Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, vil innledningsvis bemerke det uvanlige i at Landbruks- og matdepartementet (LMD), valgte å dele ut en pressemelding på pressekonferansen ved offentliggjøringen av denne rapporten, med sterk kritikk av Riksrevisjonens undersøkelse. Komiteen vil påpeke det uheldige ved at en revidert etat framfører offentlig kritikk og polemikk av Riksrevisjonens rapport, i en sak som skal overleveres Stortinget. Riksrevisjonen er et uavhengig organ som bistår Stortinget i kontrollen av forvaltningen. Revidert etat har hatt rikelig anledning gjennom utarbeidelsen av rapporten, til å komme med sine synspunkter, noe som også reflekteres i denne rapporten. Komiteen vil understreke at utdyping av synspunkter bør skje i tilknytning til komiteens behandling.

Komiteen vil videre bemerke det uvanlige i at riksrevisor som svar på kritikken fra LMD, oversender til kontroll- og konstitusjonskomiteen et internt notat fra en avdeling i Riksrevisjonen.

Komiteen vil understreke at denne form for saksbehandling fra LMD og Riksrevisjonen er Stortinget fremmed.

Komiteen viser til at formålet med denne forvaltningsrevisjonen har vært å undersøke om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP-mat) og de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene), forvaltes i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. LMD har ansvaret for den overordnede mål- og resultatstyringen av virkemidler som skal bidra til næringsutviklingen i landbruket.

Komiteen vil understreke at BU-midlene og VSP-mat er de sentrale økonomiske virkemidler for å nå de målsettinger Stortinget har satt om landbruksrettet næringsutvikling. Komiteen vil vise til at Stortinget i perioden 2001–2006 bevilget 2,2 mrd. kroner til disse tilskuddene, fordelt på 1 700 mill. kroner til fylkesvise BU-midler og 500 mill. kroner til VSP-mat.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse påviser svakheter i departementets styring og resultatrapportering av BU-midlene og VSP-mat. Ifølge Riksrevisjonen har ikke LMD lagt til rette for god nok styring, og det er mangelfull oversikt over resultater og effekter av midlene til næringsutvikling i landbruket. For VSP-mat er det også mangelfull informasjon om bidraget til bedriftenes og primærprodusentenes lønnsomhetsutvikling, som er et viktig mål for programmet.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen påpeker klare sammenhenger mellom innretningen på BU-midlene og deres bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige effekter. Gjennomgående lave nivå på tilskudd bidrar til at målene ikke blir nådd. Det er også en stadig lavere andel prosjekter som mottar støtte til utvikling av nye varer og tjenester, selv om det er disse prosjektene som har størst effekt på de overordnede målene om økt lønnsomhet og samfunnsmessig nytte. Komiteen er kjent med at tilskuddsgrensene som gjaldt for størstedelen av den undersøkte perioden, senere er økt vesentlig.

Komiteen vil også bemerke at de prosjekter som har mottatt tilskudd til utvikling av ny næringsvirksomhet, er de som ifølge undersøkelsen oppnår de beste resultatene. Det kan derfor synes uheldig at tilskuddene til ny næringsvirksomhet har gått ned i perioden. Undersøkelsen viser også at sysselsettingseffektene av BU-midlene og VSP-mat er beskjedne, selv om effektene for sysselsetting og målet om å opprettholde drift av landbruksarealer ikke er helt kartlagt. Komiteen er positiv til at konkrete prioriteringer skjer innenfor et fylkesvis partnerskap, som vil medføre ulik prioritering.

Komiteen viser videre til at forvaltningsrevisjonen dokumenterer at virkemidlene også har positive effekter. Blant annet uttrykker rundt halvparten av de spurte respondentene i undersøkelsen at BU-tilskuddet har bidratt til at de er mer optimistiske med hensyn til å fortsette med landbruksproduksjon.

Komiteen viser også at det er positivt at støtten til prosjekter for kvinner og ungdom har økt i perioden, noe som er i tråd med målsettingene.

Komiteen viser til at Landbruks- og matdepartementet (LMD) er uenig i vesentlige deler av Riksrevisjonens analyse og vurderinger, når det gjelder BU-midlene til tradisjonelt landbruk. Disse synspunkter og vurderinger kommer tydelig fram i LMDs uttalelse, som er gjengitt i Dokument nr. 3:5 (2007-2008), i departementets pressemelding og i den åpne høringen komiteen gjennomførte.

Komiteen deler LMDs syn på at BU-midlene og VSP-mat er en del av en større landbrukspolitikk med en rekke juridiske og økonomiske virkemidler. Videre at skal man få helheten i landbrukspolitikken, er det ikke tilstrekkelig å vurdere bare disse to ordningene isolert fra de øvrige virkemidlene som eksisterer. Komiteen vil likevel understreke at en total evaluering av landbrukspolitikken ikke var hensikten med revisjonen, og at det har vært en omfattende kontakt mellom Riksrevisjonen og LMD om grunnlaget for undersøkelsen, før den ble iverksatt.

Komiteen viser blant annet til det interne notatet fra Riksrevisjonen av 27. januar 2008, der det står:

"I møte med den øverste ledelse i LMD og Riksrevisjonen, hvor risiko og vesentlighet innenfor landbrukssektoren ble diskutert, ble det fra LMDs side påpekt at revisjon av næringsutvikling i landbruket var et område som burde prioriteres. På bakgrunn av dette og øvrige revisjonsmessige vurderinger ble undersøkelsen av næringsutvikling i landbruket igangsatt."

Komiteen er enig i at det er mulig å evaluere BU-midlene og VSP-mat, uten at man evaluerer helheten i landbrukspolitikken, og mener at rapporten fra Riksrevisjonen gir et utfyllende bilde av hvordan ordningene forvaltes og fungerer.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen ble kalt inn til et lukket møte med komiteen den 6. mars og at det ble avholdt en åpen kontrollhøring i saken med landbruksminister Terje Riis-Johansen med følge 12. mars 2008. Komiteen mener det lukkede møtet og den åpne høringen bidro til å klarlegge viktige forhold knyttet til undersøkelsen og uenigheten om prosessen.

Komiteen vil bemerke at en forvaltningsrevisjon skal skje i tett dialog mellom Riksrevisjonen og den reviderte etat.

Komiteen viser til at Stortinget flere ganger har vedtatt og uttrykt målsettinger om et levende landbruk med en bred tilnærming. Samtidig har Stortinget presisert at økt satsing på alternativ næringsutvikling er like nødvendig som en mer konkurransedyktig volumproduksjon. Komiteen vil påpeke at formålet med denne forvaltningsrevisjonen var å undersøke om virkemidlene for næringsutvikling er forvaltet i tråd med Stortingets mål og forutsetninger.

Komiteen vil påpeke at også Riksrevisjonen påpeker utfordringer knyttet til å måle effekter og resultater av BU-midlene og VSP-mat. Det vises også til at Riksrevisjonen vil følge opp med nye undersøkelser for å vurdere virkemiddelbruken i et lengre tidsperspektiv.

Komiteen vil vise til LMDs uttalelser der det påpekes at BU-midlene ikke har vært evaluert fram til nå, og at denne forvaltningsrevisjonen er en mulighet til å forbedre virkemiddelbruken. Komiteen viser videre til at statsråden i pressemeldingen av 15. januar 2008 signaliserer at han ønsker en bred og helhetlig evaluering av BU-midlene.

Komiteen viser videre til at landsbruks- og matministeren i høringen signaliserte at LMD ønsket å forbedre og differensiere målstyringen for næringsutvikling innenfor henholdsvis landbruksproduksjon og ny virksomhet. Komiteen er tilfreds med det.

Komiteen mener det er nødvendig at Landbruks- og matdepartementet følger opp denne undersøkelsen, slik at tilskuddene i størst mulig grad forvaltes i tråd med de målsettinger og forutsetninger som er satt for virkemidlene. Komiteen vil også påpeke behovet for å utvikle bedre verktøy for målstyring og rapportering og forutsetter at LMD vil gi dette høy prioritet i tiden fremover.

Komiteen er tilfreds med at LMD vil gjennomføre en bredere og helhetlig evaluering av virkemidlene for næringsutvikling av landbruket, og forutsetter at innretningen av virkemidlene justeres for å sikre bedre måloppnåelse.

Komiteen vil også påpeke behovet for å gjennomføre en større og bredere forvaltningsrevisjon av norsk landbrukspolitikk og imøteser dette med stor interesse.