13. Nærings- og handelsdepartementet
- 13.1 Sammendrag
- 13.2 Komiteens merknader
Nærings- og handelsdepartementets utgiftsbudsjett for 2006 var på 51 mrd. kroner. Budsjetterte inntekter for 2006 var på 61,2 mrd. kroner.
Departementet har ansvar for ti underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt ni avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) fikk avsluttende revisjonsbrev med merknader.
Riksrevisjonen har kontrollert etablerte rutiner for gjennomføring av anskaffelser i seks av departementets underliggende virksomheter (Brønnøysundregistrene, Bergvesenet, Norges geologiske undersøkelse, Sjøfartsdirektoratet, Skipsregistrene og Styret for det industrielle rettsvern). I tillegg har det vært fokusert på mulige misligheter knyttet til anskaffelsesområdet.
Det er bl.a. konstatert følgende mangelfull kompetanse i anskaffelsesregelverket og lite hensiktsmessig organisering av innkjøpsarbeidet.
Riksrevisjonen kan ikke se av styringsdialogen at departementet har fokusert spesielt på anskaffelser for noen av de underliggende virksomhetene. Riksrevisjonen er kjent med at departementet har hatt en svært tett styringsdialog med Sjøfartsdirektoratet i forbindelse med flyttingen av virksomheten fra Oslo til Haugesund. Til tross for dette har anskaffelser knyttet til den fysiske flyttingen ikke foregått i henhold til regelverket. Departementet opplyser at det gjennom etatsstyringen vil ta grep for å styrke oppfølging og kontroll av anskaffelsesprosedyrene i virksomhetene. Departementet har i brev til virksomhetene innskjerpet virksomhetsledelsens ansvar for at regelverket for offentlige anskaffelser etterleves.
I Dokument nr. 1 (2006-2007) rapporterte Riksrevisjonen om Samferdselsdepartementets manglende dokumentasjon av oppfølging og kontroll av restruktureringstilskuddet til Mesta AS. Riksrevisjonen har etter dette gjennomført en undersøkelse av Mestas bruk av restruktureringstilskuddet i årene 2003-2006. Undersøkelsen viser følgende:
Mesta har etablert tilfredsstillende systemer for disponering av tilskuddet. Det er utarbeidet en skriftlig prosedyre for regnskapsmessig oppfølging av midlene samt kriterier for bruk av tilskuddet. Tildelingskriteriene er fulgt, og informasjonen i selskapets regnskap om bruken av tilskuddet i den aktuelle perioden er korrekt og i samsvar med de forutsetningene som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003).
Når det gjelder departementets videre oppfølging og kontroll av bruken av restruktureringstilskuddet til Mesta, har Riksrevisjonen merket seg de tiltakene departementet vil iverksette. Riksrevisjonen vil påpeke at rapporteringen fra en tilskuddsmottaker generelt må være utformet slik at den gjør det mulig for departementet å ivareta sin kontrollfunksjon på en tilfredsstillende måte.
Riksrevisjonen har kontrollert alle anskaffelsene som Patentstyret hadde foretatt i 2006, hvor det forelå skriftlig avtale. Revisjonen viser at det er svakheter i den overordnede styringen av anskaffelsesområdet. Virksomheten mangler tilstrekkelig kjennskap til gjeldende regelverk og nødvendig kompetanse på området, noe som har ført til brudd på regelverket for samtlige anskaffelser.
Revisjonsgjennomgåelsen viste også at Patentstyret ikke har tilfredsstillende internkontroll, og at det er svikt i enkelte interne rutiner.
Departementet uttaler at det ser alvorlig på de forholdene som Riksrevisjonen har avdekket. Departementet ser det som positivt at Patentstyret nå har iverksatt og planlagt en rekke tiltak for å bedre rutinene på området og sikre etterlevelse av anskaffelsesregelverket, og har bedt om at dette nedfelles i en handlingsplan. Planen er til vurdering i departementet som vil følge opp at tiltakene iverksettes som forutsatt.
Riksrevisjonen vurderte i 2006 om Patentstyret hadde tilfredsstillende rutiner for informasjonssikkerhet og organisering av arbeidet på ikt-området.
Patentstyret hadde ultimo 2003 utarbeidet en handlingsplan for å oppnå et riktig ikt-sikkerhetsnivå i forhold til kartlagt risiko. Tiltak for å bedre rutiner for back-up ble gitt høyeste prioritet. Riksrevisjonens gjennomgang viste at dette ennå ikke var utbedret, og back-up av data og programmer ble fortsatt kun oppbevart i Patentstyrets lokaler. Tap av data kan medføre stort skadeomfang og dermed få store konsekvenser for virksomheten og kundene.
Patentstyret har per i dag ingen egen ikt-strategi. Det foreligger en beredskapsplan i virksomheten. Kriseledelsen har imidlertid ikke gjennomført øvelse i å lede virksomheten gjennom kritiske hendelser. It-seksjonen har heller ikke gjennomført skrivebordstest på hele planen og reetablert utvalgte servere og databaser fra back-up som forutsatt.
I tildelingsbrevet for 2007 ba departementet Patentstyret om å videreføre arbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, med særlig oppfølging av tiltak etter ferdigstillelse av beredskapsplanen, både forebyggende tiltak, reetablering av drift, øvelser, opplæring og årlig revisjon. Departementet har tatt dette opp i møte med virksomheten og vil følge opp at planlagte og iverksatte tiltak gjennomføres.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning i totalt 24 selskaper, hvorav 11 heleide aksjeselskaper, 10 deleide aksjeselskaper, to statsforetak og ett særlovsselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Patentstyrets regnskap. Disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, innebærer brudd på gjeldende regelverk og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Riksrevisjonen er kritisk til Patentstyrets manglende etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser, mangelfull internkontroll og sviktende styring og kontroll med ikt-sikkerheten. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser alvorlig på de forhold Riksrevisjonen har tatt opp, og at departementet allerede har satt i verk tiltak for å følge opp anskaffelsesområdet og Patentstyret arbeid med å bedre ikt-sikkerheten.
Riksrevisjonen ser også alvorlig på at det er foretatt anskaffelser i fem av seks kontrollerte underliggende virksomheter, uten at regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt. Riksrevisjonen vil understreke at konsekvensene av regelbruddene kan være at anskaffelsene har blitt dyrere enn nødvendig, og valgt anskaffelsesprosedyre medfører liten grad av transparens, noe som anses viktig for å forebygge korrupsjon og misligheter. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser alvorlig på forholdene, og at departementet har tatt grep for å sikre at underliggende virksomheter har god etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.
Riksrevisor Geir-Ketil Hansen fratrådte under behandlingen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen for 2006 har avgitt ni avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) fikk avsluttende revisjonsbrev med merknader.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Patentstyrets regnskap for 2006. Det er påvist manglende etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser, mangelfull internkontroll og sviktende styring og kontroll med ikt-sikkerheten. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring og forventer at de påviste regelbrudd og mangelfulle rutiner for internkontroll rettes opp. Komiteen merker seg at departementet ser alvorlig på disse forholdene og har iverksatt tiltak for å følge opp særlig anskaffelsesområdet og ikt-sikkerheten.
Komiteen ser alvorlig på at det er foretatt anskaffelser i fem av seks kontrollerte underliggende virksomheter uten at regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt. Komiteen er enig i at slike regelbrudd kan føre til at anskaffelsene har blitt dyrere enn nødvendig og at de valgte prosedyrer for anskaffelse medførte liten grad av transparens, som ansees som viktig for å forebygge korrupsjon og misligheter. Komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke kan se at departementet har fokusert spesielt på regelverket for offentlige anskaffelser i styringsdialogen med noen av de underliggende virksomhetene. Komiteen finner dette lite tilfredsstillende, og vil understreke viktigheten av å følge opp disse forhold i styringsdialogen.
Komiteen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet uttaler at departementet har tatt grep for å sikre at underliggende virksomheter har god etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, og forventer å se resultater av disse grepene gjennom Riksrevisjonens arbeid med Dokument nr. 1 (2008-2009).
Komiteen forutsetter at Nærings- og handelsdepartementet i fremtiden vil sørge for at underliggende virksomheter følger regelverket for offentlige anskaffelser, og forventer at dette arbeidet prioriteres.
Komiteen viser til Innst. S. nr. 155 (2006-2007) der departementet ble bedt om å prioritere oppfølgingen av Patentstyrets saksbehandlingstid og gjennomføre nødvendige tiltak med sikte på en vesentlig reduksjon av saksbehandlingstiden. Det er oppnådd forbedringer i løpet av 2006, blant annet for varemerke- og designområdet. Imidlertid har den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden økt fra ca. 4,2 år i 2005 til ca. 4,3 år i 2006. Målet er å avgjøre patentsøknader innen 3 år i gjennomsnitt, som er i tråd med andre land og Europeisk Patent Organisasjon. Komiteen har merket seg at departementet har bedt Patentstyret om å vurdere ytterligere tiltak for bedre måloppnåelse og forutsetter at dette vil føre til vesentlig redusert saksbehandlingstid.