo alvorligere forhold man ønsker å melde fra om, jo mer berettiget er varslingen."

Disse medlemmer er enig i dette, og mener at det i praksis ofte er svært vanskelig for en potensiell varsler å gjøre denne vurderingen alene. Hva den enkelte personlig måtte mene, er etter lovforarbeidene ikke relevant; det er en allmenn vurdering av hva som vil være kritikkverdig som skal legges til grunn. Disse medlemmer mener derfor at lovens ordlyd og lovforarbeidene åpner for en uklarhet som ofte gjør situasjonen svært vanskelig for den som står overfor valget om vedkommende skal varsle eller ikke. I praksis vil en varslingssituasjon ofte vise seg å være meget konfliktfylt for den eller de som er involvert, og det er videre stor sannsynlighet for at arbeidsgiver ikke synes saken har allmenn interesse. I slike situasjoner trenger varsleren noen å støtte seg på. Slik disse medlemmer vurderer det vil dagens bestemmelser i arbeidsmiljøloven (varslingsparagrafene) med krav til forsvarlighet og krav til allmenn interesse, ofte begrense arbeidstakers trygghet i en varslingssituasjon i en så sterk grad at vedkommende ofte velger å la være å varsle.

Forslagsstillerne mener det er et stort behov for å opprette en offentlig enhet hvor potensielle varslere kan henvende seg for å få råd og hjelp. En slik enhet kan bidra til å løse noen av de store utfordringene en person i en varslingssituasjon står overfor. Mange varslere har gitt uttrykk for at de i en varslingssituasjon har manglet bistand fra en uhildet person eller enhet. En varslingssituasjon foreligger når en person tar initiativ til å si ifra om kritikkverdige forhold eller kriminelle handlinger i virksomheten. En varslerenhet vil kunne ivareta rettssikkerheten for alle involverte parter i en kritisk periode og være til hjelp for å avklare kritikkverdige forhold. En slik enhet kan informere om varslerreglene, om risikoene ved varsling, at man ikke skal ha personlige motiver, og at varslingen skal omhandle forhold som kan etterprøves. Dette kan skje ved at melderen fremsetter etterprøvbare påstander eller ved at vedkommende fremlegger dokumentasjon der det er mulig. Forslagsstillerne mener denne enheten bør legges til Arbeidstilsynet.

En varslerenhet bør etter forslagsstillernes syn være et varslingssted som mottar og registrerer varslingssaker. I sitt svarbrev til komiteen av 3. april 2008 skriver arbeids- og inkluderingsministeren:

"Det er noe uklart hva representantene legger i "motta og registrere varslingssaker". Det er grunn til å tro at de fleste varslingssaker aldri kommer til media, men blir løst på en tilfredsstillende måte internt i virksomheten... Jeg ser det som lite hensiktsmessig at man i slike tilfeller skal ha en rapporteringsplikt til et varslingsorgan av registreringshensyn."

Disse medlemmer har ikke oppfattet forslagsstillerne dit hen at deres intensjon er at det skal innføres en "rapporteringsplikt av registreringshensyn". Snarere tvert imot ved at det er den enkelte varsler selv som må ta stilling til om han/hun ønsker å rapportere saken til varslingsenheten i Arbeidstilsynet og videre ta stilling til om saken skal registreres som en "varslersak", etter at en nærmere konsultasjon med Arbeidstilsynet om saken er gjennomført.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne mener en slik varslingsenhet bør ha som mål å komme i en dialogsituasjon med involverte parter. Enheten må kunne fastsette at en varslingssak foreligger fra det tidspunkt da varsleren tok initiativ til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette tidspunktet vil nødvendigvis være noe tidligere enn det tidspunktet da varslerens henvendelse kom frem til Arbeidstilsynet. Fra dette tidspunktet kan enheten pålegge arbeidsgiver å ikke endre varslerens stilling, lønn, arbeidsoppgaver eller arbeidsmiljø for øvrig uten å informere Arbeidstilsynet på forhånd om hvilken endring det er snakk om, og en begrunnelse for den påtenkte endring. Et slikt pålegg skal gjelde til varslingssaken er endelig avgjort.

Videre viser disse medlemmer til at forslagsstillerne mener en slik varslingsenhet må utstyres med ressurser som setter den i stand til å sikre bevis og etterforske de innkomne opplysninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil imidlertid understreke at det ikke kan være snakk om "etterforskning" i politimessig forstand, men snarere grundige undersøkelser for å bringe de faktiske forhold på det rene. Disse medlemmer er enig i at varslingsenheten bør utstyres med ressurser til eventuelt å føre rettssaker mot arbeidsgiver på arbeidstakers vegne når allmenne hensyn tilsier det. Ved avdekking av økonomisk eller annen kriminalitet skal enheten sende denne delen av saken videre til aktuelle etterforskningsorganer. Ved etiske overtramp og juridiske gråsoner bør enheten kunne treffe vedtak om nærmere redegjørelse for de foreliggende forhold, og for hvilke tiltak virksomheten vil iverksette for å forhindre at slike forhold gjentar seg. Skulle virksomheten unnlate å redegjøre for forholdene, vil tvangsmulkt kunne ilegges, jf. arbeidsmiljøloven § 18-7.

Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å etablere en offentlig enhet som kan gi råd og bistand, både før, under og i etterkant av at en varslersak har oppstått. Disse medlemmer mener en slik enhet vil bidra til økt rettssikkerhet både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av en varslingsenhet under Arbeidstilsynet. Enheten bør være et varslingssted som mottar og registrerer varslingssaker. Enheten bør ha som mål å komme i en dialogsituasjon med involverte parter, men bør også utstyres med myndighet til å kunne gripe inn i virksomheter, sørge for oppklaring rundt de forholdene det varsles om og med sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgiver."

"Stortinget ber Regjeringen evaluere enheten etter to år for å se om enheten fungerer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til merknader i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling), jf. Innst. O. nr. 6 (2006–2007), der en enstemmig komité mener at vernet om varslere utgjør en hovedutfordring på arbeidsmiljølovens område. Endringene i arbeidsmiljøloven om varsling, og sikring av arbeidstakernes ytringsfrihet i arbeidsforhold, ble vedtatt i november 2006.

I sine merknader, sammen med Høyre og Venstre, pekte disse medlemmer på følgende:

"Disse medlemmer frykter at en så uklar lovformulering om et forsvarlighetskrav vil medføre at det i praksis ikke vil bli varslet om kritikkverdige forhold. Videre ser disse medlemmer det som svært betenkelig at denne lovformuleringen dreier fokuset bort fra virksomhetens kritikkverdige forhold og over til spørsmålet om varsleren har opptrådt kritikkverdig i måten det varsles på."

Disse medlemmer støtter intensjonen i det foreliggende representantforslaget om opprettelse av en varslingsenhet. Imidlertid anser disse medlemmer at det er gått svært kort tid siden lovendringen i Innst. O. nr. 6 (2006–2007) trådte i kraft og at det vil være ønskelig med en bredere gjennomgang av virkningene av lovendringen før nye tiltak tas i bruk. Etter disse medlemmers syn vil en slik fremgangsmåte kunne bidra til kvalitetssikring av eventuelle nye tiltak og øke mulighetene for en tryggere og klarere situasjon for varslere og bedrifter. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering av virkningen av lovendringen i Innst. O. nr. 6 (2006–2007) etter ytterligere 1 1/2 år. En slik evaluering må bygges på erfaringene både fra arbeidsgiversiden og arbeidstakerorganisasjonene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en evaluering av virkningene av arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling høsten 2009."