Stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum fremmet 13. februar 2008 følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen snarest fastsette ny forskrift i medhold av vergemålsloven § 63 hvor beløpsgrensen heves til kr 200 000.

II

I forbindelse med fremlegging av odelstingsproposisjon om ny lov om vergemål bes Regjeringen fremme forslag om en mekanisme som årlig regulerer dette beløpet i tråd med for eksempel grunnbeløpet i folketrygden, slik det er gjort i Sverige."

Forslagsstillerne viser til at som følge av vergemålsloven plikter overformynderiet å forvalte umyndiges midler når disse overskrider en beløpsgrense fastsatt av Justisdepartementet. Overformynderiets forvaltning varer normalt til myndighetsalder, dvs. 18 år.

Dagens beløpsgrense er på 75 000 kroner før overformynderiet trer inn. Denne grensen har stått stille de siste 8 årene. Hensikten bak reglene i vergemålsloven er å bistå svake grupper og ivareta mindreåriges økonomiske og personlige interesser. Utgangspunktet i vergemålsloven er at den eller de som har foreldreansvaret er verge for den mindre­årige. Det er med andre ord normalt foreldrene overformynderiet i praksis griper inn overfor når de forvalter midler med hjemmel i loven.

I forbindelse med Vergemålsutvalgets innstilling (NOU 2004:16 Vergemål) og påfølgende høring ble det fra mange hold tatt til orde for at beløpsgrensene for når overformynderiet trer inn, må heves, også dersom man endrer dagens praksis til å overlate til Vergemålstilsynet å fastsette denne beløpsgrensen.

Etter forslagsstillernes syn harmonerer dagens beløpsgrense dårlig med den alminnelige samfunns- og velstandsutvikling, som heller burde tilsi at det offentlige i mindre grad blandes inn og at beløpsgrensen ikke bør settes lavere enn det man ofte anser som alminnelige sparebeløp, for eksempel 2–300 000 kroner.

Selv om det kan gis unntak fra at overformynderiet skal forvalte midlene, er de færreste foreldre klar over dette. De fleste vet heller ikke at beløpsgrensen er så lav som 75 000 kroner. For mange kommer det derfor som en overraskelse at overformynderiet har trådt inn i for eksempel foreldrenes sted etter at beløpsgrensen er passert. Etter forslagsstillernes syn bør derfor beløpsgrensen heves betraktelig, og det bør etableres en mekanisme som sikrer at denne grensen justeres automatisk i tråd med velstandsutviklingen.

Forslagsstillerne viser videre til at departementets arbeid med ny vergemålslov dessverre drar ut i tid, og det er ikke varslet tidspunkt for når forslag til ny lov blir forelagt Stortinget.

Det er imidlertid ikke noe i veien for at departementet uavhengig av dette arbeidet selv kan heve beløpsgrensen gjennom forskrift.

Forslagsstillerne ber departementet i forbindelse med den videre oppfølging av Vergemålsutvalgets innstilling vurdere om det kan være hensiktsmessig med ulikt regelverk og ulike beløpsgrenser knyttet til hvordan den til enhver tid gjeldende beløpsgrensen nås. Det kan være gode grunner til å ha et mer fleksibelt regelverk og høyere beløpsgrenser ved regelmessig sparing enn gjennom et engangsbeløp ved for eksempel arv eller lignende.