Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Lise Wiik, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at det nå er ett år siden Dokument nr. 8:29 (2006-2007) - om en energipolitisk handlingsplan, ble behandlet i Stortinget. Komiteen vil vise til sine respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 151 (2006-2007).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedtrekkene i Regjeringens energipolitiske handlingsplan framgår av Soria Moria-erklæringen. Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å øke kraftproduksjonen og redusere forbruksveksten. Det har i løpet av 2006 og 2007 skjedd en betydelig økning i produksjonskapasiteten i norsk elektrisitetsproduksjon, og den er forventet å øke ytterligere i 2008, blant annet som følge av utbygginger i vann- og vindkraftsektoren. Flertallet ser det som en prioritert oppgave å redusere saksbehandlingstiden i NVE, slik det redegjøres for i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Flertallet er opptatt av at energiforsyningen i størst mulig grad må sikres gjennom satsing på fornybare energikilder og energieffektivisering, og har merket seg at Enovas ramme er nær doblet fra 2007 til 2008. Målsettingen er 30 TWh fornybar energiproduksjon og energieffektivisering innen 2016. Flertallet viser til behandlingen av St.meld. nr. 34 (2006-2007) om Norsk klimapolitikk, og det brede klimaforliket inngått i Stortinget 17. januar 2008, og er tilfreds med at Regjeringen har startet nye samtaler med Sverige om grønne sertifikater.

Flertallet har lagt merke til arbeidet med Energi21 – den nye FoU-strategien for energisektoren, og er opptatt av at denne strategien får en sentral plass i Regjeringens videre satsing på forskning og ny teknologi.

Flertallet viser for øvrig til brev fra Olje- og energidepartementet av 18. februar 2008, som er vedlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre venter fremdeles på at Regjeringen skal handle.

Disse medlemmer stiller seg uforstående til at Regjeringen ikke ønsker å utarbeide noen form for overordnet dokument for energipolitikken, slik som en energipolitisk handlingsplan, stortingsmelding om energipolitikken eller lignende. Dette illustrerer dessverre utfordringen i norsk energipolitikk, hvor sektoren behandles stykkevis og delt, med mange selvmotsigelser og mye kortsiktighet som fremste resultat.

Disse medlemmer viser til at det i satsingen på fornybar energi ikke er noen sammenheng mellom politisk ambisjonsnivå, rammebetingelser og støttesystem for bransjen, eller saksbehandlingskapasitet hos myndighetene. Resultatet er at vindkraftprosjekter er lagt på is, mens småkraftbransjen er frustrert over tvetydige signaler og økte skatter. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen står fast ved sitt vindkraftmål på 3 TWH, mens beregninger fra NORWEA viser at dagens politikk i beste fall kan innfri et slikt mål i midten av neste tiår. Både vindkraft- og småkraftbransjen er svært opptatt av problematikken rundt nettilgang, som er et hinder for mange prosjekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en energipolitisk handlingsplan som omhandler forventet kraftforbruk og -produksjon i Norge, tilgangen på ulike energiteknologier og en helhetlig satsing på utvikling av nye energikilder".

Disse medlemmer viser til at eksemplene på ubrukte muligheter, vedvarende svakheter og stridsspørsmål i energipolitikken kunne vært mange flere. Disse medlemmer mener ovennevnte eksempler er tilstrekkelig til å illustrere at det burde vært fremmet en stortingsmelding eller handlingsplan som tar for seg et helhetlig perspektiv, slik at den politiske debatten får noen felles rammer rundt fakta, vurderinger og lignende. Disse medlemmer konstaterer dessverre nok en gang at intern krangel i Regjeringen rundt slike viktige spørsmål hindrer Norge fra å ta viktige skritt videre i energisektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at potensielle utbyggere av gasskraftverk opplever varierende rammebetingelser, avhengig av den politiske debatten internt i Regjeringen. Mens kraftvarmeverket på Mongstad fikk konsesjon uten krav om CO2-rensing ved oppstart, så blir slike krav stilt for Industrikraft Møre. Hammerfest Energis prosjekt på Melkøya fikk derimot avslag, til tross for planer om CO2-rensing. Selskapene StatoilHydro og Shell som stod bak gasskraftprosjektet på Tjeldbergodden, opplevde mang­lende støtte fra myndighetene. Bare kort tid etter prosjektet skrinlegges, kommanderes Shell til å utrede et helt nytt gasskraftprosjekt på Aukra. Regjeringen kan derimot ikke svare på hvilke forutsetninger som vil være annerledes for Aukra i forhold til Tjeldbergodden.

Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen verken klarer eller ønsker å gi noen klare signaler om rammevilkår for kullkraftprosjektet på Husnes.

Disse medlemmer har også merket seg mange politiske "visjoner" i retning av Norge som stor-eksportør av kraft til EU. Dette krever en rekke avklaringer om utbygging av infrastruktur, samhandling med våre naboland etc.