Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Barne- og likestillings­departementet

Barne- og likestillingsdepartementets utgiftsbudsjett for 2006 var på 32,7 mrd. kroner. 27,9 mrd. kroner var tilskuddsposter. Av dette utgjorde 27,1 mrd. kroner overføringer knyttet til barnetrygd, fødselspenger og kontantstøtte.

Departementet har ansvar for sju virksomheter, blant dem tre forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Riksrevisjonen har avgitt seks revisjonsbrev uten merknader. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader.

Riksrevisjonen har i revisjonen for 2006 tatt opp forhold rundt departementets styring av Bufetat. Revisjonen viser at sentrale resultatmål i Bufetat ikke blir nådd, og at det er uklarheter rundt styringssignaler og rapporteringskrav. Riksrevisjonen hadde både i 2004 og 2005 vesentlige merknader til Bufetats regnskap og departementets styring av etaten. Det var merknader til etableringen av internkontroll for å sikre den faglige og økonomiske styringen av barnevernet, og til at flere resultatmål i barnevernet ikke ble nådd.

Med utgangspunkt i Dokument nr. 1 (2006-2007) iverksatte kontroll- og konstitusjonskomiteen en høring rundt styringen av Bufetat. I kontrollhøringen 13. februar 2007 konstaterte komiteen at de økonomiske vurderingene som lå til grunn for barnevernsreformen, var mangelfulle, og påpekte feil i departementets økonomioppfølging overfor Bufetat. Komiteen reiste spørsmål om departementets styringssignaler og oppfølging av etaten hadde vært god nok. Det ble understreket at en sterk og god dialog mellom departement og etat er helt nødvendig for å kunne lykkes.

Fordelingsutvalget, Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet, samt Fylkesnemndene for sosiale saker (FSS) er organisatoriske enheter under departementets budsjettområde og er definert som egne virksomheter av departementet.

Riksrevisjonen har kontrollert departementets styring av enhetene gjennom tildeling av beløp i tildelingsbrevet og krav til regnskapsrapportering. Revisjonen viser at departementet ikke stiller krav til virksomhetene i tråd med økonomiregelverket:

Departementet uttaler at FSS er et domstollignende forvaltningsorgan som fatter vedtak etter barnevernloven og sosialtjenesteloven. FSS består av tolv nemnder fordelt på tre regioner og blir styrt gjennom føringene som ligger i tildelingsbrevene til de tre regionene. Årsregnskap inngår som en del av departementets rapportering til statsregnskapet, og øverste administrasjonsmyndighet er tillagt en fagavdeling i departementet. Departementet har tidligere gjennomført en utredning for å vurdere organiseringen, men vil foreta en ny gjennomgåelse.

Når det gjelder Fordelingsutvalget og Forbrukertvistutvalget, uttaler departementet at det ikke ser det som hensiktsmessig å gjøre endringer i organiseringen av og rapporteringen fra disse forvaltningsorganene.

Departementet har overordnet ansvar for styring av tre nettobudsjetterte virksomheter; Likestillings- og diskrimineringsombudet, Statens institutt for forbruksforskning og Forbrukerrådet. Riksrevisjonen har vurdert departementets styring av virksomhetene. Revisjonen viser at departementet ikke har klargjort hvilke prinsipper for regnskapsføring og styring som skal gjelde. Selv om virksomhetene har samme tilknytningsform, varierer prinsippene for økonomistyring og rapportering.

Riksrevisjonen har i 2006 revidert to tilskuddsordninger under departementets budsjettområde; tilskudd til kirkelige familievernkontorer og tilskudd til krisesentre. Begge ordningene blir forvaltet av Buf­etat.

Revisjonen viser flere svakheter ved departementets forvaltning av tilskuddsordningene, bl.a. at de­partementet ikke i tilstrekkelig grad har klargjort Bufetats oppfølgings- og kontrolloppgaver når det gjelder statstilskudd til krisesentrene.

Departementet uttaler at det kunne kommet tydeligere fram at de generelle målene for krisesentrene også gjelder tilskuddsordningen, og vil i neste års tildelingsbrev og rundskriv tydeliggjøre mål og kriterier for måloppnåelse. Departementet uttaler videre at det bør vurderes tiltak for å styrke departementets og tilknyttede virksomheters tilskuddsforvaltning når det gjelder kirkelige familievernkontor.

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Bufetats gjennomføring av budsjettet for 2006. Riksrevisjonen hadde også i 2004 og 2005 vesentlige merknader.

Revisjonen av Bufetat i 2006 viser at det fortsatt er mangler i systemer og rutiner som skal være med å sikre god internkontroll på sentrale områder under Bufetats ansvarsområde.

Bufetat skal sikre et likeverdig tiltaksapparat og systematisk følge opp private barnevernsinstitusjoner. Regnskapet viser at Bufetat utbetalte 1,4 mrd. kroner til private institusjoner i 2006. Revisjonen viser at Bufetat ikke har felles rutiner som skal sikre god kvalitet og enhetlig praksis i vurderingen av de private institusjonenes økonomi.

Departementet vil følge opp at Bufetat får på plass nødvendige retningslinjer for den økonomiske oppfølgingen av private institusjoner i løpet av 2008, og at disse følges opp.

ODA er et elektronisk informasjonssystem som håndterer klientdata og data om barnevernstiltak knyttet til barnevernloven. ODA skal produsere styringsdata og data for intern og ekstern rapportering/produksjon av statistikk.

Revisjonen viser at det er svakheter i ODA og i rutiner knyttet til bruken av systemet som medfører risiko for at den interne og eksterne rapporteringen ikke er pålitelig.

Departementet opplyser at det har vært mange utfordringer i bruken av ODA og videreutviklingen av systemet, og arbeidet for å sikre et bedre system har derfor blitt høyt prioritert. Etter hvert har det blitt tydelig at det er store svakheter ved selve systemet, og direktoratet har i 2007 blitt tildelt midler for å vurdere om ODA kan egne seg for videreutvikling i de kommende år, eller om det er behov for et nytt system for fag, rapportering og styring.

Riksrevisjonen har kontrollert Bufetats forvaltning av tilskudd til kirkelige familievernkontorer. Revisjonen viser bl.a. svakheter i forvaltningen av tilskuddsordningen ved at det ikke er etablert felles praksis ved Bufetats fem regioner for inndeling av budsjettet og felles kriterier for beregning av tilskuddsbeløp. Det er få rutiner for å kontrollere informasjonen fra familievernkontorene som sikrer et realistisk budsjett og korrekt tilskuddsbeløp.

Departementet uttaler at det vil sikre utarbeidelse av retningslinjer for forvaltning av tilskuddsordningen som er tilpasset økonomireglementets krav.

Det er 50 krisesentre i Norge. Kommunene skal dekke 20 prosent av driftskostnadene, mens de resterende 80 prosent utløses som tilskudd fra staten. Størrelsen på statstilskuddet til krisesentrene er dermed avhengig av hvor mye krisesentrene får i tilskudd fra sine kommuner.

Riksrevisjonen har kontrollert Bufdirs forvaltning av statstilskudd til krisesentre.

Departementet har i rundskriv gitt retningslinjer for anvendelse av statstilskuddet til krisesentrene. Revisjonen viste bl.a. at det er mangler og svakheter ved Bufdirs oppfølging og kontroll med kravene som er stilt til krisesentrene gjennom tildelingsbrevet og rundskrivet. Bufdir bruker i liten grad årsrapportene fra krisesentrene som oppfølgingsgrunnlag.

Bufdir opplyser at slik det tolker forvaltningsrollen, har det oppfylt de kravene i rundskrivet som gjelder direktoratets oppgaver og rapportering etter krav i tildelingsbrevet. Direktoratet mener det er behov for presiseringer av hva som skal være direktoratets oppfølgings- og kontrolloppgaver. Direktoratet har heller ikke fått tilbakemelding fra departementet gjennom den formelle styringsdialogen på at rapporteringen knyttet til krisesentrene ikke har vært tilfredsstillende.

Departementet opplyser at det i samarbeid med Bufdir vil arbeide med neste års rundskriv, blant annet med å tydeliggjøre enkelte av oppfølgingsoppgavene til Bufdir og hva som bør ligge i oppfølgingen av vertskommunens oppgaver.

Departementet forvalter ikke interesser i selskaper m.m.

Riksrevisjonen hadde i 2005 vesentlige merknader til mål og resultatstyring i Bufetat. Departementet hadde ikke i tilstrekkelig grad sikret at Bufetat hadde etablert tilfredsstillende intern styring. Revisjonen for 2006 viser at departementet fortsatt har utfordringer i styringen av Bufetat. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

Riksrevisjonen hadde i 2005 vesentlige merknader til regnskapet for Bufetat og gjennomføringen av budsjettet, og kunne ikke bekrefte at regnskapet for Bufetat ikke inneholdt vesentlige feil og mangler. I sin uttalelse til sakene ba komiteen blant annet Riksrevisjonen følge utviklingen i barnevernet nøye.

Revisjonen av Bufetats kjøp av private institusjonsplasser i 2006 viser at alle regionene har sluttført første runde av konkurranser etter regelverket om offentlige anskaffelser. Nærmere kontroll i fire regioner viser imidlertid at ca. 44 prosent av totalt behov for institusjonsplasser fremdeles blir kjøpt uten konkurranse. Videre viser revisjonen at kun én region hadde reforhandlet avtaler med ideelle organisasjoner. Kontrollene viser også at Bufetat fremdeles kjøper private plasser etter avtaler som er inngått av fylkeskommunen før statlig overtakelse av barnevernet i 2004.

Riksrevisjonen registrerer at en betydelig andel av kjøp av private institusjonsplasser fremdeles ikke er i henhold til anskaffelsesregelverket i 2006, men ser at det er iverksatt flere tiltak som forventes å ha positiv effekt i løpet av 2007.

Forholdet vil bli fulgt opp videre.

Det er et mål at Bufetat skal redusere andelen akuttplasseringer i forhold til antallet institusjonsplasseringer totalt. Resultatet av revisjonen i 2005 viste at Bufetat hadde økt antall akuttplasseringer i forhold til antall institusjonsplasseringer.

Revisjonen i 2006 viser at antall institusjonsplasseringer fra 2005 til 2006 har gått ned med 2,8 prosent, og andelen akuttplasseringer har gått ned med 2,3 prosent.

Forholdet vil bli fulgt opp videre.

Revisjonen for 2005 viste at saksbehandlingstiden for adopsjonssaker i tre av fem regioner ikke var innenfor resultatmålet på under tre måneder.

I 2006 er det fortsatt store variasjoner i saksbehandlingstiden mellom regionene. Andelen av saker innenfor resultatmålet på under tre måneder varierte mellom regionene fra null saker til 93 prosent av sakene.

Departementet vil fortsatt følge utviklingen nøye, og dersom den utvikler seg i negativ retning, vil forbedringstiltak blir vurdert.

Riksrevisjonen vil følge opp forholdet videre.

Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter ved departementets styring av Bufetat. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har opprettet en ny enhet i departementet for å styrke arbeidet med styring og oppfølging av Bufetat. Riksrevisjonen forventer at departementet gjennom dette også sikrer at Bufetats systemer og rutiner blir forbedret, og at måloppnåelse på sentrale områder blir bedre.

Riksrevisjonen er kritisk til at departementets styring av tre nettobudsjetterte virksomheter og enkelte utvalg, råd og nemnder ikke tilfredsstiller kravene i reglement for økonomistyring i staten. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil iverksette flere tiltak som skal sikre bedre kvalitet i styringen og vil følge opp det pågående arbeidet.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke har ivaretatt oppfølgings- og kontrolloppgavene når det gjelder tilskudd til krisesentre. Riksrevisjonen ser også alvorlig på at det under flere tilskuddsordninger ikke blir rapportert om måloppnåelse.

Riksrevisjonen hadde i 2004 og 2005 vesentlige merknader til gjennomføringen av Bufetats budsjett, og ser svært alvorlig på at det også i 2006 er brudd på sentrale bestemmelser som regelverk for offentlige anskaffelser og reglement for økonomistyring i staten. Riksrevisjonen vil imidlertid bemerke at Bufetat har oppnådd god kvalitet i regnskapsføringen i 2006.

Det er kritikkverdig at Bufetat ikke etterlever regelverk for forvaltning av tilskuddsordninger til krisesentre og til kirkelige familievernkontorer. Riksrevisjonen merker seg at det er gjennomført flere tiltak som skal sikre bedre kvalitet i tilskuddsforvaltningen, spesielt når det gjelder oppfølging, kontroll og rapportering.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Bufetat fremdeles kjøper omtrent halvparten av private institusjonsplasser uten at regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt. Riksrevisjonen har merket seg at departementet uttaler at Bufetat i løpet av 2007 har etablert systemer og rutiner som skal sikre at kravene i anskaffelsesregelverket blir fulgt.

Riksrevisjonen er kritisk til at Bufetat ikke har etablert tilstrekkelig kontroll med at private barnevernsinstitusjoner drives økonomisk forsvarlig. Bufetat har videre et sentralt styrings- og rapporteringssystem på barnevernsområdet (ODA) som ikke i tilstrekkelig grad sikrer styringsdata og god kvalitet i rapporteringsdataene. Departementet uttaler at det er iverksatt flere tiltak, og Riksrevisjonen vil følge utviklingen.

Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende nullbudsjettering av inntektsposter, overskridelse av utgiftsposter, utstrakt bruk av hjemmelsfullmakter, attestasjonsrutiner, tilsyn og kontroll med adopsjonsforeningene avsluttet.

Komiteen viser til at det er avgitt seks revisjonsbrev uten merknader og ett, til Barne-, ungdoms- og familieetaten, med merknader.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen også i 2006 har tatt opp forhold rundt departementets styring av Bufetat og bl.a. påpekt uklarheter rundt styringssignaler og rapporteringskrav.

Komiteen vil understreke departementets ansvar for å gi klare retningslinjer og for å påse at de pålegg som gis lar seg gjennomføre innen de økonomiske rammer som stilles til disposisjon. God kommunikasjon mellom departement og etat er en nødvendig forutsetning for å kunne lykkes.

Komiteen har merket seg at det er opprettet en egen enhet i departementet for å styrke arbeidet med styring og oppfølging og antar at dette vil bidra til å bedre situasjonen. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger utviklingen.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen som i 2004 og 2005, har vesentlige merknader til Bufetats gjennomføring av budsjettet for 2006. Selv om det er tegn til bedring, er det fortsatt mangler i systemer og rutiner for å sikre tilfredsstillende internkontroll. Komiteen forutsetter at arbeidet med å bedre internkontrollen gis høy prioritet.

Komiteen registrerer imidlertid med tilfredshet at Riksrevisjonen anser Bufetats regnskapsføring for 2006 for å være av god kvalitet.

Kontroll med den økonomiske styringen av de private barnevernsinstitusjonene har vært et tilbakevendende tema. Revisjonen viser mangel på felles rutiner ved vurdering av private institusjoner og avdekker alvorlige prosessuelle svakheter i den sammenheng. Rundt halvparten av de private plassene som kjøpes skjer uten at regelverket om offentlige anskaffelser følges. Komiteen har merket seg at det er startet et arbeid for å bedre forholdene og forutsetter at Riksrevisjonen følger utviklingen.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 155 (2006-2007) vedrørende anskaffelsesregelverket og tiltak i regi av ideelle organisasjoner. Komiteen vil igjen understreke at det er en unntaksbestemmelse i regelverket som åpner for at det kan føres forhandlinger med organisasjonene i stedet for å følge anbudsprinsippet.

Komiteen har også merket seg de svakheter som er påpekt i ODA - det elektroniske informasjonssystemet som håndterer klientdata og data om barnevernstiltak knyttet til barnevernloven, og i rutiner tilknyttet dette. Komiteen vil understreke betydningen av gode rutiner for sikring av personvernet i barnevernet og registrerer at departementet vil følge opp Bufdirs informasjonssikkerhetsprosjekt. Komiteen ber om å bli orientert om saken på egnet måte.

Komiteen viser videre til at departementet ikke har fulgt opp oppfølgings- og kontrolloppgavene når det gjelder tilskudd til krisesentrene. Tilskuddsordningene som forvaltes av Bufdir, skal sikre driften av sentrene for å hjelpe den som har behov for tilbudet. Komiteen registrerer at departementet opplyser å ha tydeliggjort enkelte forventninger knyttet til oppfølging og kontroll av krav satt til krisesentrene i brev av 15. juni 2007 til Bufdir. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger saken og ber om å bli holdt orientert i forbindelse med rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2007.

Komiteen noterer videre at det er registrert svakheter i forvaltningen av tilskuddsordningen til de kirkelige familievernkontorer og forutsetter at retningslinjer for forvaltning av tilskuddsordningen er på plass fra 2008.

Komiteen viser til Riksrevisjonens gjennomgang av tidligere rapporterte forhold og noterer at 4 forhold følges videre opp av revisjonen. Det gjelder forhold rundt styring, måloppnåelse og resultatrapportering i forhold til det årlige budsjett, kjøp av barnevernstjenester, andel akuttplasseringer i forhold til antall institusjonsplasser og saksbehandlingstiden ved adopsjon. Komiteen imøteser tilbakemelding i forbindelse med Dokument nr. 1 for 2007.

Et godt barnevern er en høyt prioritert oppgave. Komiteen viser til at Bufetat er en forholdsvis ny organisasjon og at det tar tid å få alle rutiner på plass. Komiteen er tilfreds med at det for tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon av virksomhetsstyringen i Bufetat og antar at rapporten kan gi et positivt bidrag i dette arbeidet.

Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens kritikk av departementets styring av Fordelingsutvalget, sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet, og Fylkesnemndene for sosiale saker og registrerer at departementet ikke har stilt krav til virksomhetene i tråd med økonomiregelverket. Komiteen forutsetter at departementet stiller de nødvendige krav til virksomhetene slik økonomiregelverket krever.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved departementets overordnede styring av Likestillings- og diskrimineringsombudet, Statens institutt for forbruksforskning og Forbrukerrådet og har merket seg at departementet vil sette i gang tiltak for å gjennomføre nødvendige endringer i tråd med Riksrevisjonens anførsler.

Forrige kapittelNeste kapittel