Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, frå Høgre, Øyvind Haller­aker og Trond Helleland, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Kristeleg Folkeparti, Jan Sahl, frå Senterpartiet, Jenny Klinge, og frå Venstre, Borghild Tenden, viser til Regjeringa sitt framlegg om å tillate AS Fastlandsfinans å ta opp lån og krevje inn bompengar til bygging av E39 Knutset-Høgset og rv 70 Brunneset-Øygarden. Fleirtalet støttar dette.

Fleirtalet viser til at prosjektet E39 Knutset-Høgset opphavleg var ein del av Krifastprosjektet, men at dette seinare vart utsett grunna uvisse rundt inntektsutviklinga omkring Krifast. Fleirtalet viser vidare til at prosjektet rv 70 Brunneset-Øygarden ikkje var ein del av det opphavlege Krifastprosjektet. Dette er no føreslege finansiert med bompengar frå Krifast. Fleirtalet vil peike på at begge prosjekta vil vere med på å få til ei vesentleg heving av standarden på dei aktuelle parsellane.

Fleirtalet ser positivt på at samferdselsprosjektet Krifast med denne utvidinga styrkar Nordmøre og Romsdal som arbeidsmarknads-, bu og serviceregion. Når prosjektet no også omfattar rv 70, vil det slik fleirtalet ser det, ha positiv effekt for Kristiansund som regionsenter i og med at omlandet blir knytt nærare til byen. Totalt sett vil investeringane knytt til utvidinga av bompengeperioden føre til betre forhold både for næringslivet i området og for innbyggjarane.

Fleirtalet har merka seg at det er stor lokalpolitisk støtte til forslaget, og at fleirtalet av eigarane, inkludert Møre og Romsdal fylke, ønskjer ei utvida innkrevjingsordning, og at dei lokale aktørane ikkje ser grunn til ny handsaming i sine organ. Fleirtalet ser positivt på at departementet har lagt vekt på den lokale tilslutninga til prosjekta i sitt framlegg.

Fleirtalet vil peike på den viktige rolla kollektivtransporten har for å redusere utslepp og trafikk­ulukker. Fleirtalet vil vise til at det er eit omfattande busstilbod til/frå Kristiansund, og busstrafikken har vesentlege marknadsdelar på strekninga Kristiansund-Molde over Krifast.

Fleirtalet vil peike på at hovudregelen er at kollektivtransport skal vere friteken for betaling i bompengeprosjekt, jf. St.meld. 46 (1990-1991). Det nye rutetilbodet mellom Kristiansund og Molde hadde då også fritak fram til 1. mai 2007. Fleirtalet har merka seg at kommunane har mellom anna søkt om bompengefritak for dagpendlarar. Fleirtalet vil peike på at ein auka rabatt for busspassasjerane vil vere å kome kommunane sine ønske noko i møte utan å endre takstsystemet.

Fleirtalet vil vidare leggje til grunn at nove­rande takst- og rabattsystem blir vidareført i forlenginga av innkrevjingsperioden, men ber departementet medverke til at det blir vurdert å auke rabatten for busspassasjerane frå 17 pst. til minst 50 pst., som er rabatten for dei rutegåande bussane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, viser til at i flere av de over 15 stortingsproposisjonene om bompengefinansierte samferdselsprosjekter som er fremmet av denne regjeringen, og som Stortinget har ferdigbehandlet, er både prinsippene om nytteprinsipp og etterskuddsinnkreving brutt. Disse medlemmer peker også spesielt på de store innkrevings- og rentekostnadene som i mange slike saker pålegges bilistene i tillegg til netto bompengebidrag til prosjektets finansiering. Totalt for de bompengefinansierte samferdselsprosjektene Regjeringen tidligere har fremsendt, er denne ekstraregningen svært stor; ca. 4 mrd. kroner. Det innebærer at bilistene samlet betaler mer i bompenger enn det de samme prosjektene koster å bygge.

Disse medlemmer mener Regjeringen aktivt undergraver Stortingets egne vedtatte forutsetninger (alle partier unntatt Fremskrittspartiet) for bruk av bompenger til vegutbygging i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2006 -2015, jf. Innst. S. nr. 240 (2003-2004) og St.meld. nr. 24 (2003 -2004).

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) der det heter:

"Flertallet er positive til Regjeringens forslag om å innskjerpe retningslinjene for nytteprinsippet."

og videre:

"Flertallet ser det pedagogiske poenget i at innkrevingen starter på den nye vegen når den står ferdig og er enig i at etterskuddsinnskreving skal være hovedregelen."

Disse medlemmer viser også til at såkalt "lokal enighet" er politisk enighet gjennom flertalsvedtak i kommunestyrer og fylkesting. Innbyggerne blir ikke spurt direkte gjennom lokal folkeavstemning, slik disse medlemmer mener man bør gjøre. Disse medlemmer viser til at bompengefinansiering som hovedregel har nedbetalingstid på 15 år og at vedtak om bompengefinansiering griper inn i daglige rammebetingelser for innbyggerne, som må betale i svært lang tid. Derfor er det rimelig at innbyggerne i berørte kommuner selv får uttale seg om bruken av bompenger. Disse medlemmer mener det er udemokratisk og beklagelig at lokale vedtak om bruk av bompengefinansiering vedtas uten lokal folkeavstemning.

Disse medlemmer har merket seg at bruken av bompengefinansiering og andel bompenger i slike prosjekt har økt sterkt under denne regjeringen. Disse medlemmer har merket seg at flere prosjekter finansiert med 100 pst. bompenger er foreslått av Regjeringen og vedtatt i Stortinget av alle partier, unntatt Fremskrittspartiet som ønsker offentlig finansiering av offentlig vegnett i Norge. Disse medlemmer har merket seg at bompenger også i økende grad brukes til andre investeringsformål enn vei. Disse medlemmer er lite tilfreds med dette. Disse medlemmer viser spesielt til endring i vegloven § 27 innført under denne regjeringen med tilslutning fra alle partier unntatt Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer har merket seg at kommunepolitikere og fylkespolitikere i økende grad gir uttrykk for at de opplever et press fra sentrale myndigheter og fra regjeringshold om å godta bompengefinansiering. Disse medlemmer peker på at dette gjelder flere regjeringer, men at presset er betydelig økt under regjeringen Stoltenberg II. Lokal- og fylkespolitikere opplever presset slik at det "kreves" bompengefinansiering for å få selv beskjedne statlige bidrag til lokale og regionale prosjekter. Et uttrykk for en slik tverrpolitisk oppfatning finnes i vedtak i Haugesund bystyre 28. april 2004 knyttet til behandling av Haugalandspakken, jf. St.prp. nr. 57 (2006-2007) og Innst. S. nr. 214 (2006-2007). I vedtaket heter det bl.a.:

"Haugesund bystyre mener at veiutbygging først og fremst er et statlig ansvar. Bystyret er av den oppfatning at Stortingets bevilgninger til samferdselssektoren er alt for lave i forhold til behov og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette kommer særlig til uttrykk på Vestlandet. En stadig større andel av offentlige veibevilgninger styres mot regioner og prosjekter som allerede har vedtatt innføring av bompenger. Dette fører til mindre veimidler andre steder i landet, deriblant Haugalandet. Bystyret konstaterer at det i de siste årene ikke har vært bevilget nok midler til å finansiere høyst nødvendige veiprosjekter i vårt nærområde. Dette er en utvikling som ikke lengre kan fortsette. Haugesund bystyre ser seg derfor tvunget til å akseptere bompenger for å få løst flere veiprosjekter, raskere og bedre under forutsetting av at staten følger opp sin del av finansieringen."

Disse medlemmer viser til at vedtaket er gjort med stemmene fra hhv. Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

Bruken av bompengefinansiering har etter disse medlemmers mening løpt løpsk under denne regjeringen og er nå uten styring.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at Stortinget nå får en evaluering av bruk av bompenger til finansiering av stam- og riksveger. Disse medlemmer understreker at målet for Fremskrittspartiet med en slik evaluering er å samle støtte for at bompengefinansiering erstattes av full statlig finansiering. Disse medlemmer peker på at bygging av infrastruktur er investering og må behandles som investering i statlige budsjetter.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet ønsker opprettet et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner der årlig avkastning skal øremerkes infrastruktur. I tillegg til ordinære flerårige samferdselsbudsjett som følger opp vedtatte planer, vil en slik fondsløsning gi mulighet for et nødvendig løft innenfor vegbygging i Norge uten bruk av bompengefinansiering.

Disse medlemmer viser til forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober 2006:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kroner. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer med 70 pst., jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk 25 pst. og bredbånd 5 pst."

Disse medlemmer peker på at omfattende bruk av bompengefinansiering også medfører at nasjonale prioriteringer i vedtatte planer og handlingsprogrammer brytes. Når fylkeskommuner og kommuner ved hjelp av bruk av bompengefinansiering kan "kjøpe seg" høyere plass på vedtatt prioriteringsliste, kan det gå på bekostning av prioriterte prosjekter i andre fylker og kommuner som ikke lar seg "presse" til bruk av bompengefinansiering.

Disse medlemmer mener det derfor er viktig at en slik evaluering også omfatter forslag om alternative finansieringsløsninger som kan sikre forsert utbygging av et transport- og miljøeffektivt hovedvegnett i Norge uten bruk av bompengefinansiering

Disse medlemmer viser også til sitt forslag i Dokument nr. 8:22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 115 (2007-2008) om opprettelse av et statlig veiselskap, som skal legge forholdene til rette for hurtig utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett basert på statlig finansiering. Forslaget ble avvist av alle øvrige partier under behandling i Stortinget 17. januar 2008.

Opprettelse av et statlig veiselskap (etter modell av for eksempel Statnett) vil etter disse medlemmers syn gjøre det enklere å få gjennomført viktige endringer som kan sikre raskere veiutbygging. Et statlig veiselskap kan sikres forutsigbar, avklart langsiktig finansiering gjennom statlige lån uavhengig av årlige budsjetter. På denne måten kan en etter disse medlemmers syn på en praktisk måte gjennomføre et skille mellom bruk av penger til investering med mange års varighet og virkning for økonomien, og bruk av penger til forbruk innenfor rammen av et 12 måneders statsbudsjett basert på kontantprinsippet. Disse medlemmer viser til at det etter deres syn nettopp er mangel på skille mellom langsiktig investering og kortsiktig utgift som utgjør en av hovedhindringene for at norsk finansiell rikdom ikke brukes til realinvesteringer i infrastruktur i Norge. Disse medlemmer viser også til at bruk av statlige lån for å sikre avklart og langsiktig finansiering ved bygging av nasjonal infrastruktur er et kjent virkemiddel fra andre land, bl.a. vårt naboland Sverige. Disse medlemmer minner også om at utbygging av hhv. Gardermoen og Flytoget ble gjennomført med egne selskaper og egen finansiering for de to prosjektene.

Disse medlemmer har merket seg at Kristiansund kommune i kommunestyrevedtak fra 2. juni 2005 har gått imot forlengelse av bompengeperioden på Krifast. Etter kommunesammenslutning med Frei har Kristiansund kommune vel 22 000 innbyggere. Disse medlemmer har videre merket seg at kommunene Gjemnes og Tingvoll med totalt i underkant av 6 000 innbyggere anbefaler forlengelse.

Disse medlemmer har merket seg at heller ikke bompengefinansiering av disse to prosjektene er basert på lokal folkeavstemning. Disse medlemmer er kjent med at det gjennom avisen Tidens Krav, som er lokalavis for Nordmøre, den 27. februar 2008 ble gjennomført meningsmåling på avisens nettutgave med 75 pst. imot finansiering av de to prosjektene omtalt i proposisjonen gjennom forlengelse av bompengeperioden på Krifast.

Disse medlemmer viser til at eksisterende bompengeordning for Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse (Krifast) vil være nedbetalt før sommeren 2008 etter 16 års bompengeinnkreving. Disse medlemmer viser til at trafikantene med ferjene på Freifjorden fra 1. september 1985 betalte 25 pst. påslag på ferjebillettene som forhåndsinnkreving av bompenger, slik at det faktisk har vært en periode på over 22 år med innkreving av bompenger til Krifastprosjektet. Disse medlemmer mener også på denne bakgrunn at det er svært uheldig med bompengefinansiering av de to prosjektene som vil forlenge bompengeperioden med ytterligere 4 år til totalt 26 år.

Disse medlemmer har videre merket seg at Statens vegvesen, med henvisning til svært lav nytte for betalende trafikanter på prosjekt rv 70 Brunneset-Øygarden, ikke anbefaler finansiering med bompenger. Disse medlemmer har merket seg Statens vegvesens henvisning til gjeldende EU-direktiv gjennom EØS-avtalen som Statens vegvesen mener heller ikke taler for bompengefinansiering av prosjektet på rv 70.

Disse medlemmer viser til at samlede byggekostnader for begge prosjektene er 374 mill. 2008-kroner. Av dette vil 344 mill. kroner være bompenger. Bompengeandelen er altså om lag 92 pst. totalt, og for prosjektet E39 Knutset-Høgset som er en del av en europaveg, er bompengeandelen 100 pst.

I tillegg til finansieringsbidraget på 344 mill. kroner må bilistene gjennom bompenger også betale 29 mill. 2008-kroner i samlede innkrevingskostnader og rentekostnader på totalt 16 mill. 2008-kroner. Samlet blir altså regningen for bilistene 389 mill. 2008-kroner, dvs. 15 mill. kroner mer enn det de to prosjektene koster å bygge. Disse medlemmer viser til at dette ofte er kostnadsbildet for bilistene når bompengefinansiering brukes. Bompengefinansiering er ofte en særdeles kostbar finansieringsform for bilistene.

Disse medlemmer støtter gjennomføring av de to vegprosjektene, men legger til grunn at dette skal skje med statlig fullfinansiering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget samtykker i at prosjektene E39 Knutset-Høgset og rv 70 Brunneset-Øygarden bygges etter de opplysninger som er gitt i St.prp. nr. 41 (2007-2008), innenfor en samlet kostnadsramme på 374 mill. 2008-kroner.

II

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å organisere de to veianleggene omtalt i St.prp. nr. 41 (2007-2008) i et felles prosjekt og med tilhørende fullmakt for nødvendig låneopptak for å sikre gjennomføring i perioden 2008-2010. Stortinget forutsetter at årlige renter belastes departementets årlige budsjetter og at nedbetaling av lån skjer innen rammen av NTP 2010-2019."