Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og Johanne Skjølberg, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til meldingen.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen legger frem en stortingsmelding med bakgrunn i evalueringen av innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning.

Komiteen mener det er nyttig med tanke på den videre utviklingen innenfor høyere utdanning at selve gjennomføringsprosessen av Kvalitetsreformen ble evaluert, og mener det gir bedre grunnlag for justeringer og endringer enn om evalueringen hadde blitt gjennomført i etterkant. Siden innføringen av Kvalitetsreformen i 2003 viser evalueringen at det har skjedd store forandringer på universitets- og høyskolesektoren, og komiteen ønsker å rose sektoren for måten Kvalitetsreformen har blitt gjennomført på. Samtidig viser evalueringen at det på noen områder fortsatt er for tidlig å vurdere om målsettingen med Kvalitetsreformen er nådd, fordi man ikke ser virkningen av endringer før etter en noe lengre tidsperiode.

Komiteen mener det er viktig at man holder på premissene som ligger til grunn for Kvalitetsreformen, og er derfor enig med Regjeringen i at hovedmålene for Kvalitetsreformen fortsatt er viktige og relevante. Komiteen vil holde fast ved disse som grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle norsk høyere utdanning. Komiteen vil understreke viktigheten av å fortsatt følge utviklingen av Kvalitetsreformen, og effektene av denne, for å få grundigere og mer langsiktig kunnskap om de endringer og tiltak som er gjennomført innenfor sektoren.

Komiteen vil peke på at Kvalitetsreformen både er en studiereform og en styringsreform, der elementene i reformen skal bygge opp under målsettingen om økt kvalitet i høyere utdanning og forsk­ning. Med Kvalitetsreformen, som studiereform, var bedre kontakt mellom foreleser og student og bedre veiledning av studentens studier en av målsettingene. Komiteen har i den sammenhengen merket seg at studentene gir uttrykk for at de ikke alltid opplever innholdet i veiledning og undervisning som tilfredsstillende. Dette til tross for at lærerne bruker mer tid til undervisning og veiledning, og at vi samtidig registrerer at det i gjennomsnitt avlegges flere studiepoeng per student enn før Kvalitetsreformen. Komiteen vil uttrykke bekymring for at studentene opplever at de ikke får nok faglig utbytte av tilbakemeldinger fra lærerne, og er tilfreds med at departementet følger opp spørsmålet om studentenes læringsutbytte med nye undersøkelser, bl.a. gjennom rapport 40/2007 fra NIFU STEP om Læringsutbytte i høyere utdanning. Komiteen viser til at det i denne rapporten drøftes definisjoner, utviklingstrekk og måleproblemer som gir oss nærmere informasjon om hvordan kvaliteten i undervisningen er.

Komiteen viser til at en enstemmig komité i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2006 foreslo å be Regjeringen om å legge frem en egen sak for Stortinget etter at de første evalueringene av Kvalitetsreformen i høyere utdanning var gjennomført. Komiteen er tilfreds med at det nå foreligger en statusrapport om reformen. Det er positivt at Stortinget får anledning til å diskutere de erfaringene som foreligger med reformen så langt, og gjennom dette bidra til forbedringer til det videre arbeidet med Kvalitetsreformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at evalueringene foreløpig ikke kan gi noe klart svar på om hovedmålsettingene med reformen er nådd etter innføringen i 2003. De viktigste målene med reformen var bedret studiekvalitet og gjennomstrømning, og virkemidlene var blant annet tettere oppfølging av studentene. Om studentene faktisk lærer mer i dag enn før reformen, er det for tidlig å si noe entydig om. Flere indikatorer trekker til dels i motsatt retning av hverandre: strykprosenten har gått ned, men studentene rapporterer at de bruker lite tid på å tilegne seg stoff som ikke står på pensumlistene. Det ser heller ikke ut til at studentene bruker mer tid på studiene. Studentene mottar flere tilbakemeldinger nå enn før reformen, men tilbakemeldingene er av svært varierende kvalitet.

Disse medlemmer vil påpeke at kuttene i basisbevilgningene som Regjeringen har foretatt, har vanskeliggjort innføringen av reformen.

Disse medlemmer viser til at et av målene med reformen var å gi studentene tettere oppfølging og mer veiledning. Disse medlemmer har merket seg at studentorganisasjonene har fremholdt at reformen ikke er fulgt opp på dette punktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at Kvalitetsreformen evalueres, men vil understreke at dette er en tidlig og midlertidig evaluering. Disse medlemmer viser til at evalueringen er utført av Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen og NIFU STEP via Norges forskningsråd. Etter disse medlemmers oppfatning hadde det vært en fordel om en slik evaluering også hadde benyttet utenlandsk kompetanse i evalueringsarbeidet.

Disse medlemmer har videre merket seg at oppryddingen med hensyn til titler har ført til at utdanninger med ulik grad av faglig tyngde fører frem til samme tittel. Disse medlemmer mener det kan skape problemer for fremtidige arbeidsgivere som skal vurdere søkere, hvis en ikke får synliggjort om søkeren har en fordypning i et eller flere fag. Disse medlemmer vil derfor be departementet se på om det er behov for et noe bredere spekter eller et system som synliggjør forskjellene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen varsler at den skal legge frem en rekke ulike stortingsmeldinger knyttet til kvaliteten i høyere utdanning og forskning i tiden fremover. Det kan være nyttig å vise til hva man har planer om, men det viktigste er å følge opp den Kvalitetsreformen som allerede er vedtatt. Da Kvalitetsreformen ble innført i 2003 under regjeringen Bondevik II, vedtok stortingsflertallet en fullfinansiering i tråd med universitets- og høyskolesektorens beregninger. Regjeringen Stoltenberg II har svekket denne satsingen, og reformen er i dag ikke lenger fullfinansiert. Kuttene Regjeringen har foretatt i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler, bidrar til å undergrave reformen og gjør det mye vanskeligere å nå de kvalitetsmålene som ligger i den. Det har selvsagt konsekvenser for kvaliteten når det kuttes i fagtilbud, undervisning og studentoppfølging. Regjeringens fremgangsmåte preges også av ansvarsfraskrivelse, siden man kutter i budsjettet samtidig som man forventer den samme aktiviteten og kvaliteten ved institusjonene til tross for kuttet i basisbevilgningen på nær 275 mill. kroner.

Med Kvalitetsreformen fikk institusjonene autonomi til å opprette nye studietilbud, og komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det ble etablert et stort antall bachelorprogrammer som også inneholdt en rekke nye emner. Flertallet viser til at departementet i styringsdialogen har lagt vekt på at institusjonene må vurdere å gjennomgå egen studieportefølje i lys av lærestedets faglige profil og regionale og nasjonale behov. Flertallet ber departementet fortsatt følge opp institusjonene, slik at man på sikt i større grad får tilpasset studietilbudene.

Flertallet viser videre til at det på hjemmesiden utdanning.no finnes oversikt over ulike studietilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det ikke finnes noen komplett nasjonal oversikt over ulike tilgjengelige studietilbud. Disse medlemmer vil understreke at en slik oversikt vil kunne gi informasjon med hensyn til nasjonal dimensjonering og danne grunnlag for eventuelle insentivsystemer for enkelte studier. Disse medlemmer viser til at sektoren har vist stor kreativitet når det gjelder å utvikle nye studietilbud. Stjernø-utvalget påpeker at mange mastergrader flere steder i landet knapt har studenter eller uteksaminerte kandidater. En viktig forutsetning for en kvalitativ god utdanning er at den bør være basert på en solid fagstab og et forsvarlig antall søkere og uteksaminerte kandidater. Disse medlemmer mener derfor at det å kunne følge utviklingen av en slik oversikt over tid vil være et vesentlig element i et beslutningsgrunnlag og som styringsverktøy, for i større grad å kunne sikre at de ferdig utdannede studentene har kompetanse som dekker samfunnets behov. Disse medlemmer vil også understreke betydningen et slikt system vil kunne ha for den enkelte student i forhold til valg av studier.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbeides en nasjonal oversikt over ulike tilgjengelige studietilbud, som gjør det mulig å følge utviklingen over tid."

Komiteen har merket seg at flere aktører, bl.a. innenfor næringslivet, har kritisert at det ikke lenger er krav om ekstern sensor ved eksamener i bachelorprogrammet.

Komiteen støtter departementets planer om kartlegging av bruken og omfanget av ekstern sensor på lavere grad ved universitet og høyskoler, med tanke på en lovendring som sikrer mer bruk av ekstern sensor på lavere grad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det for å bedre statusen til bacherlorutdanningen bør gjeninnføres krav om ekstern sensor ved eksamener på lavere grads studier. Dette vil styrke kvalitetssikringen av eksamensgjennomføringen og gi en økt troverdighet i vurderingen av utdanningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre krav om ekstern sensor for all høyere utdanning."

Komiteen er tilfreds med at samarbeidet med samfunns- og arbeidsliv har fått økt betydning etter innføring av Kvalitetsreformen. Næringslivet gir inntrykk av at de ønsker enda mer samarbeid om utviklingen av praksisdelen ved høyere utdanning.

Komiteen mener det er ytterligere behov for å styrke innslaget av arbeidslivstilknytning i studietiden, og mener det er et uutnyttet potensial i et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom næringsliv og høyere utdanning. Komiteen har merket seg flere gode eksempler på slikt samarbeid, blant annet mellom Høgskolen i Buskerud og Kongsbergmiljøet og mellom Høgskolen i Gjøvik og Raufossmiljøet. Dette er gode eksempler på hvordan utdanningsinstitusjonene og internasjonalt ledende bedrifter får de beste synergieffekter ved å spille på det beste fra hverandres miljøer. Komiteen mener det er viktig at departementet utvikler tydeligere rapporteringskrav for bedre å kunne måle samarbeidet med samfunns- og næringsliv.

Komiteen er tilfreds med at Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har lansert en ny doktorgradsordning som skal stimulere til mer forskning i næringslivet, gjennom ordningen for nærings-PhD. Ordningen er basert på faglig samarbeid mellom en bedrift og et universitet eller en høyskole. I praksis betyr dette at stipendiaten blir ansatt i bedriften, men vedkommende arbeider og får veiledning begge steder. Komiteen har merket seg at begge parter bidrar til finansieringen.

Komiteen er tilfreds med at norske forskere har styrket sin posisjon på de fleste fagfelt de siste årene. Ifølge Indikatorrapporten for 2007 ble norske artikler sitert 18 pst. over verdensgjennomsnittet i perioden 2002-2006. I samme periode økte antall norske publiserte vitenskapelige artikler med 8 pst., som er den største veksten blant de nordiske landene. Antallet faglig ansatte har også steget i perioden for gjennomføringen av reformen. Størst endring har det vært ved universitetene, men komiteen har også merket seg at stipendiater blir registrert som ansatte, i motsetning til tidligere tellinger. Komiteen ser allikevel av evalueringen av Kvalitetsreformen at tid til sammenhengende forskning er en utfordring vi står overfor. Komiteen viser til stortingsmeldingen om rekruttering til forskning som Regjeringen har varslet, og forutsetter at meldingen også tar opp utfordringene vi ser i forbindelse med gjennomføringen av Kvalitetsreformen.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at studentene på et tidligst mulig tidspunkt involveres i FoU-prosjekter. Etter komiteens mening er det av avgjørende betydning, både for fremtidig rekruttering og innovasjon, at man skaper reelle møteplasser mellom studenter og forskere, og at studenter i større grad kan involveres i FoU.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at den varslede stortingsmeldingen om rekruttering også vil medføre økte bevilgninger fra Regjeringens side. Disse medlemmer viser til at den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiater ble brutt i statsbudsjettet for 2007, og viser til de respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettene for 2007 og 2008. Disse medlemmer vil i denne forbindelse nok en gang understreke at det økonomiske hvileskjæret når det gjelder basisbevilgninger til universiteter og høyskoler har satt sektoren i en svært vanskelig posisjon med tanke på å håndtere kostnadene knyttet til Kvalitetsreformen.

Disse medlemmer vil vise til at flere amerikanske toppuniversiteter har som bevisst strategi at deres fremste forskere skal bidra i undervisningen av studenter på lavere grads nivå, og at det er en rekke positive synergieffekter knyttet til dette - både for studenter og forskere. Disse medlemmer mener at en slik modell med fordel kan overføres til Norge, og da særlig med tanke på SFF-satsingen ved de ulike institusjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil uttrykke bekymring for rekruttering av kvinner til toppstillingene innenfor akademia. I 2005 var 17 pst. av professorene kvinner. Det er derfor viktig å fortsette et målrettet arbeid for å øke andelen kvinner. Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning har pekt på en rekke tiltak som kan bedre situasjonen på sikt. Flertallet vil understreke viktigheten av å følge opp disse tiltakene slik at vi får bedret likestillingssituasjonen innenfor akademia. Flertallet støtter Regjeringens opprettelse av en likestillingspris for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter på 2 mill. kroner. Den kan bidra til å øke oppmerksomheten omkring temaet og viljen til aktivt å gjøre noe for å bedre likestillingen innenfor akademia.

Flertallet vil understreke at det ikke bare er likestillingshensyn som gjør det viktig å rekruttere flere kvinner til forskning. Realiteten er også at den kunnskapen som etableres gjennom forskning, kan bli mangelfull når det ene kjønnet i så stor grad er underrepresentert som forskere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at menn og kvinner sikres like muligheter til å inneha toppstillinger innen sektoren. Det er viktig at forskere likebehandles uavhengig av kjønn, etnisk eller geografisk tilhørighet. Disse medlemmer mener kvalitet og dyktighet må være målestokken når det skal rekrutteres til vitenskapelige toppstillinger, administrative og faglige lederstillinger og doktorgradsstipender. Gjennom en aktiv rekrutteringspolitikk, god personalpolitikk og likebehandling sikres også mangfoldet blant forskere og ledere innen akademia.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er viktig å skape ordninger som sikrer at kvinner har reell mulighet til å fortsette i en forskerkarriere. Dette gjelder særlig hensynet til perioden mellom student- og stipendiatfasen, og ikke minst perioden mellom stipendiat- og postdoktorfasen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en smidig overgang mellom disse periodene synes å være avgjørende for at kvinnelige akademikere skal fortsette som forskere. I overgangsfasene er det mange, både studenter og akademikere, som vil være gift eller ha samboer og gjerne barn. Det må derfor legges til rette for mange praktiske forhold i en slik situasjon - f.eks. fleksible arbeidsordninger, barnehageplasser mv. - og dette har vist seg å være spesielt viktig for kvinnelige forskere. Tilsvarende må forskrifter om stipendiatenes arbeidsvilkår fremme likestillingsaspektet i langt større grad enn hva som er tilfellet i dag. Staten har et ansvar for å legge til rette arbeidsvilkårene for midlertidig vitenskapelig ansatte slik at de gis samme rettigheter som andre arbeidstakere, blant annet i forbindelse med forlengelse av ansettelsesperioden også i de tilfelle hvor legitimert fravær er under 14 dager.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har et mål om minst 40 pst. kvinner i ledende vitenskapelige stillinger i løpet av ti år.

Etter dette medlems mening må staten legge til rette for at institusjonene innen forskning og høyere utdanning gjennomfører likestillingstiltak, men det er vesentlig at staten ikke griper inn i institusjonenes autonomi. Dette medlem vil fremholde at rekruttering er et bedre svar enn kvotering.

Komiteen viser til at ulike aktører i arbeidslivet har tatt initiativ når det gjelder å spre kunnskap om bachelorgraden, hva graden står for og hvilken yrkeskompetanse den gir, jf. bl.a. NHO og UNIOs nylig lanserte felles kunnskapsplattform. Komiteen mener slike initiativ er svært positive.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for statusen til og kvaliteten på de nye bachelorgradene. I evalueringen fokuseres det spesielt på om de nye bachelorprogrammene i stor nok grad gir studentene en utdanning som danner grunnlag for en yrkeskarriere, eller om de primært er utformet som grunnlag for videre studier. Det er viktig å få bedre kunnskap om hvordan arbeidslivet vurderer de nye bachelorgradene. For å bedre arbeidslivets kunnskap om og oppfatning av kandidaters kompetanse er det viktig med et tettere samarbeid mellom læresteder og arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for at profesjonsutdanningene på bachelornivå må være praksisnære og yrkesrettede. Sammen med undervisning basert på forskningsbasert kunnskap er praksis og ferdighetstrening viktige elementer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er også av den oppfatning at den nye gradsstrukturen ytterligere synliggjør behovet for en god faglig og yrkesmessig veiledning ved våre høyere utdanningsinstitusjoner. God veiledning minsker frafallet, øker gjennomstrømmingen og bidrar til faglig utvikling. Faglig veiledning må i sterkere grad også omfatte studenter på lavere grad, og satsingen på studie- og karriereveiledning bør styrkes - blant annet gjennom satsingen på karrieresentre ved de ulike institusjonene.

Disse medlemmer har videre merket seg at evalueringen slår fast at et flertall av de ansatte mener at både bachelor- og mastergraden innebærer en nivåsenkning i forhold til cand.mag.-graden og hovedfag, uten at dette innebærer at de nye gradene har dårlig kvalitet. Det er likevel liten tvil om at den nye gradsstrukturen kan innebære mindre tid til fordypning, til tross for intensjonen om å konsentrere studieløpene i større grad enn tidligere. Disse medlemmer er opptatt av at utdanningsprogrammene - og tilhørende gradsstruktur - reflekterer idealet om at utdanningene også skal være allmenndannende i videste forstand. På denne bakgrunn savner disse medlemmer en diskusjon i meldingen om i hvilken grad dannelsesperspektivet er ivaretatt med tanke på Bologna-tilpasningene, både med hensyn til studietilbud og gradssystem. Disse medlemmer ønsker med andre ord en stortingsmelding som også diskuterer kvaliteten i Kvalitetsreformen - ikke bare strukturer mv.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan dannelsesperspektivet ivaretas i norsk høyere utdanning i lys av innføringen av Kvalitetsreformen og tilpasningene knyttet til Bologna-prosessen."

Komiteen har merket seg at Regjeringen legger opp til en evaluering av finansieringssystemet i 2009. Komiteen vil understreke viktigheten av at finansieringssystemet virker i samme retning som de overordnede målsettingene i sektoren der kvaliteten i utdanning og forskning er de helt sentrale elementene.

Komiteen vil videre peke på at formålet med utdanningsstøtteordningene gjennom Statens lånekasse for utdanning blant annet er å bidra til at alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning, uansett økonomiske eller sosiale forhold. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har økt studielån og stipend i takt med prisstigningen, men registrerer at studentorganisasjonene mener at vi enda ikke har nådd målet om at det skal være mulig å studere på heltid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har registrert at høyere støttebeløp og konverteringsstipend ikke har ført til at flere studerer på heltid. Det er viktig at nivået på utdanningsstøtten diskuteres fortløpende, og flertallet vil presisere viktigheten av å prisjustere lån og stipend. Flertallet er meget tilfreds med Regjeringens oppfølging av dette i de årlige budsjetter. Flertallet er tilfreds med at det i perioden etter innføringen av Kvalitetsreformen er blitt avlagt gjennomsnittlig flere studiepoeng per år enn tidligere.

Flertallet vil peke på at implementeringen av lokale finansieringssystemer er gjennomført ulikt ved institusjonene. Flertallet vil understreke at institusjonene står fritt til å tilpasse sine budsjettmodeller til lokale behov. Det er imidlertid viktig at budsjettfordelingen støtter opp under de overordnende strategiene ved institusjonen, samt ivaretar hensynet til kvalitet og resultatoppnåelse.

Flertallet viser til at finansieringssystemet skal evalueres i 2009. Flertallet vil påpeke viktigheten av at finansieringssystemet støtter opp under målsettingene i reformen. Flertallet mener videre at det også er viktig å finne en balanse mellom konkurranse og samarbeid i finansieringssystemet og viser til at denne problemstillingen er drøftet i Stjernø-utvalgets utredning NOU 2008:13 "Sett under ett", som er ute på høring. Flertallet ber departementet ivareta disse høringsuttalelsene i evalueringen av finansieringssystemet. Flertallet viser til at evalueringsforskerne presiserer at det er grunn til å være varsom med å trekke klare konklusjoner fra funn i evalueringen, fordi det ennå er kort tid siden reformen formelt ble iverksatt. Flertallet vil påpeke viktigheten av at finansieringssystemet får virke i tilstrekkelig tid til at man kan se alle virkningene av det, uten å forandre premissene før evalueringen gjøres.

Flertallet vil påpeke at det ikke noen steder er dokumentert at institusjonene pga. finansieringssystemet lar flere stå til eksamen. NIFU STEP finner ingen dokumentasjon som tilsier dette, noe som meldingen også viser til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det er historiske kostnadstall som ligger til grunn for kategoriplasseringene av de ulike utdanningene, sammen med en vurdering av lærer- og utstyrsintensitet.

Disse medlemmer mener det er behov for en gjennomgang av kategorifastsettingen og vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av kategorifastsettingen av de ulike høyere utdanningene for å sikre at de enkelte fag er rett plassert."

Disse medlemmer mener at antallet komponenter i finansieringssystemet ikke bør være for stort. Dersom man ønsker å utvide antallet, så bør det uansett være en forutsetning at det følger med økonomiske midler slik at satsingen ikke blir en ren omfordeling mellom de eksisterende og de nye komponentene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes det er positivt at departementet varsler at det skal gjennomføres en evaluering av finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren, men er kritiske til at denne gjennomgangen ikke skal settes i gang før i løpet av 2009. Det mest fornuftige vil være å igangsette denne evalueringen i 2008, noe som også vil muliggjøre at man kan se det fremtidige finansieringssystemet i sammenheng med behandlingen av Stjernø-utvalgets innstilling om ny struktur i høyere utdanning.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at det er viktig å beholde innretningen i dagens finansieringsmodell. Den er utformet for å støtte opp om målsettingene i Kvalitetsreformen om økt kvalitet og bedre gjennomstrømming i utdanningen, og bedre kvalitet i forskningen. Det trekkes i evalueringen frem at systemet gjør det mer synlig hvor den største aktiviteten er. Det er viktig å beholde både en betydelig basiskomponent og resultatbaserte undervisnings- og forskningskomponenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at det er kommet ønsker om å innføre økonomiske incitamenter for frivillig samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Disse medlemmer ser det som naturlig at utdanningsinstitusjoner samarbeider med andre utdanningsinstitusjoner med ett felles mål om å forbedre undervisningstilbudet. Disse medlemmer mener også det burde være en selvfølge at institusjonene samarbeider med næringslivet ikke bare når det gjelder forskning, men også med hensyn til den generelle undervisningen. Disse medlemmer er skeptiske til å få for mange komponenter i finansieringssystemet, men legger til grunn at denne problemstillingen vil bli grundigere behandlet senere, som følge av Stjernø-utvalgets utredning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det har kommet en rekke påstander om at utdanningskomponenten i finansieringssystemet fører til at institusjonene lar flere stå til eksamen. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er den viktigste komponenten i finansieringssystemet og at det er uheldig hvis det her kan stilles tvil om systemet blir utnyttet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med kvalitetssikring i forhold til karaktersetting og at det må innføres større grad av ekstern sensur for å motvirke eventuell kynisk utnyttelse av systemet.

Disse medlemmer viser til forslaget foran.

Disse medlemmer ser også en del uheldige sider ved at institusjonene benytter en normalfordeling av karakterene, og vil på den bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere avvikling av normalfordelingsprinsippet og gå over til objektive kriterier for karaktersetting i høyere utdanning."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at finansieringssystemet med fordel kunne vært innrettet på en slik måte at det belønnet samarbeid mellom institusjonene og mellom institusjonen og samfunnet for øvrig. Disse medlemmer har merket seg at det finnes flere konkrete forslag mht. hvordan man kan skape incentiver for slikt samarbeid, bl.a. ekstrabevilgninger til tverrinstitusjonelt utstyr og tverrinstitusjonelle forskningsprosjekter og -grupper, ekstrabevilgninger til nærings-PhD for å styrke samarbeidet mellom institusjonene og næringslivet, samt ekstrabevilgninger for å sikre økt utveksling av vitenskapelig personale mellom institusjonene. Disse medlemmer legger til grunn at utviklingen av slike samarbeidsincentiver vil bli nøye utredet av departementet i tiden som kommer.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg departementets vurderinger knyttet til en eventuell samarbeidsindikator i finansieringssystemet, og viser i denne forbindelse til ovenstående merknad vedrørende en fremtidig vurdering av finansieringssystemets innretning som en følge av Stjernø-utvalgets innstilling.

Komiteen har merket seg at endringene i arbeidsformen har ført til økt belastning for det faglige personalet, og at sammenhengende tid til forsk­ning har kommet under press. Komiteen vil påpeke at det er viktig at institusjonene arbeider med organisatoriske løsninger som legger bedre til rette for sammenhengende tid både til undervisning, veiledning og forskning. Dette for at fagmiljøene ikke skal løse sitt behov for sammenhengende tid til forsk­ning ved å reversere de pedagogiske reformene som har funnet sted.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg de mange innspillene omkring tid til forskning - og da særlig sammenhengende tid til forskning. Både Forskerforbundet, Universitets- og høgskolerådet og Akademikerne kom under komiteens åpne høring inn på problemstillingen at det ser ut til at reformen har ført til at det er blitt mindre sammenhengende tid til forsk­ning. Noe av dette kan skyldes at institusjonene fortsatt ikke har fått laget nye rutiner som er tilpasset et lengre studieår. Men det er liten tvil om at utfordringen med mindre sammenhengende tid til forskning representerer et stort problem mange steder, fordi de ansatte i langt større grad enn før må bruke mye tid til blant annet tettere oppfølging av studentene.

Disse medlemmer vil påpeke behovet i sektoren for å ta igjen det økonomiske etterslepet etter Regjeringens "hvileskjær". Disse medlemmer viser også til at sektoren trenger flere stipendiatstillinger og at det er behov for et økonomisk løft for å kunne løse utstyrskrisen. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til disse partiers alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer er meget positive til at det legges opp til forskningsbasert undervisning, men vil understreke at det er av vesentlig betydning også å sikre sammenhengende tid til forskning. Disse medlemmer merker seg at det ikke finnes noen oversikt over hvor mye tid forskere bruker på administrative ordninger som for eksempel EU-søknader og lignende.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvor mye tid forskere bruker på administrasjon og administrative ordninger."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at vitenskapelig utstyr er viktig for å sikre god kvalitet i forsk­ning og undervisning. Flertallet viser til at Regjeringen i budsjettet for 2008 foreslo om lag 38 mill. kroner til utstyr ved universiteter og høyskoler, samt 40 mill. kroner til sikring og bevaring av universitetsmuseene. I tillegg kommer det en fast årlig post på om lag 14 mill. kroner til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at meldingen i liten grad berører utstyrs- og vedlikeholdsetterslepet i sektoren, noe som absolutt må oppfattes som relevant i forhold til studenter/ansattes lærings- og arbeidsmiljø og Kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser til at det er betydelige utfordringer med hensyn til både nyinvesteringer og vedlikehold av institusjonenes bygningsmasse og utstyr, og at flere prosjekter står på vent på grunn av manglende finansiering fra Regjeringens side. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til disse partiers merknader og alternative budsjettopplegg i forbindelse med behandlingene av statsbudsjettene for 2007 og 2008. Etter disse medlemmers mening er tilfredsstillende bygnings- og ustyrsmessige forhold av avgjørende betydning for at studentene skal få maksimalt utbytte av sine studier og for kvalitet og innovasjon i forskningen som utføres ved institusjonene.

Komiteen har merket seg at bibliotektjenesten ved universiteter og høyskoler ikke er omtalt i evalueringen, men at meldingen fremholder at Kvalitetsreformen har hatt betydning for bibliotekene ved de enkelte institusjonene, bl.a. med tanke på digitale tilbud. Komiteen vil understreke betydningen av et velutbygd og velfungerende bibliotektilbud på den enkelte institusjon. Det er viktig at våre forsknings- og utdanningsbiblioteker vedlikeholdes og utbygges videre i tråd med så vel fagenes som allmennhetens behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette er særlig viktig i et allmenndannelsesperspektiv, og legger til grunn at departementet vil følge utviklingen i bibliotektjenesten nøye, særlig sett i forhold til ressurstilgang mv. Bibliotekene må, etter disse medlemmers mening, settes i stand til å innlemme stadig nye generasjoners kunnskapsproduksjon i sine samlinger. Budsjettildelingene må tillate innkjøp av all relevant nyere forskningslitteratur i ulike formater (trykk, elektroniske filer). Bibliotekene må tildeles tilstrekkelige midler til å ta i bruk nye medier i kunnskapsformidlingen. Digitalisering av så vel eldre samlinger som nyproduserte forsk­ningsresultater (i form av elektroniske tekst-, lyd- og billedarkiver), er avgjørende viktig. Digitalisering så vel som vedlikehold av elektroniske arkiver er særdeles kostnadskrevende, men sentrale oppgaver for ethvert moderne forskningsbibliotek.

Komiteen er tilfreds med at Norge har sluttet seg til EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Det gir universiteter og høyskoler økte muligheter for tildeling av forskningsmidler. I tillegg styrkes kvaliteten på forskningen i Norge samtidig som vi sikres internasjonale impulser til innovasjon og verdiskaping. Komiteen vil i den sammenhengen peke på at evalueringen av Kvalitetsreformen har vist at vi har utfordringer med internasjonaliseringen av utdannings- og forskningsfeltet. Internasjonalisering er et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten i norsk høyere utdanning. Komiteen vil understreke viktigheten av at institusjonene arbeider videre med strategier for internasjonalisering. I den sammenhengen er det vesentlig at de har større oppmerksomhet rettet mot koblinger mellom studentutveksling og forskerutveksling gjennom institusjonelle avtaler som bidrar til økt kvalitet i utvekslingen.

Komiteen ser frem til at vi får en egen stortingsmelding også om internasjonalisering i utdanningen, som Regjeringen har varslet skal komme høsten 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at antallet som studerer i utlandet, har sunket med hele 11 pst. de siste 3-4 årene. Disse medlemmer mener en vesentlig årsak til dette er studiefinansieringen og manglende finansiering av "freshman year" og 1. års studium i en 4-årig bachelorgrad. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen om å rette opp denne skjevheten.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at utdanningsinstitusjonene settes i stand til å ta inn forskere fra utlandet, og til å sende norske forskere ut internasjonalt. Disse medlemmer forventer at Regjeringen vil ta opp dette i den bebudede meldingen om internasjonalisering i utdanningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det i meldingen ikke er gått nærmere inn på hvordan det økte kravet til obligatorisk oppmøte, obligatoriske innleveringer og flere eksamener slår inn på studenter med barn.

Disse medlemmer viser til at studenter med barn har særlige utfordringer knyttet til blant annet krav om obligatorisk oppmøte. Særlig er dette gjeldende når et barn er sykt i et kortere tidsrom. Det vil ikke være naturlig for eksempel å skulle skaffe legeerklæring ved sykdom som gir behov for fravær på en til to dager. Disse medlemmer viser til at det i Dokument nr. 8:12 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 118 (2007-2008), ble tatt opp ulike problemstillinger knyttet til studenter og graviditet, herunder også problemstillinger knyttet til Kvalitetsreformen. Disse medlemmer mener at det må være mulig å kombinere det å ha barn med å ta høyere utdanning. Lik rett til utdanning og lik rett til å kunne fullføre studiene må også gjelde for studenter med barn under studietiden. Disse medlemmer ser det som viktig at lærestedene i større grad utviser fleksibilitet når det gjelder de forpliktelser foreldrerollen innebærer. Det bør i større grad utformes et entydig og felles regelverk for foreldres spesifikke rettigheter i studieløpet. Disse medlemmer viser til at det i forslaget er påpekt utfordringer knyttet til økonomi, permisjonsregelverk og kravene i Kvalitetsreformen som gjør det vanskelig for studenter å kombinere barn og studier på en god måte. Disse medlemmer viser til at en samlet komité i Innst. S. nr. 118 (2007-2008) ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av de ulike regelverkene for studenter som får barn i studietiden, slik som trygdelovgivning, studiestøtteordningen, samskipnadens regelverk, Statens lånekasse for utdanning mv., og se på hvordan disse kan fungere optimalt og i samsvar med hverandre. Disse medlemmer forventer at også ulike problemstillinger knyttet til Kvalitetsreformen tas med i denne gjennomgangen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over Regjeringens kutt i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år. Disse medlemmer mener den generelle barnehagesatsingen ikke er løsningen for alle studenter. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager på den måten at tilbudet er tilpasset studerende foreldres behov. Tilbudet gjør det enklere for studenter med barn å imøtekomme Kvalitetsreformens forsterkede krav til oppmøte, innleveringer og eksamener. Derfor mener disse medlemmer det fortsatt vil være et stort behov for studentbarnehager. Disse medlemmer ser det som betenkelig dersom foreldrebetalingen i barnehagene generelt reduseres, samtidig som de økes tilsvarende for studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjetter for 2008, der det ble foreslått å øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse for studenter 2005. Den viser at forekomsten av psykiske lidelser hos studenter har økt og øker mer enn i befolkningen ellers. Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som kan medføre et økende press på studenter. Disse medlemmer er bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg nødt til å bruke en større del av semesteravgiften til psykososial seksjon for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon.