Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag nr. 62 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Anders Anundsen og Kari Kjønaas Kjos med forslag om å heve taket på utdanningsstøtte for yrkeshemmede. Komiteen deler forslagsstillernes intensjon om at det er viktig at det opprettholdes gode og varierte utdanningstilbud for yrkeshemmede. Forslagsstillerne mener at et fornuftig og kortsiktig tiltak vil være å gi unntak i de aktuelle forskriftene for "utdanning som krever særskilt kostbart utstyr". Forslagsstillerne mener også at dersom det skal være et tak, bør det økes til 100 000 kroner pr. år.

Komiteen anser at det er viktig at yrkeshemmede gis mulighet for å ta hensiktsmessig utdannelse som kan gi varig yrkesutdannelse, noe også høringsnotatet fra Norges Handikapforbund har pekt på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i forbindelse med implementering av ny antidiskrimineringslov og oppfølging av denne, vil være naturlig at man også harmoniserer regelverk og forskrift både med hensyn til utdanning og nødvendig utstyr.

Komiteen mener at det vil være hensiktsmessig at yrkeshemmede får vurdert sine muligheter på individuelt grunnlag og at det legges opp til et så fleksibelt utdanningsløp som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at begrunnelsen for innføringen av treårsgrensen for utdanning som attføringstiltak, var å understreke at det er arbeid som er målet for attføring, og at attføringsstønad ikke skal fungere som et alternativ til alminnelig offentlig studiefinansiering. Disse medlemmer viser til at denne grensen ikke er absolutt. Når det oppfattes som nødvendig og hensiktsmessig for at en person med funksjonshemning skal kunne gjennomføre et utdanningsløp som er en forutsetning for å kunne få et varig arbeid, skal det i henhold til folketrygdloven § 11-6 gis unntak fra treårsregelen. Disse medlemmer understreker at det må være utsiktene til å kunne få varig tilknytning til arbeidslivet gjennom et tilpasset lengre utdanningsløp, sammenlignet med kortere attføringsopplegg, som må ligge til grunn for skjønnsutøvelsen i forbindelse med unntaksbestemmelsen.

Komiteen vektlegger at tilhørighet til arbeidslivet for alle som ønsker og kan er en viktig forutsetning for deltagelse i samfunnet.

Komiteen deler forslagsstillernes intensjon om at yrkeshemmede bør sikres et godt utdanningsløp og gis tilstrekkelig mulighet til å komme i arbeid gjennom omskolering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at utdanning under attføring er et av de hyppigst brukte tiltakene innen attføringssystemet. Flertallet viser til statsrådens svarbrev, datert 27. mars 2007, der det redegjøres for arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007), herunder en gjennomgang av de ulike stønadene i folketrygden, og til sine merknader til meldingen, om at det framtidige systemet i NAV i større grad skal individrettes med utgangspunkt i den enkeltes egne ressurser og behov. Flertallet viser dessuten til at statsrådens svarbrev avsluttes med at det også vil være naturlig å vurdere nærmere begrensningene som er satt når det gjelder skolegangstiltaket under attføring. Samtidig vil flertallet minne om muligheten som allerede finnes i dagens regelverk om unntak fra de generelle reglene om for eksempel stønadstak, dersom det er påkrevd for å gjennomføre nødvendige og hensiktsmessige tiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til svarbrev fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen av 27. mars 2008 som redegjør for at departementet for tiden arbeider med oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Statsråden henviser til at det i forbindelse med dette arbeidet vil være naturlig å vurdere nærmere begrensningene som er satt når det gjelder stønader for skolegangstiltaket under attføring.

Flertallet finner det derfor naturlig å avvente departementets arbeid med ulike stønader i folketrygden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 kommer tilbake med en justering av kostnadstaket for utdanning som attføringsstønad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker også en nærmere redegjørelse fra statsråden om usikkerhet, slik det fremkommer av høringsnotatet fra Forum for Fagskoler og tallene som ECON-analysen har lagt til grunn, om antall som deltok på utdannelse som kostet mer enn taket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den usikkerhet som nå må gjøre seg gjeldende hos mange yrkeshemmede som planlegger et utdanningsløp som starter høsten 2008, og hos dem som er i et utdanningsløp som de ikke har økonomi til å gjennomføre med dagens satser for stønad.

Disse medlemmer vil peke på den tverrpolitiske enigheten om at tilhørighet til arbeidslivet er en viktig forutsetning for deltakelse i samfunnet, og at yrkeshemmede bør sikres et utdanningsløp som gir gode muligheter for å komme i arbeid. Disse medlemmer mener det må være mulig for departementet å bidra til at flest mulig av dem dette gjelder, får muligheter til å gjennomføre et skoleløp som regnes som det optimale for den enkelte.

Statsbudsjettet for 2008 bekrefter at andelen av yrkeshemmede som tar utdanning som en del av attføringsløpet, fortsetter å synke fra 63,9 pst. i 2004 til 57,1 pst. i 2006. Disse medlemmer mener at en slik utvikling er bekymringsfull når vi vet at flere undersøkelser viser at det er en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og sannsynligheten for å være sysselsatt.

Disse medlemmer vil videre peke på at hele 2 000 studieplasser for de yrkeshemmede forsvant bare i løpet av det første året, etter at taket på utdanningsstønaden ble innført. I fjor høst ble det besluttet å legge ned ytterligere tre store skoler i henholdsvis Oslo, Stavanger og Trondheim. 500 studieplasser gikk tapt, hvorav 200 var subsidierte plasser for yrkeshemmede.

Disse medlemmer anser det som svært viktig at det skal være mulig for yrkeshemmede å velge utdanningstilbud uavhengig av om tilbudet er offentlig eller privat. Det bør være egnetheten med hensyn til målet som ligger til grunn for den enkeltes valg og som vil gi det beste resultatet.

Disse medlemmer ønsker å bidra til å gjøre det mulig for dem som planlegger et utdanningsløp fra høsten 2008, å gjennomføre dette. Disse medlemmer anser det som uholdbart at yrkeshemmede skal måtte gå på attføringspenger et helt år, frem til skoleopptak høsten 2009, før de kan komme i gang med utdanningsløpet, slik resultatet vil bli dersom det blir nødvendig å vente med å få saken behandlet til høsten 2008 i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge frem forslag om å heve taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede."