Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til følgende uttalelse datert 3. mars 2008 fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken:

"Spørsmålet om et ferjesamband klassifiseres som et riksvegsamband eller ikke avhenger i all hovedsak av trafikkgrunnlaget og hvilke trafikkrelasjoner som skal betjenes, dvs. om det betjener trafikk av regional eller av mer lokal karakter. Det er ikke grunnlag for å omklassifisere de nevnte ferjene, Randsfjordferja eller ferjene i Kragerøskjærgården, til riksvegsamband ut fra dagens kriterier. Jeg går heller ikke inn for å endre dagens kriterier for riksvegstatus før den varslede forvaltningsreformen i 2010. Jeg gjør oppmerksom på at sambandet Hjellestad- Klokkarvik i Hordaland har riksvegstatus i dag.

Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om klassifisering av ferjesamband i forbindelse med forvaltningsreformen."

Komiteen viser videre til vedlagte brev fra Samferdselsdepartementet datert 1. april 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er logisk at ferjesamband som knytter sammen riksvegferjer, bør klassifiseres som riksvegferjesamband.

Flertallet viser til brevet fra samferdselsministeren av 5. mars 2008, der det står:

"Jeg går heller ikke inn for å endre dagens kriterier for riksvegsamband før den varslede forvaltningsreformen i 2010."

Flertallet viser til at endringer i kriteriene for klassifisering av ferjesamband vil bli en del av den kommende forvaltningsreformen.

Flertallet foreslår saken vedlagt protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at statsråden hevder at det er trafikkgrunnlag og trafikkrelasjoner som er avgjørende for klassifiseringen. Videre hevder statsråden at det ikke er grunnlag for å omklassifisere ferjestrekningene.

Disse medlemmer registrerer at dette står i motstrid til det Regjeringen går inn for i saken om forvaltningsreformen. Her hevder Regjeringen, under punktet "Kriterier for stamveisamband":

"Ferjesamband klassifiseres som den vegen de er en del av. Det vil si at ansvaret for ferjesamband på regionale veger overføres til de folkevalgte regionene."

Disse medlemmer anser dette for å være en sak av beskjedent omfang, som Regjeringen likevel vil gå inn for fra 2010. Disse medlemmer ser derfor ikke at det er noen grunn til å vente med å foreta denne omklassifiseringen i tråd med det som varsles i forvaltningsreformen.

Disse medlemmer registrerer for øvrig at statsråden skriver at sambandet Hjellestad-Klokkarvik har riksvegstatus, og legger til grunn at det betyr at det ikke er aktuelt med endret status her.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre klassifiseringskriteriene for ferjesamband slik at ferjestrekninger som naturlig knytter sammen riksvegstrekninger, klassifiseres som riksvegferjesamband, med virkning fra budsjettåret 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at investering i nødvendig oppgradering av ferjesambandene må dekkes gjennom statlige budsjetter.

Disse medlemmer vil også peke på at ferjesambandene Hjellestad-Klokkervik, Kragerøskjærgården og Randsfjordferjene er viktige ferjestrekninger som binder riksveger sammen, og som er viktige for bosettingen og befolkningen i de områdene disse trafikkerer.

Disse medlemmer forutsetter at når ferjesamband som binder riksvegstrekninger sammen skal klassifiseres som riksvegferjer, må ferjesambandene ha standard og kapasitet som dekker trafikantenes etterspørsel. Disse medlemmer forutsetter at investering i nødvendig oppgradering må dekkes gjennom statlige budsjetter. Disse medlemmer mener også at det heller ikke er noen logikk i at akkurat ferjestrekningene i Kragerø og Randsfjorden ikke skal få bli en del av riksvegferjenettet. Disse medlemmer vil også peke på at både kommunalministeren og andre representanter har vært ute og avlyst de foreslåtte endringene i regionreformen. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er noe som tilsier at man må avvente regionreformen, før man kan ta stilling til å sørge for å omgjøre disse ferjestrekningene til riksveiferjer, med den statusen dette medfører. Disse medlemmer vil vise til at forslaget om å endre til riksveiferjer også betyr at rammebetingelsene for ferjestrekningene, og forutsigbarheten når det gjelder rutetider og ferjeselskapenes rammebetingelser, blir langt bedre enn de er i dag. Disse medlemmer vil peke på at situasjonen i dag er at kommunene og fylkeskommunene selv må ta store kostnader innenfor egne budsjetter uten at dette er tatt hensyn til i de statlige rammeoverføringene til kommunene. Disse medlemmer vil peke på at en omklassifisering også medfører gammelt utstyr/ferjer, som ikke lenger klarer å tilfredsstille trafikkvekst, også betyr at disse ferjene må skiftes ut for å dekke behovene.

Disse medlemmer vil også vise til at Randsfjordferja går mellom to viktige riksveier som staten har ansvaret for. Disse medlemmer viser til den viktige oppgaven som Randsfjordferja har for befolkningen på begge sider av fjorden. Den knytter viktige deler av kommunen og fylket sammen, og uten ferja vil det medføre en uholdbar lang omkjøringsvei om Jevnaker eller Flubergbrua.

Disse medlemmer peker på at ferja M/F "Fjordgard", bygget i 1967, siden 1990 har trafikkert sambandet Hjellestad-Klokkervik og trenger avløsning av nyere, hurtigere og større ferje. Disse medlemmer peker på at dette må ses i sammenheng med den vanskelige trafikksituasjonen på den overbelastede Sotrabrua. Disse medlemmer peker også på at slik ferjeoppgradering kan kombineres med prosjekt for nytt ferjesamband mellom Auste­fjorden i Sund kommune og Kvaløy i Austevoll kommune.

Disse medlemmer vil også peke på de svært viktige oppgavene ferjene i Kragerøskjærgården har både for dem som bor i skjærgården, turistene, landbruket, og næringslivet i kommunen. Disse medlemmer vil også peke på at ferjene binder store deler av kommunen sammen. En endring til riksveiferjesambandet vil bety at man sikrer regulariteten, og at det ikke er fylkeskommunens og kommunens økonomiske rammer som avgjør hvilket tilbud man kan tilby alle dem som er helt avhengig av ferjene. Disse medlemmer vil peke på at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at Kragerøferjene må foreta investeringer på ca. 20 mill. kroner som ikke ligger inne i dagens kommunale/fylkeskommunale driftstilskudd som er på ca. 13,5 mill. kroner. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at store deler av disse investeringskostnadene allerede nå er i ferd med å bli gjennomført, slik at kostnadene ved å overta sambandet vil være lave. Dette i tillegg til at det allerede er investert i ny ferje.

Disse medlemmer forutsetter også at når ferjesamband som binder riksvegstrekninger sammen, klassifiseres som riksvegferjer, må ferjesambandene også ha en standard og kapasitet som dekker trafikantenes etterspørsel.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget legger til grunn at ferjesamband klassifisert som riksvegferje får offentlig finansiering over statsbudsjettet for å sikre nødvendig standard og kapasitet."