Departementet gir i meldingen en statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning som ble gjennomført høsten 2003, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om St.meld. nr. 27 (2000-2001) på grunnlag av Mjøsutvalgets innstilling, og de senere endringene i universitets- og høgskoleloven februar 2005, jf. Innst. O. nr. 58 (2001-2002) om Ot.prp. nr. 40 (2001-2002).

Departementet har latt foreta en uavhengig evaluering av reformen via Norges forskningsråd, som valgte ut Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen og NIFU STEP til å samarbeide om oppgaven. Denne evalueringen, som omfatter ti delrapporter og én sluttrapport fra januar 2007, danner hovedgrunnlaget for meldingen. Departementet redegjør i meldingen for hvilke andre grunnlagsdata som inngår i samlebetegnelsen "evalueringene", bl.a. OECDs rapport om høyere utdanning i Norge, SSBs levekårsundersøkelse for studenter, presentert i 2006, interne evalueringer ved universitetene i hhv. Oslo og Bergen, for­uten vurderinger av finansieringssystemet og dialogmøter med sektoren.

Evalueringsforskerne understreker at det er flere grunner til å være varsom med å trekke klare konklusjoner fra deres funn siden reformen har virket i så kort tid. Det har vært vanskelig å fange opp institusjonenes egne justeringer på grunnlag av de første erfaringene med reformen. Ikke alle lokale løsninger har funnet sin endelige form. Mange resultater vil ikke være synlige før det er gått lengre tid. Intervjuene med personalet ble gjort i en overgangstid med høyt arbeidspress for å realisere reformen. Forskerne peker også på at det er store variasjoner mellom lærestedene med hensyn til status for implementeringen. Departementet vil fortsatt følge utviklingen og få fram mer langsiktig kunnskap om de endringene og tiltakene som er gjennomført.

Departementet viser til at Kvalitetsreformen både er en studiereform og en styringsreform. Institusjonene har fått økt frihet, gradsstrukturen er lagt om, studentene har fått tettere oppfølging og systemer for kvalitetssikring er kommet på plass. Departementet mener disse målene med reformen fortsatt er viktige og aktuelle, men at en del utfordringer gjenstår.

Departementet viser til at det foreløpig har vært vanskelig å måle om reformen har økt kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Mer kunnskap trengs, og departementet har derfor via Norges forsk­ningsråd lagt til rette for større og mer robuste fagmiljøer på feltet utdanningsforskning. Departementet vil videre samarbeide med Universitets- og høgskolerådet. Tanken er å legge til rette for samarbeid og erfaringsutveksling institusjonene imellom om hvordan de kan løse faglige og administrative utfordringer.

Departementet mener omleggingen til et nytt gradssystem har vært vellykket. Oppmerksomheten må nå dreies fra innsatsfaktorer over mot innhold. Bachelorgraden bør kunne gi relevant og tilstrekkelig kompetanse for bruk i samfunns- og arbeidsliv.

Departementet registrerer at det i gjennomsnitt avlegges flere studiepoeng per student enn før. For institusjonene er det imidlertid en utfordring å finne en hensiktsmessig balanse mellom ønsket om tett oppfølging av studentene og arbeidsbelastningen dette medfører.

Departementet mener institusjonsledelsen må sørge for at det pedagogiske utviklingsarbeidet blir løftet fram på alle nivåer i virksomheten. Institusjonene må fortsette arbeidet med nasjonal koordinering av nytt karaktersystem. Det må etableres en felles forståelse av hvordan den nye karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de forskjellige fagnivåene. Tilsvarende mener departementet at det må arbeides videre med å utvikle individuelle utdanningsplaner.

Når det gjelder sensurordningen, har en rekke aktører kritisert at det ikke lenger er krav om ekstern sensor i bachelorprogrammer. Det er åpnet for bruk av et mer variert spekter av vurderingsformer. Departementet mener det er viktig at institusjonene kvalitetssikrer og vurderer gjennomføringen av eksamen. Det må være slik at studenter, vitenskapelig ansatte og samfunns- og arbeidsliv oppfatter at kravene til kvalitet og rettssikkerhet etterleves. Departementet vil vurdere å kartlegge bruken og omfanget av ekstern sensur, og på dette grunnlag eventuelt vurdere å foreslå lovendring med sikte på å innføre mer bruk av ekstern sensur på lavere grad.

Departementet viser til at strukturen for kvalitetssikring og systemer for dette i hovedsak er på plass. Institusjonene og NOKUT må nå i fellesskap arbeide for å virkeliggjøre mulighetene disse gir for kvalitetsheving til et høyt internasjonalt nivå. Innhold og læringsutbytte må stå i fokus. Videre mener departementet at relevans og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv må tydeliggjøres. Departementet vil arbeide for å utvikle tydeligere rapporteringskrav på dette feltet. Departementet vil også vurdere om relevans og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv bør inngå som et av elementene i systemet for kvalitetssikring.

Departementet ser det som viktig at forskningen gis tilfredsstillende rammevilkår for å nå Kvalitetsreformens overordnede mål om høynet kvalitet på hele utdannings- og forskningsfeltet. Departementet tar alvorlig at fagpersonalet rapporterer om mindre tid til forskning, og vil følge med på tidsbruk for FoU-virksomhet ved institusjonene. Departementet understreker for øvrig institusjonenes ansvar for å sikre forsk­ningen gode vilkår innenfor tildelte ressursrammer, og for å legge til rette for mer sammenhengende tid til forskning.

Departementet ser utfordringer med hensyn til å få til en helhetlig tilnærming til arbeidet med internasjonalisering i universitets- og høyskolesektoren. Departementet mener det er nødvendig at institusjonene videreutvikler det strategiske arbeidet slik at internasjonalisering tydeligere kan bidra til kvalitetsutviklingen.

Departementet registrerer at endringene i studiefinansieringen (konverteringsordningen) i liten grad har påvirket hvor mye tid studentene bruker på studier og hvor mye de jobber ved siden av.

Departementet påpeker at finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er et virkemiddel for å realisere målet om økt kvalitet i utdanning og forsk­ning. Men det nasjonale systemet verken kan eller skal omfatte alle sider av institusjonenes virksomhet. Departementet understreker institusjonenes ansvar for å oppfylle det lovpålagte samfunnsoppdraget de har, også de delene som ikke er omfattet av resultatbaserte indikatorer.

Departementet vil styrke insentivet til kvalitet og tilrettelegging for studiegjennomføring. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 vil departementet vurdere å innføre kandidater som ny indikator i undervisningskomponenten. Departementet vil videre vurdere satsen for utvekslingsstudenter i den kommende meldingen om internasjonalisering. Departementet vil ikke på det nåværende tidspunkt foreslå en egen komponent for formidling. Departementet vil arbeide for å forbedre statistikk- og indikatorgrunnlaget og senere vurdere en formidlingskomponent i finansieringssystemet. Departementet vil også vurdere å utvide forskningskomponenten slik at den også bidrar til å stimulere utarbeidelse av lærebøker og av andre akademiske arbeider som har et bredere publikum enn tradisjonelle vitenskapelige arbeider.

Departementet vil sette i gang en evaluering av finansieringssystemet i løpet av 2009 for å sikre at finansieringssystemet virker i samme retning som de overordnede målsettingene i sektoren og departementets øvrige styringsvirkemidler.

Departementet peker på at institusjonenes økte autonomi innebærer at de i stor grad har ansvaret for å følge opp og finne løsninger på en del av de utford­ringer som blir trukket fram i evalueringen av Kvalitetsreformen og den foreliggende meldingen. Denne friheten gir mulighet til å skape løsninger tilpasset den enkelte institusjons egenart. Departementet mener det er viktig at ledelsen tenker strategisk, samt viser vilje og evne til å prioritere. God ledelse vil fremme kvalitet og relevans.

Departementet understreker i den forbindelse betydningen av at selve styringsordningen har legitimitet. Både studenter og ansatte må oppleve at deres rettigheter blir ivaretatt. Departementet mener at dagens valgfrihet med hensyn til organisering og ledelse fungerer etter hensikten. Institusjonen kan da velge ordninger tilpasset dens størrelse og faglige profil.

Departementet viser for øvrig til at det pågår prosesser som er av stor betydning for kvaliteten i utdanning og forskning i Norge. Meldingen må sees i forhold til dette. Departementet varsler i den forbindelse en rekke nye meldinger i løpet av 2008, bl.a. om rekruttering av vitenskapelig personale i høyere utdanning og en om universitetsmuseene, samt høsten 2008 om internasjonalisering i utdanningen. Videre blir det lagt fram en melding om språkopplæring i løpet av våren 2008.

Universitets- og høyskolesektorens bidrag til innovasjon vil inngå i Regjeringens innovasjonsmelding i 2008. Stjernø-utvalgets offentlige utredning fra januar 2008 om høyere utdanning og forskning vil bli fulgt opp med en egen stortingsmelding. En evaluering av NOKUT blir lagt fram våren 2008. NOKUT evaluerer ingeniørutdanningen og skal i 2008 evaluere førskolelærerutdanningen.

Departementet vil på bakgrunn av NOKUTs evaluering vurdere framtidig organisering av allmennlærerutdanningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.