5. Barn, skole og storbymiljø
Regjeringen legger stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn, og på å styrke Norge som kunnskapsnasjon. Utdanning og kompetanse fra barnehage til høyere utdanning har stor betydning for hovedstadsregionens evne til å inkludere hele befolkningen.
Oslo har 121 000 barn og unge (0-19 år). Stadig flere av landets barn vokser opp i hovedstadsregionen. Gjennom en lang årrekke har en del av barnefamiliene flyttet til omegnskommunene, som har høyere andel ungdom enn Oslo.
Nær 33 000 barn og unge under 20 år hadde ikke-vestlig bakgrunn i Oslo ved inngangen til 2006. Det tilsvarer 28 pst. av aldersgruppen. 10 000 av disse barna lever i husholdninger under fattigdomsgrensen.
I Oslo er det til sammen 71 750 elever og lærlinger i grunnskolen og videregående opplæring. Mer enn hver tredje elev i grunnskolen i Oslo ble i 2005-2006 regnet som minoritetsspråklig, dvs. at foreldrene oppgir at barnet har et annet morsmål enn norsk eller samisk.
Det er ikke andelen minoritetsspråklige elever, men elevenes ulike familiebakgrunner som har betydning for skoleresultatene.
Regjeringen har et særlig fokus på fattigdom blant barn og unge. Bl.a. gir Barne- og likestillingsdepartementet tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter for barn, unge og familier, og tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med mangelfull opplæring. Innsatsen ble ytterligere styrket i 2007.
Hver fjerde elev eller lærling som begynte videregående opplæring for første gang i 2000 i Oslo, avbrøt opplæringen i løpet av fem år. For å forebygge frafall fra videregående opplæring, foreslår St.meld. nr. 16 (2006-2007) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, flere tiltak.
Barnehageløftet står sentralt i Regjeringens politikk for gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår. Regjeringen tar sikte på innføring av lovfestet rett til barnehageplass fra 1. januar 2009, forutsatt at målet om full barnehagedekning er nådd.
Regjeringens mål er full barnehagedekning i løpet av 2007, høy kvalitet i barnehagene og lav foreldrebetaling. Regjeringen har økt bevilgningene til barnehageetablering, herunder egne tilskudd til plasser i midlertidige lokaler. Regjeringen er avhengig av et utstrakt samarbeid med kommunene og private aktører for å nå målene.
Regjeringen kartlegger eiendom staten kan stille til disposisjon for ny bruk til barnehager i storbyene. Regjeringen ber i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 Stortinget om fullmakt til å kunne selge slike eiendommer direkte til kommunene til takst.
Regjeringen vil videreføre og videreutvikle forsøket med gratis kjernetid i barnehage i bydel Stovner i Oslo, som ble igangsatt med finansiering fra Regjeringen i 2006. Forsøket er i 2007 utvidet til fire bydeler i Groruddalen og til Bydel Søndre Nordstrand. Forsøk i Groruddalen og i Søndre Nordstrand gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune og er en felles innsats mellom stat og kommune for fire- og femåringer før skolestart.
Kunnskapsløftet og kompetanseutvikling i skolen er to av Regjeringens viktigste strategier for en bedre skole. Kunnskapsløftet er den nye reformen for grunnskolen og den videregående opplæringen. Målet for reformen er at alle elever og lærlinger skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse som gjør at de kan være aktive deltakere i kunnskapssamfunnet. Gjennom tilpasset opplæring skal alle elever og lærlinger få de samme mulighetene til å utvikle evnene sine.
Det er stort behov for et engasjert utviklingsarbeid ut fra de særlige utfordringene i Oslo. Staten bidrar til Oslo-skolens arbeid på flere punkt. Gjennom Handlingsprogram Oslo indre øst (1997-2006) ble det i samarbeid med Oslo kommune satset spesielt på skolenes læringsmiljø.
Det offentlige tjenestetilbudet i skoler og barnehager og kvinners deltagelse i samfunns- og arbeidsliv er tre prioriterte områder i Groruddalssatsingen.
Hovedstadsregionens storbymiljø gir en sammensatt arena for barns og unges oppvekst. Regjeringen vil at interessene til barns og unge skal telle i samfunnspolitikken. Et godt oppvekstmiljø og et godt forebyggende arbeid blant barn og unge er viktige oppgaver både for offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar meldingens orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i meldingen hevder å ha prioritert en betydelig styrking av kommunenes økonomi, bl.a. for å sette dem i stand til å løse oppgaver innenfor barnehage og skole. Disse medlemmer viser til at samtlige partier i Oslo bystyre har signert et brev til Regjeringen der det påpekes at barnehagereformen er sterkt underfinansiert for Oslo kommunes vedkommende, og at full barnehagedekning er en prioritert oppgave for Høyre/Fremskrittsparti-byrådet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at til tross for at mindretallet påstår at byrådet i Oslo prioriterer barnehageutbygging, er Oslo en av forholdsvis få kommuner som ikke vil nå full barnehagedekning i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at det regjeringsoppnevnte Sørheimutvalget anbefaler en ytterligere svekkelse av Oslos økonomi gjennom å øke den symmetriske utjevningen fra 55 pst. til 60 pst., samtidig som det foreslås å fjerne selskapsskatten som kommunal skatt. Disse medlemmer vil advare Regjeringen mot å følge disse anbefalingene, og understreker at hovedstadsmeldingens ambisjoner for Oslo i så fall kun blir tom retorikk. Disse medlemmer vil også påpeke at et bortfall av selskapsskatten som kommunal skatt vil gjøre det lønnsomt for Oslo å bli en soveby med arbeidsplassene plassert i omkringliggende kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at tallene på side 67 i stortingsmeldingen som viser andel elever med ikke-vestlig bakgrunn, er basert på hva foreldrene oppgir, og ikke det faktiske antallet. Disse medlemmer vil videre påpeke at det mangler en kartlegging av 3. generasjon, altså der en av foreldrene kommer fra utlandet (typisk henteekteskap). Først da har vi det reelle antallet ikke-vestlige i osloskolen. Tallet er altså høyere enn det som presenteres i SSBs statistikker.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallets mål om full barnehagedekning. For å nå målet er det etablert en ordning med statlig øremerket finansiering som omfatter både investerings- og driftskostnader. Flertallet merker seg at til tross for statlig finansiering vil hovedstaden ikke nå målet om full dekning. Flertallet viser til at barnehageutbygging er et kommunalt ansvar. Flertallet forventer at kommunen tar et krafttak slik at målet om full barnehagedekning også kan nås i hovedstaden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager, vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet, og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer mye tid i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av likeverdig behandling av offentlige og private barnehager. Barn i barnehage fortjener å få den samme gode kvaliteten på tilbudet, uavhengig om de går i en offentlig eller privat barnehage.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at kvaliteten i barnehagene følges nøye i en periode med en sterk satsing på utbygging av nye barnehageplasser og økte krav til innhold. Disse medlemmer viser til at mange barnehager sliter med manglende vedlikehold, elendig inneklima og lave eller ikke-eksisterende vikarbudsjett. Når sykefraværet er om lag 10 pst., betyr det at mange steder er to voksne ansvarlig for 18 barn i lange perioder. Disse medlemmer vil understreke at hvis barnehagen skal være både et pedagogisk tilbud og et omsorgstilbud, trengs det mer fokus på kvalitet. Kvaliteten på tilbudet er avgjørende for både barna og de ansatte.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av et systematisk arbeid og en langsiktig strategi for å innføre ny rammeplan, øke kompetansen til de ansatte og styrke barnehageforskning. Disse medlemmer mener vi må ha som mål å øke andelen førskolelærere i barnehagene. Disse medlemmer konstaterer at utviklingen dessverre går i gal retning. Disse medlemmer er bekymret for at antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning øker, dette er særlig et problem i hovedstadsregionen. Disse medlemmer vil understreke at uten flere tiltak og større bevilgninger til rekruttering av førskolelærere i barnehagesektoren, vil en risikere at pedagogtettheten synker i takt med barnehageutbyggingen.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av barnehagen som arena for språkopplæring. Dette er særlig viktig for barn med minoritetsbakgrunn. Det er viktig at barn får mulighet til å gå i barnehage før skolestart, selv om foreldrene er hjemme med yngre søsken.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som gir barn over 3 år gratis kjernetid i barnehage hvis foreldrene mottar kontantstøtte for yngre søsken."
Dette medlem vil sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem vil i den sammenheng understreke betydningen av at Oslo har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er positive til systematisk språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjoner i forbindelse med 4-årskontrollen, og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 69 (2006-2007).
Disse medlemmer mener prøver og tester bør offentliggjøres, slik Oslo kommune gjør med "Osloprøven". Disse medlemmer viser til at disse prøvene har medført at flere skoler i Oslo har hevet seg betraktelig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar meldingens orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at dersom det viser seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil et fritt og uavhengig barnevernstilsyn være enda mer nødvendig og påkrevd. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten, innebærer det at det tilsynet som Fylkesmannen gjør, umulig vil kunne nå ut til alle barna.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Omsorgssvikten kan skyldes vold, overgrep, rusproblemer, psykiske problemer eller fattigdom. Disse medlemmer viser til at i alt 40 400 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2006. Det er en økning på 4,2 pst. fra 2005.
Disse medlemmer mener det er viktig at staten legger til rette for at vi får gode fosterhjem, slik at fosterbarna får best mulig oppvekstvilkår. Disse medlemmer mener at fosterhjemsarbeidet må styrkes ved å bedre fosterforeldrenes rammevilkår. Det er blant annet viktig å sikre sosiale rettigheter knyttet til sykdom og pensjon. Videre er det viktig at alle fosterforeldre sikres god opplæring, jevnlig faglig veiledning og et tilstrekkelig tilbud om avlastning. Disse medlemmer ønsker å styrke fosterforeldrenes rammevilkår ved å gi alle fosterforeldre som er ute av ordinært arbeid, rett til sykepenger og tjenestepensjon, uavhengig av om det er statlige eller kommunale fosterhjem.
Disse medlemmer mener ideelle barnevernsinstitusjoner utgjør et viktig supplement til de statlige institusjonene. Det er viktig at de ideelle institusjonene sikres forutsigbare driftsvilkår og en finansiering som gir dem mulighet til å gi barn og unge et tilbud av høy kvalitet. Disse medlemmer mener dagens anbudssystem gjør at barnets beste ikke alltid blir styrende for hvilket omsorgstilbud staten gir barnet.
Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 15 (2004-2005) der det sies følgende om ideelle virksomheter:
"Ideelle virksomheter uten et kommersielt formål utgjør et verdifullt supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Regjeringen vil legge til rette for at disse fortsatt kan spille en viktig rolle som utøvere av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har på denne bakgrunn gjort unntak fra anskaffelsesreglementet når det gjelder kjøp av helse- og sosialtjenester fra slike organisasjoner, slik at stat og kommuner kan velge om de vil kjøre ordinær konkurranse eller å forhandle direkte med ideelle organisasjoner."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at EU-direktivet vedrørende offentlige anskaffelser ikke regulerer anskaffelser av såkalt uprioriterte tjenester, slik som helse- og omsorgstjenester regnes som, med unntak av at de grunnleggende prinsippene som f.eks. etterprøvbarhet og gjennomsiktighet. Dette medlem viser til at anskaffelse av uprioriterte tjenester er regulert nasjonalt gjennom del I og II i forskrift om offentlige anskaffelser. Dette medlem vil understreke at det ikke er noe i veien for å lage unntak fra de nasjonale reglene, så lenge de grunnleggende prinsippene er ivaretatt. Det ser man også tydelig gjennom det unntaket som er laget for anskaffelse av helse- og omsorgstjenester fra ideelle organisasjoner. Dette medlem mener Regjeringen bør utvide unntaket for helse- og omsorgstjenester til også å gjelde barnevernstjenester, for å fjerne kravet om anbudsprosess mellom ulike ideelle organisasjoner. Samtidig er dette medlem opptatt av at de private barnevernsinstitusjonenes mulighet til å ta ut utbytte, begrenses.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg, ofte har et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Behovet for planmessighet og forutsigbarhet for denne gruppen er av den grunn særlig stort. Disse medlemmer mener unge med tiltak etter barnevernloven bør ha en lovfestet rett til ettervern fram til de fyller 23 år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar meldingens orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at grunnopplæringen i Oslo har særskilte utfordringer i forhold til grunnopplæringen i resten av landet. Særlig gjelder dette den store andelen minoritetsspråklige elever. Disse medlemmer viser til at man fra lokalt hold gjennom lang tid har tatt fornuftige grep for å styrke grunnopplæringen med dette for øye, blant annet gjennom et økt fokus på grunnleggende ferdigheter og skoleledelse i alle ledd. Disse medlemmer konstaterer at man ser resultatene av arbeidet man lokalt har lagt ned, bl.a. i forbindelse med de nasjonale prøvene, og vil understreke at det er viktig at staten legger til rette for en videreutvikling av satsingen i osloskolen.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på betydningen av at Oslo i dag har ansvaret både for grunnskole og videregående skole. Å kunne se det 13-årige skoleløpet i sammenheng, er av stor betydning for å kunne ivareta tilpasset undervisning for den sammensatte og flerkulturelle elevgruppen som byen har. Videre vil disse medlemmer påpeke at også osloskolen er avhengig av at man snarest får på plass en forbedret og utvidet allmennlærerutdanning, samt en systematisk kompetanseheving for alle lærere. Sistnevnte er allerede i startgropen etter lokalpolitiske initiativ i Oslo, men også staten må kjenne sin besøkelsestid i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at disse medlemmer primært ønsker en modell der staten overtar finansieringsansvaret for grunnskoler og videregående skoler, og der finansieringen baseres på et tilskudd per elev. Slik vil skolene måtte konkurrere om å tiltrekke seg elevene, og elevene får finansiert fellesgodet utdanning uavhengig av kommunens økonomi.
Disse medlemmer erkjenner et voksende behov for etterutdanning hos voksne mennesker, siden skiftende rammevilkår og en kunnskapsbasert økonomi setter store krav til læring og kunnskapsoppgradering hos den arbeidende befolkningen. Disse medlemmer mener at man skal motivere voksne til å ta etterutdanning, og vil vise til Dokument nr. 8:108 (2006-2007) der Fremskrittspartiet foreslår å gi skattestimulans til bedrifter som gjennomfører etter- og videreutdanning som gir formalkompetanse til sine ansatte.
Disse medlemmer vil ta sterk avstand fra en tankegang om at alle elever må inkluderes i undervisningen for å utjevne forskjeller i samfunnet og for å sørge for at kløften mellom faglig svake og faglig sterke elever blir mindre. Disse medlemmer mener tvert imot at mer bruk av nivådeling der elever får opplæring basert på egne forutsetninger, vil føre til at hver enkelt elev får et større læringsutbytte. Disse medlemmer vil også understreke at målet med skolen ikke nødvendigvis må være at alle skal lære det samme, men at alle elever skal lære seg visse grunnleggende ferdigheter som de trenger på senere tidspunkt i livet.
Disse medlemmer mener det trengs store grep og systemendringer innenfor videregående opplæring for å redusere frafallet i videregående skole. Disse medlemmer mener at et viktig grep er å redusere teoriandelen for elever på yrkesfag, samt å benytte seg av større grad av nivådeling av undervisningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av en god rådgivningstjeneste for å redusere frafallet i videregående opplæring, og vil vise til Dokument nr. 8:44 (2006-2007) der Fremskrittspartiet ber Regjeringen vurdere muligheten for å etablere et rådgivningsverktøy som sikrer muligheten til individuell rådgivningsoppfølging av den enkelte elev, vurdere hvordan samhandlingen mellom kommuner og fylkeskommuner kan bli bedre, med sikte på en forbedret rådgivning til den enkelte elev i forbindelse med utdanningsvalg og redusert andel feilvalg, og hvordan arbeidsuka til elever i grunnskolen bedre kan brukes aktivt knyttet opp mot fremtidig utdanningsvalg.
Disse medlemmer er positive til at alle lærerne skal sikres etterutdanning, men er bekymret for at intensjonene med Kunnskapsløftet ikke blir fulgt opp og at midlene til etterutdanning ikke kommer lærerne til gode. Flere lærere varsler at de ikke har fått den nødvendige etterutdanningen de er blitt lovet gjennom Kunnskapsløftet. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 der det foreslås å øke bevilgningen til etterutdanning for lærerne med 68 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at alle lærere får opplæring i klasseledelse, med sikte på å bli i stand til å skape et bedre læringsmiljø og redusere støy og uro i undervisningen, og vil vise til Dokument nr. 8:113 (2006-2007) om en nasjonal tiltakspakke for å redusere uro og disiplinproblemer i den norske skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at osloskolen viser at systematisk arbeid med grundig kartlegging og tett oppfølging av elevene over tid gir gode resultater. Osloskolen har med 37 pst. minoritetsspråklige elever betydelig større språklige utfordringer enn andre kommuner, men likevel har Oslo de beste fylkesvise resultatene på den nasjonale prøvene. Osloskolen er godt dokumentert, og systematiske kartlegginger, eksamen, Osloprøven, Elevundersøkelsen og andre evalueringer gjør at lærere og elever kan basere sin undervisning på bedre kunnskap om hvor skoen trykker. Kunnskap om styrker og svakheter i elevenes læringsutbytte er helt avgjørende for å kunne reagere tidsnok hvis opplæringen ikke treffer. Disse medlemmer mener at Oslo også skulle fått muligheter til å følge opp resten av det opprinnelige kunnskapsløftet når det gjelder obligatorisk 2. fremmedspråk.
Komiteen vil vise til at det allerede ved treårsalderen er stor forskjell på barns ordforråd. Denne forskjellen holder seg gjennom barnehage og skole. Komiteen viser til at språkopplæringen gjør at barn som ikke har opparbeidet et ordforråd når de møter skolen, stiller svakt ved skolestart. Komiteen viser til målsettingen om full barnehagedekning og rettighetsfesting av barnehageplass. Full barnehagedekning, sammen med lav foreldrebetaling, vil gi flere barn muligheten til en plass i barnehage og bidra til at flere får bedre og tidligere språkopplæring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen har innført gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer i Groruddalen og Søndre Nordstrand og mener dette er et godt tiltak for å følge opp barn med manglende språkutvikling og norskferdigheter. Gratis kjernetid ble prøvd ut i Gamle Oslo bydel i seks år, fra 1998 til 2004. Etter dette viste forskning gjort av NOVA at dette tilbudet var vellykket og fikk stor oppslutning.
Flertallet vil vise til at et av de sentrale tiltakene i St.meld. nr. 16 (2006-2007) var tidlig språkstimulering av alle barn i førskolealder. Meldingen inneholdt også forslag om å utrede om det er mulig å innføre en kommunal plikt til språkstimulering for barn i førskolealder som har særskilt behov for dette. Dette gjelder også når barnet ikke er i barnehage.
Flertallet vil også vise til at høsten 2005 ble det satt i gang et utviklingsprosjekt i fire bydeler i Oslo kommune for å gi særskilt språkstimulering til fire- og femåringer som ikke har barnehageplass. Prosjektet ble videreført i 2006 og fram til sommeren 2007 med midler fra Kunnskapsdepartementet til to ambulerende pedagoger. Evalueringen viser at de barna som har deltatt i prosjektet, har hatt språklig utbytte av tilbudet, og for mange familier har dette vært et godt tilpasset tilbud ut fra deres livssituasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ble latterliggjort da vi først foreslo norskopplæring for innvandrere, og at holdningen fra de andre partiene den gang var at norskopplæring var i strid med innvandreres "rett" til å holde fast på sin egen kultur i et flerkulturelt samfunn. Disse medlemmer er glad for at de andre partiene gradvis har tatt problemstillingen mer på alvor, og at politikken har beveget seg i Fremskrittspartiets retning.
Disse medlemmer mener i motsetning til Regjeringen at hovedansvaret for å lære seg norsk ligger hos den enkelte, og vil gi innvandrere incentiver til å integrere seg i det norske samfunnet. Disse medlemmer er derfor uenige i Regjeringens politikk om at man skal kreve opplæring i forbindelse med introduksjonsprogrammet, uten at det stilles noen krav om at man faktisk har lært noe i løpet av kurset. Disse medlemmer ønsker tvert imot å bruke språktester aktivt, og vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:35 (2005-2006) om språk- og kunnskapskrav i forbindelse med innvilgelse av statsborgerskap.
Disse medlemmer er for øvrig positiv til systematisk språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjoner i forbindelse med 4-årskontrollen, og viser til sine merknader om dette i kapittel 5.2.2.
Disse medlemmer er imot gratis kjernetid i barnehagene for alle 4- og 5-åringer i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer er imot enhver form for forskjellsbehandling, og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med høy innvandrertetthet, skal få gratis barnehage utelukkende på grunn av deres geografiske bosted.
Disse medlemmer mener at det er grov omsorgssvikt når 6-åringer møter på skolen uten å kunne norsk, og at det er foreldrenes ansvar å sørge for at barna faktisk lærer seg språket i dette landet. Det norske samfunnet må ha sanksjonsmuligheter overfor den økende gruppen innvandrere som bevisst motarbeider integrering hos sine barn.
Disse medlemmer viser til at det har blitt avdekket at en av de viktigste årsakene til svake språkkunnskaper blant 4-åringer med minoritetsbakgrunn, er at de ofte har mødre som ikke kan gjøre seg forstått på norsk. Gir man innvandrerkvinner sterke incentiver til å lære seg norsk, vil dette dermed samtidig gjøre det lettere for deres barn å integrere seg i Norge.
Disse medlemmer ønsker å innføre et eget obligatorisk norskopplæringsprogram for barn og deres mødre, i de tilfeller der man oppdager at barn som er født og oppvokst i Norge, ikke kan norsk ved 4-årskontrollen som alle barn må gjennom. På den måten får barn som ikke behersker språket lært seg dette før skolestart, og mødrene får samme muligheten slik at de kan få fulgt opp sine barn. Dersom foreldrene ikke følger opp og sørger for at barna er på den obligatoriske norskopplæringen, vil det få konsekvenser ved at de økonomiske ytelser de mottar, som kontantstøtte og barnetrygd, kan bli inndratt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar meldingens orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer er glad for dette, men ser behovet for at denne satsingen skal konkretisere seg i ytterligere positive tiltak som for eksempel et forbedret momsregime.
Disse medlemmer viser til at hovedstadsmeldingen tar opp frivillige organisasjoners rolle i samfunnet. Disse medlemmer vil særlig understreke den viktige betydning frivillige innenfor rusomsorgen har i Oslo. Med lange ventelister på behandling gir de frivillige rusinstitusjonene et livsnødvendig tilbud. Disse medlemmer vil også fremheve betydningen av den frivillige innsatsen knyttet til integrering av innvandrere. De frivillige organisasjonene som arbeider på innvandringsfeltet utgjør et unikt supplement til det offentlige i kontakten med den enkelte.