Representantforslag nr 53 fra Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om å heve beløpsgrensen for overformynderiets forvaltning av umyndiges midler -Dokument nr 8:53 (2007-2008)

Jeg viser til justiskomiteens brev 5. mars 2008 der det bes om departementets uttalelse i forbindelse med behandling av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om å heve beløpsgrensen for overformynderiets forvaltning av umyndiges midler (Dokument nr. 8:53 (2007-2008)).

Etter vergemålsloven § 63, jf. § 62, jf. forskrift 8. februar 2000 plikter overformynderiet å forvalte umyndiges midler når disse overskrider kr 75.000. Overformynderiets forvaltning innebærer at midlene blir plassert på en forsvarlig måte, og i mange tilfelle med bedre avkastning enn det privatpersoner kan oppnå med samme sikkerhet. Vergene disponerer imidlertid de umyndiges inntekter til å dekke nødvendige utgifter, mens resten skal forvaltes av overformynderiet, jf. vergemålsloven § 44. Dersom inntekten ikke strekker til, kan kapitalen helt eller delvis brukes når vergen og overformynderiet er enige. Her ligger sikkerhetsnettet som skal sørge for at midlene blir brukt til å dekke barnas behov.

Vi har dessverre sett noen eksempler på at vergene ikke helt klarer å skille mellom barnas og egne midler - og i ekstreme tilfeller kan barns midler bli brukt til for eksempel å finansiere foreldrenes rusmisbruk. De aller fleste foreldrene er heldigvis godt i stand til å ivareta barnets interesse, og da skal det ikke være noe problem å få godkjenning fra overformynderiet til bruk av midlene på den måten foreld­rene måtte ønske.

I representantforslaget vises det til at mange foreldre sparer hele eller deler av barnetrygden i barnets navn. Det er imidlertid ikke avgjørende hvilket navn som kontoen står på. Oppspart barnetrygd vil tilhøre foreldrene inntil de eventuelt overfører den til barna ved en konkret handling, for eksempel gir den i konfirmasjonsgave. I den forbindelse står foreldrene fritt til å bestemme at overformynderiet ikke skal forvalte midlene, jf. vergemålsloven § 89. Dette forutsetter at foreldrene er klar over bestemmelsen, da det ikke er anledning til å ta forbehold om forvaltningen i ettertid.

Jeg mener at det er gode grunner for at overformynderiet skal forvalte barns midler, men det kan diskuteres hvor grensen bør gå for når overformynderiet skal tre inn. Mange mener at grensen på kr 75 000 er for lav, mens de som trenger beskyttelsen trolig vil mene at 75 000 kr er mye å miste.

Etter min mening er det ikke noe akutt behov for en endring av beløpsgrensen for overformynderiets forvaltning av barns midler. Jeg vil derfor se nærmere på grensen i forbindelse med arbeidet med en ny vergemålslov. I den forbindelse vil jeg også se nærmere på forslaget om en mekanisme som årlig regulerer dette beløpet i tråd med for eksempel grunnbeløpet i folketrygden, slik det er gjort i Sverige, jf. representantforslagets del II.