Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen innføre en plikt for dem som jobber på asylmottak til å informere om at kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, hva dette lovforbudet går ut på, og hvorfor kjønnslemlestelse er forbudt i Norge.

• 2. Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning som innebærer at alle de som kommer til Norge fra land der kjønnslemlestelse praktiseres, må underskrive på at de er kjent med at kjønnslemlestelse er straffbart i Norge og at vi har en straffesanksjonert avvergelsesplikt.

• 3. Stortinget ber Regjeringen sørge for at kjønnslemlestelse blir et tema under helsestasjonsprogrammet for nyfødte.

• 4. Stortinget ber Regjeringen sørge for at kjønnslemlestelse blir et tema under skolestartundersøkelsen.

• 5. Stortinget ber Regjeringen sørge for at de som jobber i skolehelsetjenesten blir skolert i hva kjønnslemlestelse vil si, hvem som står i fare for å bli utsatt for det og hvordan man bør snakke med foreldre om det.

• 6. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid og foreta nødvendige lovendringer, slik at det kan bli mulig å straffeforfølge brudd på lov om forbud mot kjønnslemlestelse når det straffbare forholdet er blitt begått av utlending i utlandet, også når kjønnslemlestelse ikke er forbudt i det landet der handlingen ble begått.

• 7. Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en meldeplikt for de samme som i dag har en plikt til å avverge kjønnslemlestelse."

Forslagsstillerne viser til at kjønnslemlestelse ble forbudt ved egen lov i 1995, og at det etter den tid har vært satt i verk flere tiltak mot kjønnslemlestelse. Det påpekes at siden loven ble vedtatt, har ingen blitt dømt for overtredelse av denne, og det har vært få tips til politiet for å avverge kjønnslemlestelse. Det uttales at det sannsynligvis er få som står i fare for å bli utsatt for dette overgrepet i Norge i dag, men med utgangspunkt i overgrepets art mener forslagsstillerne at det bør innføres ytterligere tiltak for å få bukt med kjønnslemlestelse i Norge.

Forslagsstillerne mener at en obligatorisk underlivsundersøkelse er et uhensiktsmessig tiltak som er for lite treffsikkert, og de mener slike obligatoriske virkemidler kun bør benyttes når det er påtrengende og forholdsmessig, noe de ikke kan se er tilfellet her.

På denne bakgrunn har forslagsstillerne konkludert med at det bør innføres mer treffsikre tiltak som kan hindre at unge jenter blir utsatt for kjønnslemlestelse. Det understrekes at det er nødvendig å se på kulturelle forestillinger som gjør at overgrep fortsatt praktiseres.

Forslagsstillerne legger vekt på arbeid med informasjon og holdninger om hva kjønnslemlestelse fører til. Helsekontrollene og skolehelsetjenesten trekkes fram som arenaer som må benyttes i dette arbeidet.

Forslagsstillerne mener at det bør tas initiativ til et internasjonalt samarbeid og foretas nødvendige lovendringer.

Forslagsstillerne mener videre at kjønnslemlestelse er et så alvorlig overgrep at unntak fra taushetsplikten i form av en meldeplikt for de yrkesgruppene som i dag har en plikt til å avverge kjønnslemlestelse, kan forsvares.