Uenig i Riksrevisjonens analyse av næringsutvikling i landbruket

Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen mener kritikken fra Riksrevisjonen er svakt begrunnet.

Riksrevisjonen har lagt frem Dokument nr. 3:5 (2007-2008) Næringsutvikling i landbruket. Landbruks- og matministeren mener at rapporten ikke får fram et tilstrekkelig godt bilde av effektene av virkemidlene som går til næringsutvikling i landbruket fordi de er vurdert løsrevet fra resten av landbrukspolitikken.

Pressemelding fra Riksrevisjonen 15.01.2008

– Landbrukspolitikken består av en rekke økonomiske og juridiske virkemidler. Riksrevisjonen har vurdert næringsutviklingsmidlene isolert fra den samlede landbrukspolitikken, og de rammer og forutsetninger de virker innenfor. Uten en mer helhetlig tilnærming, er det vanskelig å kunne si noe om effekten av virkemidlene, sier Riis-Johansen som dermed avviser Riksrevisjonens metode som for enkel.

Feilaktig bilde

Landbruks- og matministeren mener det finnes en rekke eksempler som viser at Riksrevisjonens rapport gir et feilaktig bilde av effekten av virkemidlene til næringsutvikling.

– Det er viktig å sikre at virkemidlene i landbruket brukes på en formålstjenelig måte. Riksrevisjonen har en viktig oppgave i å kontrollere at Stortingets bevilgninger benyttes i henhold til målene som settes, men det setter samtidig store krav til revisjonen, sier Riis-Johansen.

– Landbruks- og matdepartementet har i en lengre periode arbeidet med å forbedre mål- og resultatrapporteringssystemene. På bakgrunn av Riksrevisjonens gjennomgang ser departementet også behov for en bredere og mer helhetlig evaluering av BU-midlene. Dette arbeidet vil departementet iverksette med det aller første, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Landbruks- og matministeren utdyper dette slik:

• Analysen sier ingenting om at jordbruket er del av en samlet og betydelig verdikjede der de ulike leddene i verdikjeden er avhengig av og påvirker hverandre.

• Analysen legger til grunn at tilskudd kan erstattes av lån. Tilskudd reduserer investeringskostnadene til produsentene og sikrer et mer levedyktig landbruk. Lån har ikke samme effekt og kan derfor ikke sidestilles.

• BU-midlene til tradisjonelt landbruk skal bidra til å opprettholde og styrke jordbruket på lang sikt. Det er ikke knyttet direkte sysselsettingsmål til ordningen slik Riksrevisjonen legger til grunn. Generelt har sysselsettingen i tradisjonelt jordbruk gått ned og effektiviteten har økt som følge av samfunnsutviklingen. Dette er forhold som i liten grad vurderes av Riksrevisjonen.

• Riksrevisjonen vurderer ikke arbeidsinnsats om en del av den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Som eksempel kan nevnes at når et gårdsbruk som mottar BU-støtte til forbedring av driften, reduserer arbeidsinnsatsen, vil lønnsomheten per time øke selv om inntektene som kommer frem av likningsoppgaven for gårdsdriften er uendret.

• Riksrevisjonen mener at BU-midlene ikke bidrar til å opprettholde tradisjonelt landbruk, i Dok nr 3:5 heter det "I overkant av 20 % av de som har fått BU-tilskudd har lagt ned landbruksproduksjonen siden 2001.... Det er ikke undersøkt hvorvidt landbruksarealet holdes i drift der de har sluttet med produksjon. Pa bakgrunn av undersøkelsen kan det stilles spørsmål om de samfunnsmessige målene for BU-ordningen i tilstrekkelig grad blir nådd, slik Stortinget forutsetter". I rapporten begrunnes dette med: "Hovedårsakene til at man slutter med landbruksproduksjon, er at sønnen eller datteren har overtatt gårdsdriften eller at det er lav lønnsomhet". Sitatene viser at vurderingen av om de samfunnsmessige målene for BU-midlene er nådd gjøres på et svært tynt grunnlag.