Regjeringen foreslår i St.meld. nr. 34 (2006-2007) at Norge skal være karbonnøytralt i 2050, Norge skal fram til 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990, og Norge skal skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med ti prosentpoeng - til ni prosent under 1990-nivå. Innsatsen for reduksjon av utslipp i Norge må intensiveres - om lag halvparten og opp mot to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjon av klimagasser skal tas nasjonalt.

En bedre internasjonal klimaavtale er det første og viktigste elementet i klimapolitikken, og Regjeringen vil arbeide for en ambisiøs internasjonal klimaavtale som omfatter flest mulig land. Norge må bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland og i raskt voksende økonomier som Kina, India med flere.

Etter at Norge har sluttet seg til det europeiske kvotesystemet, vil om lag 70 prosent av de nasjonale utslippene være underlagt kvoteplikt eller CO2-avgift. På områder som er underlagt generelle virkemidler, er Regjeringens utgangspunkt at man som hovedregel skal unngå ytterligere regulering. Samtidig vil Regjeringen videreføre den muligheten vi har i dag til å benytte andre virkemidler i tillegg til kvoter og avgifter, også i disse sektorene.

Regjeringen foreslår i meldingen sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge. Det legges fram handlingsplaner for petroleum og energi, transport, industri, primærnæringer og avfall samt for kommunalt klimaarbeid og driften av statlig sektor. Innen hver sektor er det presentert en oversikt over det teknisk mulige potensialet for utslippsreduksjoner, samt tiltak som Regjeringen vil igangsette arbeid med.

Regjeringen vil spesielt vurdere tiltak som er kostnadseffektive i lys av en forventet stigende karbonpris over investeringenes levetid, og som ikke nødvendigvis utløses av dagens virkemiddelbruk. Tiltak som bidrar til teknologiutvikling vil bli særlig vurdert.

Regjeringen vil legge opp til kontrollstasjoner og videreutvikling av nasjonal virkemiddelbruk hvert femte år, og Regjeringen vil innhente uavhengige faglige vurderinger av norsk klimapolitikk fra institusjoner og/eller personer med bred erfaring og kunnskap i utforming og gjennomføring av klimapolitikk. Regjeringen foreslår også at det midtveis i den første Kyoto-perioden (2010) legges fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler.

For en nærmere vurdering av Norges kostnader ved å oppfylle forpliktelsen under Kyotoprotokollen, vises det til St.prp. nr. 49 (2001-2002) Om samtykke til ratifikasjon av Kyotoprotokollen av 11. desember 1997 til FNs rammekonvensjon om klimaendringer av 9. mai 1992, som igjen bygger på beregninger presentert blant annet i St.meld. nr. 54 (2000-2001).

Regjeringen legger opp til at CO2-avgiften videreføres, samtidig som et kvotesystem for perioden 2008-2012 innføres for de sektorene som i dag er omfattet av EUs direktiv for kvotehandel, samt eventuelle andre kilder og utslipp. Økonomiske og administrative konsekvenser for de næringer som tas inn i kvotesystemet er drøftet i Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) Om lov om endringer i klimakvoteloven m.m.

Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av enkelttiltakene i denne meldingen i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.