2. Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2006-2007
- 2.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 2.2 Barne- og likestillingsdepartementet
- 2.3 Helse- og omsorgsdepartementet
- 2.4 Justis- og politidepartementet
- 2.5 Kommunal- og regionaldepartementet
- 2.6 Kunnskapsdepartementet
- 2.7 Utenriksdepartementet
"Stortinget ber Regjeringen snarest vurdere forslag om tiltak som medfører at utenlandske arbeidstakere i Norge får lett tilgjengelig og samlet informasjon om rettigheter og plikter som blant annet sikrer lovlige ansettelsesforhold og arbeidsvilkår for denne gruppen. Regjeringen bes særlig vurdere å opprette en egen enhet for å ivareta denne oppgaven i regi av Arbeidstilsynet."
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 29. august 2007:
"Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2007-2008)."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 38:
"Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil utvikle en strategi for å samordne og gjøre bedre tilgjengelig informasjon knyttet til rettigheter og plikter for utenlandske arbeidstakere og virksomheter som skal jobbe i Norge, og for norske arbeidsgivere som ønsker å benytte utenlandsk arbeidskraft. Med utgangspunkt i det arbeid som allerede gjøres vil departementet arbeide videre med blant annet følgende elementer:
Bidra til etablering og videreutvikling av et felles servicesenter for utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere
Støtte andre etablerte og nye samarbeidsprosjekter, som for eksempel felles brosjyrer og felles kampanjer.
Bidra til å kartlegge og samordne nettbasert informasjon fra ulike offentlige myndigheter og gjøre den lett tilgjengelig for målgruppen.
Bidra til å videreutvikle Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets arbeid for å gi en samlet, målrettet og god informasjon."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at fire offentlige etater åpnet et felles servicesenter på Tøyen i Oslo den 1. oktober 2007, som skal bistå utenlandske arbeidssøkere med oppholds- og arbeidstillatelse og skattekort mv. Videre fremgår det av St.prp. nr. 1 (2007-2008) at partene i byggebransjen og Arbeidstilsynet har utarbeidet en informasjonsbrosjyre på flere språk rettet mot utenlandske arbeidstakere i byggebransjen.
Flertallet konstaterer imidlertid at spørsmålet om å opprette en egen enhet i regi av Arbeidstilsynet ikke eksplisitt er vurdert og forutsetter at Regjeringens vurdering meddeles Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen har uttalt følgende om oppfølgingen:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var enige i komiteens flertallsinnstilling i Innst. O. nr. 5 (2006-2007).
Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp Stortingets enstemmige vedtak i ovennevnte innstilling. Disse medlemmer viser blant annet til at departementet i sin saksutredning tilkjennegir at de har gjort en rekke tiltak som skal gjøre det lettere for utenlandske arbeidere som får arbeid i Norge å orientere seg om det norske arbeidsmarkedet og de regler som gjelder for dette. Blant annet viser de til at det er blitt inngått samarbeidsavtale mellom Recommendations for Improving the Measurement of Discrimination og Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Husbanken, VOX, Sosial- og helsedirektoratet, LDO og flere andre instanser. Disse medlemmer viser til at disse avtalene regulerer samarbeidet for å få innvandrere i arbeid og bidra til inkludering i det norske samfunnet.
Disse medlemmer kan derimot ikke se at Regjeringen har fulgt opp vedtak nr. 38 sin klare anmodning om å "særlig vurdere å opprette en egen enhet for å ivareta denne oppgaven i regi av Arbeidstilsynet".
Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen snarest følger opp vedtak nr. 38 av 16. november 2006."
"Stortinget viser til avtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen legge følgende til grunn i sitt videre arbeid med modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden:
1. Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.
2. Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende
3. Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.
4. Rammen som følger av endringene de tre ovenfor nevnte punktene medfører, er den endelige rammen for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket.
5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007)
6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.
7. Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier.
8. Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i St.meld. nr. 5 (2006-2007)."
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 24. august 2007:
"Regjeringen vil følge opp vedtakets punkter 1-6 i det videre arbeidet med ny alderspensjon i folketrygden og kommer tilbake til Stortinget med en lovproposisjon.
Regjeringen har fulgt opp vedtakets punkt 7 om skattestimulert individuell pensjonsordning, jf. Revidert nasjonalbudsjett 2007, avsnitt 3.9, side 62-64. Det framgår her at en lovproposisjon vil bli fremmet innen utgangen av september 2008. Det antas da at Stortinget vil kunne vedta den aktuelle lovgivning i løpet av oktober 2008."
Komiteen konstaterer at vedtaket er under oppfølging.
"Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over privatpersoners lånesaldi ("gjeldsregister") er et hensiktsmessig virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer blant privatpersoner. Det skal særlig vurderes om et slikt register kan komme i konflikt med hensynet til personvernet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i egnet form med saken."
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 24. august 2007:
"Anmodningsvedtaket er en oppfølging av Stortingets vedtak av 16. februar 2007, jf. Stortingets Innstilling S. nr. 120 (2006-2007) om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer. Barne- og likestillingsdepartementet har i 2007 igangsatt arbeid med å utrede om et gjeldsregister kan være et egnet virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer. Formålet med et slikt register vil være å gi finansinstitusjonene et bedre grunnlag for kredittvurdering av sine kunder, og dermed unngå at kundene tar opp lån de ikke har evne til å bære. Det tas sikte på at endelig betenkning vil foreligge i 2008."
Komiteen har merket seg at spørsmålet om et register over privatpersoners lånesaldi er under utredning. Komiteen forutsetter at det i den forbindelse gis en særlig vurdering av hvorvidt et slikt register kan komme i konflikt med personvernet.
"Stortinget ber Regjeringen sikre en faglig uavhengig gjennomgang av de ulike metodene som benyttes ved habilitering av barn med hjerneskade, og at Kunnskapssenteret blir tildelt denne oppgaven."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2007:
"Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag å foreta en faglig gjennomgang av de ulike metodene som benyttes ved habilitering av barn med hjerneskade.
Kunnskapssenteret har utarbeidet prosjektplan og er i gang med kunnskapsoppsummering når det gjelder effekt av intensiv trening av barn med hjerneskade. Kunnskapssenteret tar sikte på å ferdigstille rapport før sommeren 2008. Departementet vil komme tilbake til resultatene av gjennomgangen og videre oppfølging i St.prp. nr. 1 (2008-2009)."
Komiteen har merket seg at rapport om ulike metoder som benyttes ved rehabilitering av barn med hjerneskade forventes å foreligge før sommeren 2008, og imøteser en redegjørelse for resultatene i St.prp. nr. 1. (2008-2009).
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak i tilknytning til St.prp. nr. 1 (2007- 2008). Denne må bygge på omsorgsmeldingens fem hovedstrategier:
Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging
Kapasitet og kompetanseheving
Bedre samhandling og medisinsk oppfølging
Aktiv omsorg
Partnerskap med familie og frivillige
Det vises særskilt til forslagene i omsorgsmeldingen når det gjelder satsingen på forskning, demensutfordringen, palliativ behandling, forebygging av ensomhet gjennom dagaktiviteter mv. og bedre vilkår for dem som har langvarige og krevende omsorgsoppgaver for pårørende.
Stortinget ber i tillegg Regjeringen blant annet om å vurdere følgende tiltak:
Gjennomgang av autorisasjonsordningene i sosial- og helsetjenestene
Styrking av det nasjonale forskningsprogrammet på eldreomsorg tilknyttet Norges forskningsråd
Retningslinjer for å sikre tverrfaglig kompetanse fra ulike typer fagpersonell i kommunehelsetjenesten
Kartlegging av dagens fysioterapitjeneste og gjennomgang av finansieringsordningene for fysioterapeuter
Tiltak for å sikre kompetanse ved sykehusene og i kommunene overfor familier som venter eller har fått et funksjonshemmet barn"
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2007:
"Helse- og omsorgsdepartementet vil, slik som vedtaket ber om, følge opp saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008)."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet vises det til at oppfølgingen av vedtak nr. 383 omtales under programkategori 10.60 Omsorgstjenester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, registrerer at spørsmål i relasjon til vedtak nr. 383 er tatt opp i tilknytning til St.prp. nr. 1 (2007-2008), kapittel 2.4 Omsorgsplan 2015, men konstaterer at omtalen i dokumentet fremstår som lite utfyllende. Flertallet forutsetter at Regjeringen foretar de aktuelle vurderinger og presenterer disse for Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i helse- og omsorgskomiteen blant annet uttaler følgende:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til vedtak nr. 383 under kap. 2.3 Helse og omsorgsdepartementet om Omsorgsplan 2015. Flertallet mener at Regjeringen ikke har kommet tilbake med en egen sak til Stortinget som forutsatt. Regjeringen har kun omtalt saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Helse- og omsorgsdepartementet under Programkategori 10.60 Omsorgstjenester. I innholdsfortegnelsen i proposisjonen finnes heller ikke noe som gir til kjenne at det foreligger en egen sak om Omsorgsplan 2015. (…)
Flertallet forventet at oppfølgingen av vedtak nr. 383 hadde blitt fremmet som en melding eller proposisjon til Stortinget."
Disse medlemmer er enig i disse synspunkter.
"Stortinget ber Regjeringen, for å kunne gi tidligere ungdomskriminelle en ny sjanse, utrede en ordning med sletting av rulleblad i de tilfeller der unge kriminelle ikke har begått alvorlige lovbrudd, eller en lang rekke gjentatte lovbrudd og for eksempel ikke har begått ny kriminalitet i en periode på 5 år etter fylte 18 år. Spørsmålet kan for eksempel inngå i mandatet til utvalget som nedsettes med bakgrunn i forslagene i St.meld. nr. 20 (2005-2006)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 14. september 2007:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008)."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Justis- og politidepartementet heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 331:
"Problemstillinger rundt politiattester og unge lovbrytere er vurdert i NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern - politiets og påtalemyndighetenes behandling av opplysninger. Denne har vært på en bred høring. Regjeringen vil således i forbindelse med lovforslaget om ny politiregisterlov vurdere anmodningsvedtakets innhold."
Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 331 og har registrert Regjeringens svar. I svaret vises det til NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern - politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger.
Komiteen registrerer at det vises til en NOU som ble fremlagt 3 år før anmodningsvedtaket ble fattet.
Komiteen ber derfor Regjeringen intensivere dette arbeidet i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, og forventer at forslag til ny politiregisterlov legges fram for Stortinget i løpet av kort tid.
"Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å utrede hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovsfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 14. september 2007:
"En klarlegging av hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene, synes å kreve en utredning av hvilken myndighet og hvilke oppgaver som lovgivningen i dag legger til kommunene, og må ses i lys av hvilken utforming en grunnlovbestemmelse om lokalt selvstyre kan få. Utformingen av en slik grunnlovbestemmelse kan dessuten få betydning når det gjelder fremtidig lovgivning om oppgaver for kommunene. Regjeringen vil på denne bakgrunn komme tilbake til oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak av 31. mai 2007."
Komiteen viser til Stortingets vedtak hvor det ble bedt om at Regjeringen oppnevner et bredt sammensatt utvalg for å utrede hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovsfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene. Komiteen konstaterer at forslaget ikke er fulgt opp og forventer at Regjeringen umiddelbart tar tak i saken.
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere innspill fra kommuner og fylkeskommuner når det gjelder framtidige oppgaver og ansvarsområder for de nye regionene fram til endelig anbefaling legges fram for Stortinget våren 2008."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 28. august 2007:
"Kommunal- og regionaldepartementet fulgte opp vedtaket ved brev 11. mai 2007 til landets kommuner og fylkeskommuner. I brevet ble det gjort oppmerksom på vedtaket og orientert om at de berørte departementene hadde startet arbeidet med konkretisering og annen oppgavetildeling til nye regioner på grunnlag av St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortinn - regional framtid. I forhold til Stortingets vedtak av 10. mai 2007 om ytterligere oppgaver, ble det bedt om at kommuner og fylkeskommuner kom med eventuelle innspill innen de samme fristene som tidligere var satt vedrørende vedtak om regional inndeling; dvs. foreløpige vedtak innen 30. juni og endelige vedtak innen 1. desember 2007.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i proposisjonen om oppgaver og regional inndeling som planlegges fremmet i vårsesjonen 2008, gi en redegjørelse overfor Stortinget for hvordan vedtak nr. 419 er blitt fulgt opp fra regjeringens side."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til proposisjon om oppgaver og regionalinndeling som forventes fremlagt våren 2008 og forutsetter at Regjeringen i den forbindelse redegjør for hvorledes vedtak 419 er fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i kommunal- og forvaltningskomiteen har uttalt følgende:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til vedtak nr. 419, 10. mai 2007. Disse medlemmer viser til Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse av 28. august 2007 som er gjengitt i St.meld. nr. 4 (2007-2008), hvor det framgår at departementet fulgte opp vedtaket ved brev av 11. mai 2007 til landets kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer mener imidlertid at dette brevet ikke er en tilfredsstillende oppfølging av Stortingets vedtak fordi Regjeringen ikke har fulgt opp med høringsnotat om forslag til oppgaver (lovendringer m.m.) til de nyvalgte kommunestyrer og fylkesting høsten 2007. Disse medlemmer er av den oppfatning at tiden begynner å bli meget knapp dersom Regjeringen virkelig hadde en intensjon om å følge opp Stortingets vedtak om å lytte til innspill før fremleggelsen av endelig anbefaling til Stortinget våren 2008, herunder innspill fra de nye kommunestyrene og fylkestingene etter valget i september 2007."
"Regjeringen bes igangsette et forskningsprosjekt der man følger en representativ barnegruppe over lang tid. Forskningen bør søke å avdekke ulikheter i utvikling knyttet opp mot valg av omsorgsløsning, sosial bakgrunn og etnisk opprinnelse."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2007:
"Kunnskapsdepartementet planlegger å sette ut et forskningsoppdrag som skal belyse disse problemstillingene på tilstrekkelig måte. Prosjektet skal settes i gang i løpet av 2008. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med resultatene av denne forskningen."
Komiteen har merket seg at departementet planlegger å iverksette et forskningsprosjekt i tråd med Stortingets vedtak. Komiteen forutsetter at resultatet av forskningen legges frem for Stortinget på egnet måte før vedtaket utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomgangen av utregningsmodellen for skolene er gjennomført."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2007:
"Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølging av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2007-2008)."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 545:
"Departementet har gått gjennom tilskottsmodellen for private grunnskolar som varsla i St.prp. nr. 39 (2006-2007) og i Ot.prp. nr. 37 (2007-2008).
Ordninga med kommunekorreksjonsfaktor er teknisk komplisert, og skaper usikre rammevilkår for dei private grunnskolane. Departementet foreslår derfor å fase ut ordninga over ein treårsperiode frå 1. januar 2008.
Departementet har gjort ein foreløpig gjennomgang av modellen som bereknar tilskottet til dei private grunnskolane. Foreløpige anslag tyder på at ei endring i modellen slik at den betre tek omsyn til kostnadsstrukturen i offentlege skolar vil kunne føre til ei omfordeling av midlar mellom dei private grunnskolane. Departementet vil vurdere dette nærmare i samråd med privatskoleorganisasjonane."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til disse partiers merknad i Budsjettinnst. nr. 12 (2007-2008) der det heter:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har varslet at de kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om tilskuddsfordelingen når gjennomgangen av utregningsmodellen er gjennomført."
Flertallet viser til Innst. O. nr. 88 (2006-2007):
"Komiteen merker seg at departementet nå igangsetter et arbeid med å gjennomgå modellen for utregning av tilskudd til godkjente skoler, og at arbeidet skal foregå i samarbeid med friskoleorganisasjonene. For komiteen er det viktig å understreke at målet med en slik gjennomgang må være å sikre forutsigbare drifts- og rammevilkår for skolene, samtidig som det ikke gjøres endringer i støttenivået som påvirker målsettingen om at skolene skal være reelt tilgjengelige for alle elever uansett familiens økonomi. Komiteen forutsetter at det igangsatte arbeidet ikke har som mål å redusere statstilskuddet til skolene."
"Stortinget ber Regjeringen øke ressursene til opposisjonen og det sivile samfunn i Hviterussland, og utarbeide en bred strategi for demokratistøtte til det sivile samfunn og opposisjonen i Hviterussland. En slik strategi bør legge stor vekt på møteplasser, informasjonsspredning, beskyttelse og assistanse til ofre, alternativ kultur, og støtte til regional presse."
Utenriksdepartementet uttaler i brev 10. september 2007:
"Arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtaket vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008)".
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Utenriksdepartementet heter det bl.a. følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 316:
"Regjeringens nye strategi for Hviterussland ble presentert for Stortinget 12. juni 2007 og gir en oversikt over regjeringens tiltak på dette området. Strategien er samtidig et svar på Stortingets anmodningsvedtak av 19. desember 2006 om å øke ressursene til opposisjonen og det sivile samfunn i Hviterussland og utarbeide en bred strategi for demokratistøtte til det sivile samfunn og opposisjonen.
Regjeringen har i samsvar med dette trappet opp prosjektsamarbeidet med landet betydelig og vil fortsette å trappe opp innsatsen. For det første vil støtten til det sivile samfunn bli trappet opp i samarbeid med norske samarbeidspartnere. (…)
For det andre vil man støtte opp om reformvillige krefter hos myndigheter og næringsliv ved å utvide kontaktflaten. (…)
Den politiske dialogen og det praktiske samarbeidet med Hviterussland vil først kunne utvikles og styrkes ytterligere dersom regimet imøtekommer de krav som er stilt både til ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og frihet for den politiske opposisjonen."
Komiteen viser til følgende uttalelse fra utenrikskomiteen:
"Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2007-2008) at Regjeringen har lagt frem en strategi for Hviterussland (juni 2007). Komiteen mener at den innfrir kravene stilt i vedtak nr. 316. Videre har Regjeringen trappet opp prosjektsamarbeidet med Hviterussland til kr 9 millioner i 2007 fra kr 4 millioner i 2006. Komiteen finner dermed Regjeringens oppfølging tilstrekkelig."
Komiteen slutter seg til utenrikskomiteens vurdering.
"Stortinget ber Regjeringen avholde halvårlige redegjørelser for Stortinget om viktige EU- og EØS-saker."
Utenriksdepartementet uttaler i brev 20. august 2007:
"Utenriksministeren avholdt på vegne av Regjeringen en første halvårlig redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker for åpent Storting 4. juni 2007. Redegjørelsen ble etterfulgt av åpen debatt i Stortinget. Det tas sikte på at neste halvårlige redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker avholdes i løpet av høsten 2007."
Komiteen viser til følgende uttalelse fra utenrikskomiteen om oppfølgingen av vedtak nr. 339:
"Denne redegjørelsen ble avholdt i Stortinget 6. november 2007. Komiteen mener at dette er et nyttig virkemiddel for å fremme informasjon og konsultasjon mellom Regjering og Storting om europarelaterte spørsmål. Komiteen har merket seg at den andre redegjørelsen hadde en god balanse mellom overordnede spørsmål knyttet til for eksempel EUs reformtraktat og mer konkrete spørsmål knyttet til avgrensede saksfelter av betydning for Norge. Også den andre redegjørelsen ble etterfulgt av en åpen debatt i Stortinget. Komiteen finner dermed Regjeringens oppfølging tilstrekkelig."
Komiteen slutter seg til utenrikskomiteens vurdering.
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå tolltariffer og GSP-ordningen og vurdere hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk og handelspolitikk kan styrkes på dette området, og orientere Stortinget om dette på egnet måte."
Utenriksdepartementet uttaler i brev 10. september 2007:
"Arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtaket vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008)."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Utenriksdepartementet heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 501:
"Når det gjelder de fattigste utviklingslandenes muligheter til å bli bedre integrert i den globale økonomien og til å skape økonomisk vekst og velferd gjennom økt eksport, kan Norge yte et bidrag ved å legge til rette for økt import. Regjeringen, med utenriksministeren som hovedansvarlig, har med det formål foretatt en gjennomgang av den norske ordningen for tollpreferanser for utviklingsland (GSP-ordningen), og legger i St.prp. nr 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak frem forslag til forbedringer. Samtidig er det klart at tollfrihet ikke er nok. Regjeringen foretar derfor en styrking av det handelsrelaterte utviklingssamarbeidet på grunnlag av en egen handlingsplan, i samsvar med de fattigste landenes ønsker og krav bl.a. i WTO.
Ett av forslagene går ut på at det gis toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra 14 lavinntektsland i tillegg til de minst utviklede land som har slik adgang i dag. En slik forbedring av markedsadgangen vil bli fulgt opp med tiltak innenfor det handelsrelaterte utviklingssamarbeidet.
Gjennomgangen av tolltariffer og GSP-ordningen er foretatt og har resultert i konkrete forslag som nå fremmes for Stortinget. Vurdering av sammenheng i utviklingspolitikken vil bl.a. skje i Utviklingsutvalget som Regjeringen nedsatte i desember 2006, og som vil utarbeide en rapport (NOU) i løpet av våren 2008. Regjeringen vil deretter orientere Stortinget om denne rapporten på egnet måte."
Komiteen viser til følgende uttalelse fra utenrikskomiteen om oppfølgingen av vedtak nr. 501:
"Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2007-2008) at Regjeringen foreslår at GSP-ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang til det norske marked utvides til å gjelde alle lavinntektsland i henhold til gjeldende DAC-liste. En forutsetning er at land som omfattes har en befolkning under 75 millioner innbyggere. Dette innebærer at denne ”nulltollordningen” vil omfatte 14 lavinntektsland (som kommer i tillegg til MUL-landene), noe som styrker fattigdoms- og utviklingsaspektet ved den norske GSP-ordningen. Komiteen er enig i at dette bidrar til å styrke sammenhengen mellom norsk utviklings- og handelspolitikk. Komiteen finner dermed Regjeringens oppfølging tilstrekkelig."
Komiteen slutter seg til utenrikskomiteens vurdering.