Stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande, Gunnar Kvassheim og Odd Einar Dørum fremsatte 19. desember 2007 følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen redegjøre på egnet måte for reglene for privat pågripelsesrett, jf. straffeprosessloven § 176, nødrett og nødverge, jf. straffeloven §§ 47 og 48, i forbindelse med lovlig og ulovlig maktbruk i ervervsmessig vaktvirksomhetstjeneste (vekter).

• 2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter til vaktvirksomhetsloven om bruk av maktmidler i tjenesteutøvelse. Forskriften bør inneholde bestemmelser om hvilke maktmidler vektere og andre i tjeneste kan bruke, under hvilke omstendigheter maktmidler kan benyttes og enkle rapporteringsrutiner til politiet ved pågripelse eller bruk av maktmidler.

• 3. Stortinget ber Regjeringen gjennomgå opplæringen for vektere, særlig de vekterne som patruljerer i det offentlige rom, for å se om opplæringen er tilfredsstillende med hensyn til lovlig og ulovlig maktbruk i tjeneste."

I media den siste tiden har en kunnet lese om, og se bilder av, vektere som bruker uforholdsmessig mye maktbruk ved pågripelse av mistenkte. Bruken av vektere har økt voldsomt de siste årene, særlig i hovedstaden. Det er et paradoks at det nå patruljerer langt flere vektere enn politi i hovedstadens gater uten en nærmere regulering av hva vektere lovlig kan og ikke kan foreta seg. På denne bakgrunn mener forslagsstillerne at det er nødvendig med nærmere tydeliggjøring og regulering av når og i hvilken utstrekning vektere kan bruke tvangsmidler.

Pågripelse besluttes av påtalemyndigheten (eller politi) og gjennomføres av politiet. Andre enn politi og påtalemyndighet, også privatpersoner, kan likevel pågripe en mistenkt når vedkommende "treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor". Denne adgangen for private til å pågripe andre borgere kalles også "borgerarrest". Forslagsstillerne mener det er uheldig at vektere pågriper borgere så ofte som de gjør, uten at denne virksomheten er nærmere regulert. Det er et paradoks at vekteres virksomhet er så dårlig regulert når politiets adgang til å bruke makt er underlagt et omfattende regelverk. I tillegg til reglene i straffeprosessloven er det bestemmelser i politiloven om politiets ansvar, oppgaver og om utførelsen av polititjenesten. Forslagsstillerne mener det er viktig å gjennomgå og klargjøre grensene for reglene for privat pågripelsesrett.

I dag må den som utøver ervervsmessig vaktvirksomhet, ha tillatelse fra Justisdepartementet. Det følger videre av loven at tillatelsen kan kalles tilbake dersom innehaveren, ledelsen eller noen ansatte i foretaket har gjort seg skyldig i grov eller gjentatt overtredelse av særskilte vilkår for tillatelsen eller av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Lokale politidistrikt skal kontrollere at vaktselskaper driver lovlig, men vi har sett flere tilfeller der dette ikke skjer. Forslagsstillerne mener det er et klart behov for at myndighetene kontrollerer vekterselskapene i større grad enn det gjøres i dag. For det første er det et behov for at lokale politifolk "øremerkes" denne kontrolloppgaven. Forslagsstillerne mener videre at det bør utarbeides forskrifter til vaktvirksomhetsloven om bruk av maktmidler i tjenesteut-øvelse. Forskriften bør inneholde bestemmelser om hvilke maktmidler vektere og andre i tjeneste kan bruke, under hvilke omstendigheter maktmidler kan benyttes, og enkle ubyråkratiske rapporteringsrutiner til politiet ved pågripelse eller bruk av maktmidler. Det må lages klare regler for hvordan den "pågrepne" skal oppbevares og behandles i den perioden personen er i vekterens "varetekt". Dersom all bruk av håndjern meldes til lokal operasjonssentral og loggføres med informasjon om involverte vektere, personalia på den "pågrepne", samt omstendigheter rundt pågripelsen, vil myndighetene få en større mulighet til å kunne kontrollere maktbruk hos dem som driver ervervsmessig vaktvirksomhet.

Etter vaktvirksomhetsloven må den som skal utføre vakttjeneste, gjennomføre godkjent utdannelse for vektere. Etter forslagsstillernes syn bør opplæringen for vektere gjennomgås, særlig for de som patruljerer i det offentlige rom, for å se om opplæringen er tilfredsstillende med hensyn til lovlig og ulovlig maktbruk i tjeneste.