Vedlegg 4
Jeg viser til Familie- og kulturkomiteens brev 1. april 2007 hvor Barne- og likestillingsdepartementet bes om svar på følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:14 (2007-2008) om å bedre rammevilkårene for fosterforeldre, øke rettssikkerheten for fosterbarn og lovfeste rett til ettervern for unge med tiltak etter barnevernloven.
Hva vil provenyvirkningen være av å gi alle fosterhjem som er ute av ordinært arbeid, både statlige og kommunale, rett til sykepenger og tjenestepensjon?
I kommunale fosterhjem er en av fosterforeldrene ofte ute av arbeidslivet for en periode, ofte ett år ved en ny plassering. Det vil sjelden bli stilt som vilkår at en av fosterforeldrene skal være permanent ute av arbeidslivet i disse ordinære, kommunale fosterhjemmene, som utgjør hovedtyngden av fosterhjemmene her i landet. BLD har ikke kunnskap om hvor mange fosterforeldre som til enhver tid er ute av ordinært arbeid, og kan derfor ikke anslå merutgifter av å gi disse rett til sykepenger og tjenestepensjon.
Regjeringen har ikke konkludert i pensjonsspørsmålet. Ulike løsninger for pensjonsordninger vurderes, og utgifter vil avhenge av hvilken ordning som innføres.
Ved dagens ordning der hele familien er oppdragstakere, er det vanlig at andre familiemedlemmer ivaretar oppgavene når hovedomsorgspersonen er syk. Jf. folketrygdloven § 8-38 ytes det sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget til en frilanser fra og med den 17. dagen etter sykdommen oppstod. Denne ordningen vil gjelde for familiehjem og beredskapshjem. Sykepenger for de første 16 kalenderdagene må derfor dekkes av oppdragsgiver ved Bufetat. Det legges til grunn at ca 1000 beredskapshjem og familiehjem vil være omfattet av ordningen og at disse er avlønnet i statlig lønnstrinn 40.1 beregningen av hva dette vil koste, er det forutsatt et sykefravær på 1-2 prosent. Statens utgifter til sykepenger vil da beløpe seg til mellom 3-6 mill. kroner per år.