Representantforslag nr 8:41 (2007–2008) om tiltak for å hindre langvarig kraftkrise i Midt-Norge

Det vises til brev av 6. februar d.å, fra Stortingets Energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr 8:41 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Tord Lien, Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen om tiltak for å hindre langvarig kraftkrise i Midt-Norge.

Svar:

Regjeringen har initiert og iverksatt omfattende tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Regjeringens plan for å styrke kraftsituasjonen i regionen er basert på tiltak for økt overføringskapasitet, økt satsing på energiomlegging og ny produksjon, samt andre tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten.

Statnett har en viktig rolle i Midt-Norge, både fordi de har oppgaven som systemansvarlig og fordi de har ansvar å bygge ut det sentrale overføringsnettet. Regjeringen har etter sin tiltredelse aktivt støttet opp under de omfattende tiltakene Statnett har gjennomført og holder på å gjennomføre for å bedre kraftsituasjonen i regionen. Dette omfatter blant annet investeringer i spenningstøtte i overføringsnettet, som bedrer overføringsmulighetene inn i og i Midt-Norge. Videre har Statnett besluttet å investere i og startet byggingen av økt overføringskapasitet mellom Midt-Norge og Sverige. Denne forbindelse skal være på plass høsten 2009. Statnett har oversendt konsesjonssøknad for en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre til NVE.

Videre er Regjeringens økte satsing på energiomlegging et hovedelement i Regjeringens strategi for bedring av kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er mange aktuelle energiomleggingsprosjekter i regionen. Enovas ramme for 2008 er på om lag 1 450 mill. kroner, bortimot en dobling av rammene i forhold til 2007. Den økte økonomiske rammen gir grunnlag for å styrke satsingen på alle områdene innenfor fornybar energi.

Regjeringen har et ambisiøst mål om 30 TWh ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering innen 2016. For å nå dette målet må gode ordninger som stimulerer til produksjon av fornybar energi på plass. Regjeringen har derfor startet nye samtaler med Sverige om grønne sertifikater. Partene bak avtalen om klimameldingen er også enige om dette.

For å få fart på utbyggingen av vindkraft, og i påvente av sertifikatmarkedet, legger jeg opp til å utlyse ny runde med investeringsstøtte til vindkraft gjennom Enova. Utlysningen finansieres gjennom midler Enova disponerer gjennom Energifondet. Det er aktuelt å bruke minimum en halv milliard kroner på denne utlysningsrunden. Det finnes gode kandidater som kan søke om støtte. Målet er å bygge ut 3 TWh vindkraft i løpet av 2010.

Jeg mener det er viktig å få rask framdrift i nye vindkraftutbygginger. Dagens støttenivå er ikke høyt nok, og vi vil derfor øke støttenivået frem til vi får på plass sertifikatmarkedet. Vi har Europas beste vindressurser og jeg er opptatt av å bruke de for å sikre mer fornybar energi i tråd med regjeringens mål.

Det arbeides også med prosjekter for utbygging av kraft basert på andre energikilder. Det har blitt presentert planer for flere gasskraftprosjekter i Midt-Norge. Etter at StatoilHydro bestemte å stoppe videre utredningsarbeid vedrørende et gasskraftverk på Tjeldbergodden er det per i dag to prosjekter som er særlig aktuelle i regionen. Det er Industrikraft Midt-Norges prosjekt på Skogn og Industrikraft Møres prosjekt på Elnesvågen. Når det gjelder gasskraftverket på Skogn så har Industrikraft Midt-Norge både utslippstillatelse og energikonsesjon, og står derfor fritt til å fatte en investeringsbeslutning. Det er IMN og ikke myndighetene som avgjør om gasskraftverket skal bygges. Regjeringen er innstilt på å bidra til en realisering av gasskraftverk i Midt-Norge, men i forhold til bygging av gasskraftverk på Skogn er det nå viktig at selskapet legger fram et nytt kostnadseffektivt forslag som kan realiseres innenfor EØS-regelverket.

Jeg har tatt kontakt med Shell, som er operatør på Ormen Lange, for å utrede om det er grunnlag for kraftproduksjon tilknyttet Aukra. Dialogen med Shell har nylig startet. Det er derfor for tidlig å si om kraftproduksjon i tilknytning til Ormen Lange-anlegget er en ønskelig løsning.

For svært anstrengte kraftsituasjoner har Statnett ervervet reservekraftanlegg og andre tiltak (energiopsjoner). Disse tiltakene er etablert for å ha en ekstra sikkerhet i det norske kraftmarkedet når faren for rasjonering anses som høy. Statnett fikk 18. januar anleggskonsesjon og utslippstillatelser for reservekraftverket på Tjeldbergodden. Søknadene knyttet til reservekraftverk på Nyhamna ble sendt noe senere og er fortsatt til behandling i MD og OED. Reservekraftanleggene, eller energiopsjonene, er ikke en del av løsningen for Midt-Norge, men "forsikringsordninger". Det er satt meget restriktive vilkår for bruk av virkemidler i svært anstrengte kraftsituasjoner. Regjeringen har forutsatt at Statnett skal benytte alle andre aktuelle virkemidler for å håndtere en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon før reservekraftverkene skal settes i drift. Høy kraftpris skal ikke være kriteriet for idriftsettelse, men høy risiko for rasjonering.

Statnett og NVE lagde høsten 2006 en analyse av kraftsituasjonen i Midt-Norge. Analysen viser at med et normalår i 2008 vil importbehovet til regionen være på om lag 8-9 TWh, mens importkapasiteten vil være på opp mot 10 TWh. I et tørrår vil importbehovet imidlertid være på 12-13 TWh, og en kan derfor få en krevende situasjon. Økt overføringskapasitet skal etter planen være på plass høsten 2009 mellom Midt-Norge og Sverige (Nea-Järpströmmen), og da økes importkapasiteten til opp mot 12 TWh. Dette bedrer kraftsituasjonen i Midt-Norge, men en vil fortsatt kunne få en krevende situasjon i et tørrår.

Regjeringen er svært opptatt av vilkårene for kraftforedlende industri, og har et mål om fortsatt å ha en sterk kraftforedlende industri i Norge. I den forbindelse er tre forhold viktige: kraftpriser, gode generelle rammevilkår og langsiktighet i disse rammevilkårene. Vårt mål er at Norge skal bedre kraftbalansen betydelig, og dette er absolutt viktigst for å sikre levedyktig kraftindustri i Norge. Et viktig fundament for industrien er langsiktige kommersielle kraftavtaler med individuell tilpasning. Regjeringen ser svært positivt på at det er inngått et stort omfang av kommersielle kraftavtaler. Selv om tiden har gått fra myndighetsbestemte kraftkontrakter med priser under markedsnivå, legger Regjeringen opp til flere tiltak, alle innenfor rammen av EØS-avtalen, som til sammen vil gi gode vilkår for industrien. Tiltakene består i å søke å påvirke eventuelle prosesser i EU slik at det kan skapes handlingsrom for nye tiltak for kraftforedlende industri generelt i EU, vurdere å styrke støtteordningene for energieffektivisering, vurdere å gjennomgå avskrivingssatsene, nettleie, vurdere å gi målrettet støtte til små og mellomstore bedrifter, oppfordre industrien til samarbeid om utbygging og kjøp og å stimulere til økt kraftproduksjon.

Formålet med prisområdet i Midt-Norge er å bedre krafttilgangen og forsyningssikkerheten i området. Inndeling i prisområder er ikke noe nytt, tidligere var Norge delt inn i to prisområder, ett sør og ett nord for Dovre. Midt- Norge er et strukturelt underskuddsområde. At forbrukere og produsenter på kort og lang sikt blir stilt ovenfor priser som reflekterer knappheten i markedet er derfor nødvendig. Det betydelige underskuddet i et normalår tilsier også at det bør gis signal om fortsatt sparing av vann i regionen. La meg imidlertid understreke mitt klare mål om at det særskilte prisområdet i Midt-Norge blir opphevet så raskt som mulig.

Samlet sett gjøres det altså en omfattende innsats for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det iverksettes et bredt spekter av tiltak, som økt overføringskapasitet, økt satsing på energiomlegging og ulike typer ny produksjon, samt andre tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten i regionen. Jeg legger opp til raske og løpende beslutninger, og vil derfor ikke avvente en samlet handlingsplan eller en stortingsmelding før beslutninger fattes.