Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Dokument nr. 8:38 (2007-2008) med forslag om å utforme en handlingsplan for å hjelpe døvblinde og døve. I forslaget fremmes 8 tiltak som forslagsstillerne vurderer som sentrale for å bedre denne gruppens levekår. Særlig døvblinde har betydelige behov for bistand for å kunne delta i samfunns- og arbeidsliv. Representantforslaget peker på tiltak samfunnet har ansvaret for gjennom sitt velferds- og hjelpemiddelapparat. Forslagsstillerne ønsker å statliggjøre og rettighetsfeste større deler av tilbudene til gruppen døvblinde og døve.

Komiteen mener mennesker med spesielle behov for bistand og tilrettelegging for å mestre utfordringer i dagligliv og arbeidsliv skal gis hjelp ut fra sine individuelle behov, ikke ut fra om de hører inn under en bestemt diagnosegruppe. Stortinget har ansvar for at lovverket bygger opp under dette. Kommunesektorens ansvar for omsorgstilbudet vil reguleres gjennom lovverket for kommunenes virksomhet, som kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er i brev av 5. februar 2008 fra tidligere barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen orientert om departementets arbeid med tiltakene som foreslås i representantforslaget, og de vurderinger som gjøres av forslagene til endret ansvarsfordeling. Av statsrådens brev framkommer det at flere av tiltakene representantforslaget etterlyser, allerede er igangsatt eller arbeides med. Med bakgrunn i dette og vurderingen av at hjelp til mennesker med spesielle behov for bistand og tilrettelegging skal være likeverdig for alle grupper som trenger det, anser ikke flertallet det som ønskelig med en egen handlingsplan for tiltak rettet mot døvblinde og døve.

Flertallet har følgende merknader til de konkrete tiltak som foreslås i Representantforslag nr. 8:38 (2007-2008).

Flertallet slutter seg ikke til representantforslaget om å flytte det økonomiske ansvaret for bo- og omsorgstilbudet for døvblinde og døve med ulike funksjonshemninger fra kommunene til folketrygden. Kommunene er gitt et lovfestet ansvar for å gi bo- og omsorgstilbud ut fra behov, uavhengig av diagnose, alder eller funksjonshemning. Behovet for å tilpasse omsorgstilbudet til den enkelte brukers behov løses best i en desentralisert styringsmodell. Flertallet ønsker derfor ikke å støtte forslag som flytter ansvaret for velferdstilbud bort fra kommunene og nærmiljøet.

Komiteen deler representantforslagets ønske om god informasjon om rettigheter og hjelpetiltak for døvblinde og døve. Dette ivaretas blant annet av Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde. I statsrådens brev av 5. februar 2008 vises det også til informasjonsmateriell fra Sosial- og helsedirektoratet og til nettstedet www.familienettet.no. Komiteen understreker behovet for god og tilgjengelig informasjon, og forutsetter at det legges opp til nødvendig samordning fra ulike aktører som er gitt ansvar på dette området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, anser at forslagene om rett til ekstra skoleår i videregående skole og tilgang til voksenopplæring er ivaretatt gjennom Opplæringslovens bestemmelser, slik det framgår i statsrådens brev til komiteen. Når det gjelder tilbudet i grunnskolen, mener flertallet reglene for en spesialundervisning særskilt tilpasset elevens behov, er et riktigere og viktigere bidrag for å dekke funksjonshemmedes behov enn lovfestet rett til ekstra skoleår.

Flertallet viser til statsrådens opplysninger om hvilke pålegg helsevesenet er gitt gjennom gjeldende lovverk når det gjelder å sikre døve og døvblindes tilgjengelighet til tegnspråklig personell eller tolk når de er innlagt på sykehus. Flertallet vurderer lovverket som tilstrekkelig og viser til at dette også inneholder bestemmelser om internkontrollsystem, slik det bes om i representantforslaget. Helsetilsynet vil imidlertid ha en viktig rolle gjennom å føre tilsyn med at lovverket og retningslinjene blir fulgt opp i praksis.

Komiteen deler forslagsstillernes ønske om å sikre avlastningstilbud i tegnspråklige miljøer, men mener behovet vil variere med bakgrunn i funksjonsevne og integrering i samfunns- og arbeidsliv. I statsrådens brev til komiteen vises det til sosialtjenestelovens bestemmelser og rett og plikt til å yte slike tilbud og til tilbud som i dag ytes blant annet på Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde. Statsråden viser også til at Stortinget gjennom behandling av St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer, Omsorgsplan 2015, har sluttet seg til Regjeringens mål om å stimulere til utbygging av avlastningsordninger og dagtilbud.

Komiteen understreker, som forslagsstillerne, betydningen av tolketjenesten for døvblinde. Det vises i statsrådens brev til at Arbeids- og velferdsdirektoratet innen utgangen av mai 2008 skal levere en rapport der det gis en samlet og fremtidsrettet oversikt over området tolking og kommunikasjonstjenester med forslag til en helhetlig plan for videreutvikling av tjenestetilbudet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at honoreringssystemet for frilanstolker skal vurderes i denne rapporten, da lønnsnivå kan være avgjørende for å sikre rekrutteringen av denne typen tolketjenester.

Komiteen mener representantforslagets etterlysning av konkrete løsninger for å legge til rette for at døvblinde kan forbli i arbeid/komme i arbeid, må ivaretas gjennom NAV og gode attførings- og arbeidsmarkedstiltak. I statsrådens brev vises det til en rekke særtiltak og etableringen av en spesialisert andrelinjetjeneste til arbeidssøkere med sansetap. Komiteen har tidligere og senest i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007-2008), vist til at ordningen "Garanti for oppfølging" som gir arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne forhåndstilsagn om nødvendige hjelpemidler i et arbeidsforhold, ikke har fungert tilfredsstillende og bedt om at Arbeids- og velferdsdirektoratet bidrar til å gjøre ordningen bedre kjent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det underlig at komiteens flertall ser ut til å mene at dagens situasjon er svært tilfredsstillende for personer som er døve og døvblinde i Norge. Ikke på ett eneste av de åtte punktene representantforslaget tar for seg, ser det ut til å være noe ønske om å bidra til en styrking av tiltak eller tilbud. Disse medlemmer må på denne bakgrunn med undring trekke den konklusjon at flertallet er tilfreds med dagens situasjon.

Disse medlemmer vil understreke at forslaget ikke inneholder noe ønske om "å statliggjøre og rettighetsfeste større deler av tilbudene til gruppen døvblinde og døve", men et ønske om å overføre det økonomiske ansvaret for tiltak rettet mot døve og døvblinde til statlig nivå ved NAV for å sikre muligheten til et likt tilbud i alle deler av landet, uavhengig av den enkelte kommunes økonomiske situasjon. Disse medlemmer er skuffet over at denne misforståelsen gjør seg gjeldende også på dette området. Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik omlegging ville føre til bedre muligheter for å gi hjelp ut fra individuelle behov, ikke ut fra om de hører inn under en bestemt diagnosegruppe, slik flertallet uttrykker det i sin merknad. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at det ikke er uvanlig at stortingsflertallet slutter seg til handlingsplaner for grupper med spesielle behov, for eksempel diabetikere, personer i eldreomsorgen, funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere osv.

Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 34 (1996-1997) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre, jf. Innst. S. nr. 114 (1997-1998) der komiteen skriver følgende i en merknad:

"Komiteen viser til at døve og døvblinde med ulike funksjonshemninger har en rekke spesielle behov og trenger et miljø det ikke har vært mulig å bygge opp som en integrert del av lokalsamfunnet. Eksisterende helse- og sosiallovgivning har ikke sikret de spesialiserte tilbud som er nødvendige for at de skal bli i stand til å utvikle og bruke sine ressurser best mulig. Denne erkjennelsen av manglende rettigheter og muligheter var bakgrunnen for at Sosial- og helsedepartementet i 1994 bevilget midler til et prosjekt hos fylkeslegen i Vestfold for å kartlegge tilbudet og rettigheter for denne gruppen.

Komiteen har merket seg at tiltakene for døve og døvblinde med ulike funksjonshemninger inngår både i den ordinære virksomheten og i flere særskilte tiltak.

Komiteen er av den oppfatning at gruppen av døve og døvblinde med ulike funksjonshemninger ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planene, og mener derfor at denne gruppen må omtales i et eget kapittel."

Døve og døvblinde ble altså av en samlet komité innlemmet i handlingsplanen.

I Innst. S. nr. 113 (1997-1998) til Dokument nr. 8:26 (1997-1998), om forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Jan Simonsen om en handlingsplan for å hjelpe døvblinde og døve med ulike funksjonshemninger, uttaler en samlet komité følgende om døve og døvblinde med hensyn til handlingsplanen for funksjonshemmede:

"Komiteen mener derfor det er hensiktsmessig at tiltak for denne gruppen inngår som en del av handlingsplanen, og at det ikke utarbeides en egen handlingsplan."

Disse medlemmer viser til forslaget om at det skal utarbeides informasjonsmateriell for foreldre og rådgivere til døve og døvblinde. Allerede i Innst. S. nr. 113 (1997-1998) sa komiteen følgende:

"Komiteen viser til at det ikke finnes tilstrekkelig informasjonsmateriell for denne gruppen og ber regjeringen utarbeide en brosjyre om det totale tilbud både i forhold til skole og voksenliv."

Så vidt disse medlemmer vet, er dette ikke fulgt opp.

Både når det gjelder videregående opplæring og tilgjengeligheten til tegnspråkkyndig personell eller tolk, støttet en samlet komité dette i den nevnte innstillingen blant annet i følgende merknad:

"Komiteen mener det er viktig å sikre tilgjengeligheten til tegnspråklig personell eller tolk for denne gruppen og ber om at det innarbeides i sykehusenes internkontroll i henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenestene."

Etter disse medlemmers syn burde dette vært fulgt opp for lenge siden.

Slik disse medlemmer ser det, har et samlet storting, både ved behandlingen av St.meld. nr. 34 (1996-1997) og Dokument nr. 8:26 (1997-1998) vært positive til, og har ønsket å følge opp, forhold som tilsvarer flere av de forslagene som fremmes i dette representantforslaget. Dette er etter disse medlemmers mening ikke blitt fulgt opp, og det er derfor skuffende at komiteens flertall gir så klart uttrykk for at de mener situasjonen for døve og døvblinde er akseptabel nok slik den er i dagens situasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker i sine merknader behovet for å styrke bistanden til døve og døvblinde på en rekke områder. Dette må løses gjennom et lovverk som stiller krav til kvalitet og individtilpassing av bistanden. Om kommunen som ansvarlig for tiltakene i det enkelte tilfellet bør kjøpe plass på et spesielt tilbud et annet sted, eller organisere et tilbud selv, vil avhenge av den konkrete persons behov og ønsker. Det er for eksempel slett ikke gitt at en person som mister syn og hørsel i eldre år, vil foretrekke å flytte til et omsorgstilbud et annet sted. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende selv ønsker, jf. sosialtjenesteloven § 8-4 Plikt til å rådføre seg med klienten:

"Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener."

Flertallet registrerer at Fremskrittspartiet i sine merknader viser til 10 år gamle vedtak i Stortinget, gjort ut fra situasjonen den gang. Som det er vist til i flertallets merknader og i statsrådens brev, er det de senere år iverksatt en rekke tiltak knyttet til for­bed­ring av tilbud og informasjon om disse. Flertallet viser til sin merknad foran hvor det forutsettes samordning mellom ulike aktører som er gitt ansvar på området. Behovet for en brosjyre som omtaler det samlede tilbud i forhold til skole og voksenliv, bør, slik forslagsstillerne ber om, vurderes i denne sammenheng.

Flertallet er forundret over at Fremskrittspartiet i sin argumentasjon for en egen handlingsplan for å hjelpe døve og døvblinde, henviser til Innst. S. nr. 113 (1997-1998). I denne innstillingen uttaler en enstemmig komité at de mener det ikke skal utarbeides en egen handlingsplan for denne gruppen. Dette er fullt ut i samsvar med flertallets vurdering i denne saken.

Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil igjen peke på at representantforslaget ikke går ut på å frata kommunene ansvaret for å sørge for at det finnes et tilstrekkelig tilbud om bistand til de døve og døvblinde som har behov for det. Det er imidlertid viktig å sørge for at finansieringen av tjenestene er slik at de respektive kommuners økonomi ikke blir avgjørende for om brukerne får det tilbudet de har krav på, slik disse medlemmer må slå fast at situasjonen ofte er i dag. Mange eksemp­ler viser hvordan kommunenes prioriteringer ofte ikke er i tråd med intensjonene bak statlige bevilgninger. Disse medlemmer vil nevne oppslag i blant annet Aftenposten den 4. mars 2008, der det påpekes at 54 kommuner har brukt til sammen 90 mill. kroner øremerket barnehagedrift til andre formål.

Disse medlemmer ønsker også å understreke at bakgrunnen for henvisning til St.meld. nr. 34 (1996-1997) og Innst. S. nr. 113 (1997-1998) i disse medlemmers merknader er at forslag og merknader fra en samlet komité ikke er fulgt opp etter intensjonen, og at situasjonen for døve og døvblinde ikke er bedret i tråd med intensjonen. Disse medlemmer er fremdeles av den oppfatning at hver enkelt av landets døve og døvblinde trenger bedre oppfølging uavhengig av den enkelte kommunes økonomiske situasjon, bedre informasjon og bedre forhold blant annet når det gjelder opplæring.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag om å utforme en handlingsplan for å hjelpe døve og døvblinde i tråd med innholdet i Representantforslag nr. 8:38 (2007-2008):

"Stortinget ber Regjeringen utforme en handlingsplan for å hjelpe døvblinde og døve hvor det blant annet inngår følgende tiltak:

• Det økonomiske ansvaret for bo- og omsorgstilbud for døvblinde og døve med ulike funksjonshemninger flyttes over på folketrygden og rettighetsfestes.

• Det utarbeides en egen brosjyre, eller informasjonshefte, for foreldre og rådgivere om rettigheter som er aktuelle.

• Døve og døvblinde gis rett til ett ekstra skoleår i grunnskolen, og inntil to ekstra år i den videregående skole.

• Personer som har hatt en utvikling og som ikke har nådd nødvendig kunnskapsnivå etter at de avsluttet videregående opplæring, gis rett til voksenopplæring i de tilfellene der det er klart at de har et utviklingspotensial som kan utnyttes og gis muligheter for et mer selvstendig liv.

• Helsetilsynet blir pålagt å sikre at tilgjengeligheten til tegnspråkkyndig personell eller tolk innarbeides i sykehusenes internkontroll i henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenester.

• Det bygges opp et system som kan gi avlastningstilbud i tegnspråklige miljøer, spesielt i forbindelse med (sommerferier og lengre) ferier.

• Tolketjenesten rustes opp.

• Konkrete løsninger med tanke på å legge til rette for at døvblinde kan forbli i arbeid/komme ut i arbeid."