Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 4. mars 2008

Jeg viser til brev av 14.2. fra Stortingets finanskomite der det bes om min uttalelse vedrørende Dokument nr. 8:48 (2007-2008) fra Stortingsrepresentantene Morten Høglund og Hans Frode Kielland Asmyhr. I dokumentet bes Regjeringen innføre fullt tollfritak for alle varer fra Swaziland.

Norge ønsker å opptre i samsvar med WTO-avtalen. Denne avtalen er basert på at likebehandling mellom ulike land skal legges til grunn når det gjelder hvordan varer skal behandles ved import. Det finnes to tillatte unntak fra WTOs likebehandlingsprinsipp.

For det første kan det inngås frihandelsavtaler i samsvar med GATT art.XXIV. Det er et unntak Norge benytter seg av ved inngåelse av EFTA-avtaler med en rekke land. Norge har inngått slik avtale som omfatter Swaziland gjennom avtalen mellom EFTA og Den sørafrikanske tollunionen (SACU, bestående av Botswana, Lesotho, Namibia, Swaziland og Sør-Afrika). Denne avtalen er ferdigforhandlet og undertegnet, og ratifisert på norsk side. Ved en feil ratifiserte imidlertid noen av SACU-landene (bl.a Swaziland) i første omgang kun hovedavtalen og ikke de bilaterale landbruksprotokollene. Avtalen er derfor foreløpig ikke iverksatt, men SACU prioriterer å få dette på plass raskt, og Swazilands ratifisering er nå i orden.

For det andre kan det etableres et generelt preferansesystem (GSP) i samsvar med den såkalte "enabling clause" som GATT-partene vedtok i 1979. GSP tillater at det gis lavere toll for u-land enn for i-land, og at utvalgte u-land (primært de minst utviklede landene -MUL) kan gis ytterligere særfordeler basert på objektive kriterier.

Med virkning fra 1. januar 2008 gjennomførte Regjeringen flere endringer i den norske GSP-ordningen.

En av endringene medfører at man nå legger OECDs DAC-liste til grunn for utvelgelse av hvilke land som skal kunne omfattes av den norske GSP-ordningen. Listen er utarbeidet av OECDs utviklingskomité (DAC), og viser hvilke land som er godkjente mottakere av offisiell utviklingshjelp. I listen grupperes utviklingslandene i lavinntektsland, lavere mellominntektsland og høyere mellominntektsland i henhold til data og inntektsgrenser fra Verdensbanken. I tillegg er det en egen kategori for de minst utviklede landene (MUL) fastsatt av FN. Ett av FNs kriterier for MUL-status er at landet er et lavinntektsland iht. Verdensbankens oppdeling.

En annen endring er at den særlige ordning innenfor GSP som har gitt alle MUL-land toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer, er blitt utvidet til også å gjelde 14 andre lavinntektsland. Ifølge DAC-listen er Swaziland et lavere mellominntektsland. Swazilands nasjonalinntekt pr. innbygger ligger betydelig over grensen for å være lavinntektsland, og det er en rekke mellominntektsland i Nord-Afrika, Asia og Latin-Amerika som i henhold til denne listen har lavere nasjonalinntekt per innbygger enn Swaziland. Swaziland er derfor ikke blant de nye land som nå har blitt del av nulltoll-ordningen, og landet har dermed fortsatt status som et ordinært utviklingsland i det norske GSP-systemet.

Etter DAC-listen er både Botswana og Namibia mellominntektsland, med høyere brutto nasjonalinntekt (BNI) pr. innbygger enn Swaziland. Begge disse landene er imidlertid, og i motsetning til Swaziland, gitt tilnærmet samme vilkår som MUL i den norske GSP-ordningen. Dette er gjort for å videreføre de vilkår Botswana og Namibia tidligere har hatt, og innebærer at det er etablert en særordning for disse to landene innenfor GSP, som gir dem toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer, med visse unntak bl.a. for storfekjøtt Når det gjelder de to gjenstående SACU-landene, har Lesotho MUL-status og blir behandlet deretter, mens Sør-Afrika er høyere mel­lom­inntektsland og får ordinær GSP-behandling.

Jeg forstår at det isolert sett kan fremstå som urimelig at Swaziland har dårligere handelsvilkår til Norge enn Botswana og Namibia. I Dokument 8-forslaget bes Regjeringen om å gi Swaziland tollfri markedsadgang for alle varer innenfor GSP-ordningen på linje med MUL-landene og 14 andre lavinntektsland. Det vil innebære at Swaziland får bedre vilkår enn Botswana og Namibia. Forslaget innebærer også at Swaziland gis bedre vilkår enn alle andre mellominntektsland og de store lavinntektslandene Nigeria, India, Pakistan og Vietnam. Dette vil kunne bli oppfattet som urimelig av en rekke land i Nord-Afrika, Asia og Latin-Amerika som har lavere BNI pr. innbygger enn Swaziland, og vil lett kunne bli kritisert for å være i strid med WTO-regelverket.

Regjeringen har gjennom endringene i GSP-ordningen foretatt vesentlige forbedringer i handelsvilkårene for 14 lavinntektsland. Dette har vi gjort samtidig som vi har ønsket å opptre i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser i WTO. Det er flere forhold å ta hensyn til i denne saken. Norge er en forkjemper for et regelbasert internasjonalt system som kan fremme rettferdig global styring. En bør derfor fra norsk side være forsiktig med å etablere egne regler og forskjellsbehandle enkeltland. Begrunnelsen for å benytte seg av DAC-listen er nettopp å sikre at utvelgelsen av GSP-land skjer på et objektivt og ikke-diskriminerende grunnlag.

Argumentasjonen i Dokument 8-forslaget impliserer at de to representantene fra Fremskrittspartiet mener at BNI pr. innbygger og FNs MUL-kriterier ikke er tilfredsstillende grunnlag for å differensiere mellom ulike utviklingsland. Dette prinsippet ble lagt til grunn for endringene i GSP-ordningen som nylig ble behandlet i Stortinget. I stedet legges det fra de to representantenes side vekt på en konkret vurdering av den sosiale og økonomiske utvikling i Swaziland, med særlig vekt på rangering på FNs human development index (HDI). Det blir problematisk dersom HDI skal legges til grunn for ett enkeltland (Swaziland), mens differensieringen forøvrig baseres på BNI pr. innbygger og MUL-status. På denne bakgrunn bør Dokument 8-forslaget avvises.

Jeg vil her vise til at Stortingets utenrikskomite hadde følgende merknad i sin innstilling vedrørende St.prp. nr. l (2007-2008):

"Komiteen mener at det er positivt at 14 nye land er tatt inn som null-toll land i GSP-ordningen, Generalised System of Preferences. Komiteen mener det kan vurderes å trekke flere land inn i ordningen, og ber om at Regjeringen ser på muligheten for å sikre likere behandling mellom små økonomier i det sørlige Afrika".

Regjeringen vurderer nå dette spørsmålet; herunder også hvordan Swaziland skal behandles. I denne sammenheng er det en rekke aspekter som må vurderes og tas hensyn til. Dersom Swaziland skal gis økt markedsadgang til Norge for landbruksvarer, må dette være basert på Swazilands egne prioriteringer av varer. Samtidig må de mer formelle sider knyttet til WTOs regelverk for GSP-ordninger, jf. tidligere omtale, og frihandelsavtalen mellom EFTA og SACU, være ivaretatt. EFTA-SACU avtalen har bl.a. egne bestemmelser om prosess for videreutvikling av avtalen der også handelsspørsmål kan vurderes.

Dette er spørsmål som Regjeringen nå arbeider med, og vi vil komme tilbake til Stortinget med nærmere vurderinger.