Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud, leiaren Per Sandberg og Arne Sortevik, frå Høgre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Kristeleg Folkeparti, Jan Sahl, frå Senterpartiet, Ragnhild Aarflot Kalland, og frå Venstre, Inge Hallgeir Solli, viser til vedlagte fråsegn av 14. desember 2007 frå Samferdselsdepartementet ved statsråden i saka.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, deler ynsket frå forslagsstillarane om å ruste opp og modernisere norsk jernbane.

Fleirtalet vil vise til at Jernbaneverket har utbygging og vedlikehald av nasjonal jernbaneinfrastruktur som sine mest sentrale oppgåver. Det er difor viktig at Regjeringa vurderer om organiseringa og finansieringa i dag er optimal til å kunne ivareta desse sentrale oppgåvene.

Fleirtalet viser til at representantforslaget også tek opp behovet for ei betre samordning av eigedomsutvikling knytt til jernbanestasjonar og utvikling av kollektivknutepunkt.

Fleirtalet meiner det er et stort potensial for å styrkje jernbane og kollektivtransport gjennom betre samordning og utvikling av stasjons- og terminal­eigedommane, og vil be Regjeringa om å vurdere effektive verkemiddel og tiltak på dette området.

Fleirtalet rår Stortinget til at forslaget ikkje vert vedteke.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa har auka investeringane med meir enn 50 pst. sidan 2006. I den same perioden har Framstegspartiet føreslege betydelege kutt i løyingane til norsk jernbane.

Dette fleirtalet vil vise til brevet av 14. desember 2007 frå samferdselsministeren om at omfanget av eventuell lånefinansiering og prosjektfinansiering av jernbaneutbygging alltid må vurderast i dei årlege budsjetta sett i høve til forsvarleg finanspolitikk og prioriteringane elles i statsbudsjettet. Dette fleirtalet vil vise til omtala av lånefinansiering av samferdselsprosjekt i Gul bok for 2007.

Dette fleirtalet har merka seg at Regjeringa arbeider med problemstillingar når det gjeld betre samordning av eigedomsutvikling knytt til jernbanestasjonar og utvikling av kollektivknutepunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at Jernbaneverkets stamnettutredning fremlagt i oktober 2006, viser et behov for over 80 mrd. kroner for å oppnå en anbefalt standard på jernbanetilbudet fremover i tid, og konstaterer at det innenfor rimelig tid ikke vil være mulig å realisere viktige utbygginger på veiene mot stamnettutredningens mål.

Disse medlemmer viser spesielt til behovet for persontransport i tett befolkede områder, hvor omfattende dobbeltsporprosjekter er nødvendige å realiseres for å opprettholde jernbanens konkurransekraft og for å imøtekomme kravene fra pendlere og andre faste reisende. Det vises spesielt til InterCity-triangelet i Østlandsområdet og behovet for sammenhengende realisering av en dobbeltsporutbygging som har vært planlagt i flere tiår. Tilsvarende vises det til viktigheten av lange kryssingsspor på flere baner, som samlet vil bety dobling av kapasiteten for godstransport over lange avstander.

Disse medlemmer vil for ordens skyld understreke at det verken er ønskelig eller nødvendig at et statlig utbyggingsselskap for jernbane skal bygge infrastruktur i egen regi, Disse medlemmer vil for ordens skyld understreke det verken er ønskelig eller nødvendig at et statlig utbyggingsselskap for jernbane skal bygge infrastruktur i egen regi, men at ordningen kun er ment som et instrument for å sikre finansiering på en bedre måte enn med dagens ordning. Dagens ordning er jo blant annet slik at langsiktig investering i nasjonal infrastruktur årlig gjennom budsjettprosessen omkring statsbudsjettet konkurrerer mot kortsiktige utgiftsbevilgninger. Alle praktiske og formelle sider ved prosjektgjennomføring bør kunne gjennomføres i det alt vesentlige som i dag; også inklusiv bruk av OPS-modell om det skulle være ønskelig.

Disse medlemmer registrerer at samferdselsministeren overhodet ikke synes å ha registrert den store muligheten en slik modell gir for utbygging av store prosjekter - sammenhengende "korridorutbygging" innenfor norsk samferdsel. Nettopp slik kraftig fokus på store prosjekter - langt større enn de største prosjektene vi kjenner til pr. i dag, vil etter disse medlemmers syn åpne for større og tydeligere deltakelse i anbudsrundene fra de virkelig store internasjonale anleggsentreprenørene

Disse medlemmer vil også peke på jernbanedirektør Steinar Killis kraftige kritikk av dagens rammer, samt de rammene som Jernbaneverket er pålagt å legge til grunn for sine planforslag til Nasjonal transportplan. Dette er langt unna det fagetaten la til grunn i sine anbefalte rammer, og som det ikke er tatt hensyn til.

Disse medlemmer viser til de langsiktige faglige vurderinger som tidligere er gjort av fagetatene, og som er faglig grunnlag for etatenes innspill til forslag til NTP 2010-2019. Disse medlemmer mener at de faglige vurderinger med anbefalte økonomiske rammer for hhv. investering og vedlikehold, omgående bør legges frem for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II gjennomførte en historisk satsing på samferdsel, herunder jernbanen. Investeringsnivået var historisk høyt hvis man ser bort fra den helt ekstraordinære satsingen knyttet til Gardermobanen. Regjeringen Bondevik II var også opptatt av å bruke ressurser på en bedre måte, og at jernbanen skulle levere et produkt markedet etterspør.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II, blant annet ved omdannelsen av NSB Gods til CargoNet AS, sørget for at jernbanen fikk suksess både på persontransport og som godstransportør. Regjeringen Stoltenberg II har uheldigvis reversert utskillelse av de resterende oppgavene i produksjonsvirksomheten til Jernbaneverket, og stanset videre konkurranse om persontransport.

Disse medlemmer peker på at Regjeringen heller ikke har holdt løftene sine i forhold til nyinvesteringer, i det man i det tredje budsjettet i perioden ligger over 1 mrd. kroner etter, og at den positive trenden i jernbanens andel av person- og godstransport er utsatt som følge av sprengt kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de dokumenterte, utilstrekkelige rammer som stilles til disposisjon for investeringer i samferdselsinfrastruktur fra Regjeringen og stortingsflertallet. Disse medlemmer vil ut i fra dette prioritere investeringer i veinettet, som har det mest prekære behovet.

Disse medlemmer viser til at det er behov for både økte midler og økt forutsigbarhet i midlene som skal sikre utbyggingen av veinett og jernbaner, og videre til at Fremskrittspartiet ønsker opprettet et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner der årlig avkastning skal øremerkes infrastruktur. I tillegg til ordinære flerårige samferdselsbudsjetter som følger opp vedtatte planer, vil en slik fondsløsning sammen med egne nasjonale infrastrukturprogrammer, gi mulighet for et nødvendig løft innenfor vegbygging og jernbaneutbygging i Norge basert på statlig fullfinansiering.

Disse medlemmer viser til forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober 2006:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kroner. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer med 70 pst., jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk 25 pst. og bredbånd 5 pst."

Disse medlemmer peker på at Norge har et omfattende investeringsbehov for å kunne utnytte jernbanens sterke sider og potensial, store og økende overskudd på årlige statsbudsjett, og økende investering av nasjonal finansformue i utlandet.

Etter disse medlemmers syn understreker dette misforholdet det store behovet for nye grep mht. finansiering og organisering av investeringer i norsk samferdselsinfrastruktur.

Opprettelse av et statlig utbyggingsselskap for jernbane, etter modell av f.eks. Statnett, vil etter disse medlemmers syn gjøre det enklere å få gjennomført viktige endringer som kan sikre raskere utbygging. Et statlig utbyggingsselskap kan sikres forutsigbar, avklart langsiktig finansiering gjennom statlige lån uavhengig av årlige budsjetter. På denne måten kan en etter disse medlemmers syn, på en praktisk måte gjennomføre et skille mellom bruk av penger til investering med mange års varighet og virkning for økonomien og bruk av penger til forbruk innenfor rammen av et 12 måneders statsbudsjett basert på kontantprinsippet. Disse medlemmer viser til at det etter deres syn nettopp er mangel på skille mellom langsiktig investering og kortsiktig utgift som utgjør en av hovedhindringene for at norsk finansiell rikdom ikke brukes til realinvesteringer i infrastruktur i Norge. Disse medlemmer viser også til at bruk av statlige lån for å sikre avklart og langsiktig finansiering ved bygging av nasjonal infrastruktur er et kjent virkemiddel fra andre land, bl.a. vårt naboland Sverige. Disse medlemmer minner også om at utbygging av hhv. Gardermoen og Flytoget ble gjennomført med egne selskaper og egen finansiering for de to prosjektene.

Disse medlemmer har merket seg kommentarene til forslaget fra samferdselsministeren gitt i brev datert 14. desember 2007 til komiteen, der statsråden med flere ulike begrunnelser avviser forslaget. Etter disse medlemmers syn vil en ordning med langsiktige statlige lån på en god måte legge til rette for effektiv finansiering av samferdselsmessig infrastruktur gjennom avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering. Disse medlemmer vil hevde at dette vil forsterke økonomiens langsiktige vekstevne.

Ved en deltakelse av store internasjonale utbyggingsaktører vil etter disse medlemmers syn effektivt kunne bidra til å dempe den prisøkning som nå har rammet en rekke planlagte samferdselsprosjekter. Selv om mangel på virksom konkurranse og høy aktivitet i anleggsnæringen bare er én av flere grunner til slik prisøkning, er det likevel viktig å legge opp til investeringer i infrastruktur som på en bedre måte enn hittil kan trekke til seg store internasjonale utbyggingsaktører. Dette vil kunne gi både god priseffekt og gjennomføringseffekt.

Disse medlemmer mener at opprettelsen av et statlig jernbaneselskap ville være med på å løfte investeringene innenfor jernbanen opp til å sikre en miljøvennlig, effektiv og fremtidsrettet jernbane som er i stand til å møte fremtidens utfordringer på jernbanesektoren.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen organisere Jernbaneverket som et statlig selskap eller statsaksjeselskap for å legge forholdene til rette for en raskere og mer samfunnsøkonomisk utbygging og vedlikehold av et effektivt, sikkert og miljøvennlig jernbanenett i Norge, basert på dagens jernbanekonsept. Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at selskapet får langsiktige statlige lån med lav rente til sine prosjekter, og at selskapets utgifter til renter og avdrag for slike lån dekkes gjennom de årlige statsbudsjettene."

"Stortinget ber Regjeringen omgående legge frem egen sak til Stortinget med informasjon og vurdering av de faglig begrunnede innspill fra fagetatene knyttet til forslag til NTP 2010-2019 om anbefalt økonomisk ramme til hhv. investeringer og vedlikehold. Stortinget understreker at dette gjelder Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Kystverket."