Vedlegg: Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 3. oktober 2007
Jeg viser til brev av 4. september 2007 hvor det bes om en vurdering av forslaget i dokument 8:91 (2006-2007) om å lovfeste offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastrukturen (VA-infrastrukturen).
Kvalitet, sikkerhet og langsiktighet er sentrale hensyn som må ivaretas ved håndtering av VA-infrastrukturen. I NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst, er det anbefalt å lovfeste offentlig eierskap til VA-infrastrukturen av hensyn til sikkerhet for kritisk infrastruktur. Som påpekt i utredningen, vil manglende ivaretakelse av sikkerheten i VA-sektoren kunne ha store konsekvenser for andre samfunnssektorer, innbyggere og næringsliv, som er avhengig av en velfungerende VA-tjeneste. Som kritiske scenarioer nevnes problemer som følge av svikt i vannforsyningen, eksplosive eller giftige gasser i avløpssystemet og forurensede drikkevannskilder. For å påse at private eiere ivaretar kvalitet, sikkerhet og langsiktighet, er det i følge utvalget nødvendig med en omfattende offentlig kontroll.
Beregning av kommunale vann- og avløpsgebyrer er basert på selvkostprinsippet, det vil si at kommunens nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren danner den øvre grensen for hvor mye kommunen til sammen kan kreve inn i vann- og avløpsgebyrer. Prinsippet innebærer samtidig at kommunen også kan dekke alle sine nødvendige kostnader på sektoren gjennom gebyrene. Dette sørger for nødvendig finansiering for kommunene til å sikre en forsvarlig drift av VA-infrastrukturen i tråd med de kvalitets- og miljøkrav som stilles i regelverket. Private eiere er ikke bundet av selvkostprinsippet og vil i større grad måtte veie investeringshensyn opp mot behovet for avkastning. Dette kan føre til et mindre langsiktig investeringsperspektiv.
Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om samfunnssikkerhet som oppfølging til NOU 2006:6. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmål om eierskap og lovgivning i forbindelse med VA-infrastruktur i den sammenheng. Disse spørsmålene er også under vurdering av en arbeidsgruppe som ledes av Statens forurensningstilsyn, med bidrag fra Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.