Vedlegg 2: Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 15. februar 2008
Representantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold har fremmet representantforslag om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet. Utgangspunktet for forslaget er diskusjoner i media hvor antall ansatte i landbruksforvaltningen og forskningen ses i forhold til antall bønder. Sakens ordfører Torbjørn Hansen stiller i brev av 13.2.2008 flere spørsmål vedrørende saken.
Innledningsvis vil jeg vise til brev av 11.2.2008 og St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Landbruks- og matdepartementet som synliggjør ansvarsområdet knyttet til landbruksadministrasjonen. I det følgende vil jeg svare fortløpende på spørsmålene som er stilt i brev av 13.2.2008.
Linda Klem har avgitt en masteroppgave ved UMB. Jeg har ikke sett nærmere på masteroppgaven, men på bakgrunn av oppslaget i Nationen 14.1.2008 stiller jeg noen spørsmål til innholdet og slutningene i oppgaven. Bakgrunnen for dette er at det er en betydelig forenkling å sammenlikne antall jordbruksbedrifter med landbruksadministrasjonen i Landbruks- og matdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, fylkesmannens landbruksavdeling og kommunal landbruksforvaltning. Landbruksadministrasjonen står overfor svært komplekse utfordringer og en stor oppgaveportefølje som går langt ut over forvaltning knyttet til jordbruksbedriftene. Dette fremkommer også i brev av 11.2.2008 og i St.prp. nr 1 (2007-2008).
Som det her går fram er de institusjoner som Landbruks- og matdepartementet har ansvar for, Fylkesmannens landbruksavdeling, kommunenes landbruksadministrasjon og deler av Innovasjon Norge det administrative apparat for Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde og de virkemidler LMD har ansvar for.
Jeg viser til spm. 1 vedrørende kvaliteten på masteroppgaven og bakgrunnen for denne vurderingen. Jeg kan derfor bekrefte at tallene som det refereres til ikke er dekkende.
Jeg viser til spm. 1 vedrørende kvaliteten på masteroppgaven og bakgrunnen for denne vurderingen. Jeg kan derfor bekrefte at tallene som det refereres til ikke er dekkende.
Jeg kan ikke bekrefte at de tall som framkommer i masteroppgaven er korrekt. Jeg viser til mitt brev av 11.2.2008 som synliggjør at antall årsverk knyttet til landbruksadministrasjonen på kommunenivået er redusert med om lag 30 % i tidsrommet 1994-2008 og at antall årsverk ved fylkesmannens landbruksavdelinger er redusert tilsvarende i tidsrommet 2000-2006.
I mitt brev av 11.2.2008 har jeg gjengitt oppgaver for utvikling av bemanning i fylkesmannens landbruksavdeling og kommunene over tid. Det er ikke sammenstilt data med tidsserier fra andre institusjoner. Dette kan det være aktuelt å komme tilbake til i St.prp. nr. 1 for 2009. Omorganiseringer m.v. innebærer at det er arbeidskrevende å utarbeide slike oversikter.
Landbrukseiendommer defineres som eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- og/eller skogbruk og som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Landbrukseiendommene reguleres av jord-, konsesjons- og odelsloven som gir utslag i saker vedrørende fradeling, bo- og driveplikt, prisfastsettelse, konsesjonsgrenser, omdisponering av dyrket og dyrkbar jord, nydyrking, m.m. enten eiendommen er bebodd eller er uten bosetting.
Det har vært større organisatoriske endringer og effektiviseringer av landbruksadministrasjonen de senere år:
Fra 1.1.2000 ble Statens landbruksbank og de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene fylkesmannens landbruksavdeling forvaltet overført til tidligere Statens nærings- og distriktsutviklingsfond nå Innovasjon Norge.
Statens landbruksforvaltning ble opprettet 1.7.2000 hvor Statens kornforretning, Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens landbruksbank ble innlemmet.
Mattilsynet ble opprettet 1.1.2004, hvor følgende tilsyn ble innlemmet: Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens landbrukstilsyn, samt at tilsynsfunksjonene i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene ble integrert i Mattilsynet. Det ble satt et effektiviseringsmål på 10%.
Kommunesatsingen i 2004 innebar en overføring av oppgaver knyttet til juridiske og økonomiske virkemidler overført fra regionalt nivå til kommunene.
Det har vært kontinuerlig fokus på delegering av oppgaver fra sentralt til regionalt og lokalt nivå. Senest i St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble ansvaret for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell og ansvaret for klinisk veterinærvakt overført fra staten til kommunene. I St.prp. nr. 77 (2006-2007) ble landbruksvikarordningen flyttet fra kommunene til forsøksringene.
I tillegg har det vært omfattende omorganiseringer av forskningsinstitusjonene under Landbruks- og matdepartementet som har resultert i opprettelse av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Nofima.
Jeg viser til St.prp. nr 1 (2007-2008) Landbruks- og matdepartementet og vil i St.prp. nr 1 for 2009 gi en nærmere redegjørelse knyttet til dette.
Jeg viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Landbruks- og matdepartementet der det eksempelvis framkommer på sidene 48-57 de oppgaver og utfordringer som Mattilsynet står overfor. I denne sammenheng viser jeg til at Mattilsynet i samarbeid med næringene skal utvikle et system for sporing av mat.
I forbindelse med utarbeidelse av den årlige budsjettproposisjonen vil jeg se på mulighetene for å definere og utvikle indikatorer for å se arbeidsoppgaver og ressursutnyttelse i sammenheng. Indikatorene kan f.eks. basere seg på produksjonens størrelse, skogareal, jordbruksareal, bruksenheter og antallet landbrukseiendommer.